Senterets formål

Skal arven etter Grieg styrkes, kreves det økt innsats i fornyingsarbeidet, og det vil i praksis innebære ny forskning og kunnskapsutvikling innenfor ulike felt, fra komparativ kultur- og resepsjonshistorie til historisk framføringspraksis, og fra kritisk ny-fortolkning av primærkilder og analytiske nærlesninger til reviderte edisjoner av historiske utgaver. Samtidig venter uutforsket materiale i norske og utenlandske arkiver å bli tatt opp i lyset, som vil kreve fornyet forskningsinnsats i mange år framover. En sentral oppgave i denne sammenhengen er å skape en framtidsrettet infrastruktur basert på digitale ressurser og i tråd med den dynamiske kunnskapsutviklingen innenfor musikkforskningen.

Et viktig mål er videre å bidra til forskning rundt de mangfoldige tradisjoner i norsk musikkliv som gjorde seg gjeldende etter Grieg. Internasjonale strømninger ble tatt opp og forvandlet til et særegent tonespråk av komponistgenerasjonen som lenge sto i skyggen av Grieg, representert av fremtredende vestnorske komponister og musikere som Harald Sæverud, Geirr Tveitt og Fartein Valen. Disse representerer nyskapende og originale bidrag til utviklingen av den moderne norske musikken i det 20. århundret, som fortsatt i store deler er ukjent internasjonalt. Forskningen i og formidlingen av deres musikk er et sentralt oppdrag for Senter for Griegforskning: selv om deres kunstneriske produksjon er lokalt forankret, er musikken i sin karakter og kvalitet også av nasjonal og internasjonal betydning og verdi. 

Et viktig anliggende for Senteret er å styrke og fornye norsk musikkforskning gjennom ny rekruttering fra bachelor og master til doktorgradsnivå. Senteret har etablert utvekslingsavtaler med utenlandske forskningsinstitusjoner, inviterer jevnlig gjesteforskere og arrangerer konferanser, som bidrar til å skape et attraktivt internasjonalt miljø for unge forskertalenter ved Senteret og Universitetet i Bergen.