Omsorgsrelasjoner i sykepleie i Tanzania

Sykepleieutøvelse i Tanzania og i Afrika generelt har blitt kritisert for å være preget av dårlig pasientbehandling. Forklaringer har vært knyttet til stort arbeidspress og manglende ressurser. Målet for denne studien var å utforske den lokale konstruksjonen av sykepleieomsorg gjennom intervju og observasjon av samhandlingen mellom sykepleiere og HIV-positive kvinner innenfor program for forebygging av mor-barn smitte gjennom svangerskap og amming.

Avhandlingen peker på at forskningslitteraturen har vurdert kvaliteten på sykepleieomsorg i afrikanske land uten tilstrekkelig empirisk grunnlag, og argumenterer for at sykepleieutøvelse og omsorgsrelasjoner må forstås i kontekst. Den diskuterer spenningen mellom retten til kunnskap og retten til å ta egne valg, og den praktiske virkeligheten der HIV-positive mødre har liten eller ingen tilgang på informasjon. Studien viser at sykepleierne er autoritære i sine formaninger til kvinnene om deres ammepraksis, og demonstrerer at utvetydige instrukser snarere enn valg er en forutsetning for tillit og opplevelse av omsorg i den lokale konteksten.

Studien viser videre hvordan sykepleiere beveger seg i et felt der kliniske oppgaver kombineres med et personlig engasjement i mødrenes liv, og beskriver hvordan omsorgsrelasjoner kontinuerlig blir dannet i grenselandet mellom den profesjonelle og private sfæren. Både autoritativ kommunikasjon og det skiftende landskapet mellom profesjonelt liv og privatliv bekrefter forventninger til god omsorg hos pasienter og sykepleiere. En problematisk side ved sykepleiernes personlige engasjement i pasientene er risikoen for konfidensialitetsbrudd.

Studien er basert på et lengre etnografisk feltarbeid blant sykepleiere og HIV-positive mødre ved to sykehus i rurale strøk i Tanzania. Avhandlingen understreker betydningen av å forstå forutsetninger for, innhold og kvalitet i sykepleieomsorg som forankret i sosial og kulturell kontekst, og etterspør flere kontekstualiserte studier av omsorgspraksis.

Personalia:

Bodil Bø Våga (f. 1975) er utdannet sykepleier fra Høgskolen i Bergen (1998) og har hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitetet i Bergen (2004). Hun har fra desember 2004 vært tilknyttet sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger, og har vært doktorgradsstudent ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er veiledet av professor Astrid Blystad, professor Karen Marie Moland, Dr. Bjørg Evjen Olsen og Dr. Sebalda C. Leshabari.