Nye muligheter for behandling av blodkreft

Akutt myelogen leukemi (AML) er en aggressiv blodkreft som skyldes ukontrollert vekst av umodne hvite blodceller. Disse hoper seg opp i benmargen og fortrenger og hemmer veksten av de normale blodcellene. Kreftbehandling med cellegift har mange uønskede bivirkninger, siden hele kroppen blir eksponert for giften, og ikke bare kreftcellene. I tillegg vil store deler av cellegiften bli tatt opp andre steder i kroppen, eller bli skilt ut før den får tid til å virke på kreftcellene, noe som fører til at behandlingen ofte blir lite effektiv. Behovet for nye medisiner og behandlingsmåter for AML og andre kreftsykdommer er stort. 

I sitt arbeid har Myhren undersøkt iodinin, en forbindelse fra en marin bakterie, som viste seg å være spesielt giftig for blodkreftceller. Videre forsøk tydet på at den var mindre giftig for vanlige celler sammenlignet med dagens cellegift. Iodinin kan ha potensiale som en ny type medisin mot blodkreft, men dens bruk i behandling hindres av at iodinin ikke lar seg enkelt løse i væske. En måte å endre egenskapene til slike stoffer er å innkapsle dem i nanobærere som f.eks. liposomer.

Videre har Myhren utviklet liposomer som inneholder en type cellegift som er vanlig i bruk mot blodkreft kombinert med en kjemisk substans som hemmer dannelsen av proteiner som  kreftcellene trenger for å forsvare seg mot cellegiften. Denne kombinasjonen førte til økt kreftcelledød, og var spesielt effektiv mot de mest aggressive blodkreftcellene. Liposomene ble i tillegg merket slik at de gjenkjenner blodkreftceller for å oppnå mer treffsikker behandling med færre bivirkninger.

Myhren sine funn viser lovende muligheter for å utvikle ny behandling mot akutt myelogen leukemi som er mildere mot normale organer.

Personalia:

Lene Elisabeth Myhren (f. 1982) kommer fra Stavanger. Hun har en mastergrad i cellebiologi fra Universitetet i Bergen i 2008. Doktorgraden er blitt utført ved Institutt for Biomedisin i perioden 2011-2015, med professorene Stein Ove Døskeland, Lars Herfindal og Bjørn Tore Gjertsen som veiledere. Arbeidet er finansiert av Kreftforeningen.