Unormal fostervekst & fostersirkulasjon blant premature barn

Barn født svært for tidlig har økt dødelighet og sykelighet i nyfødtperioden. Tilleggsrisk ved liten fostertilvekst er usikker.
Svangerskapsforgiftning som har blitt truende for fosteret kan foreligge ved en svangerskapslengde der fosteret kan overleve, men vil være truet av umodenhet om det forløses. Dopplerbaserte mål på fostersirkulasjon i navlearterie, midtre hjernearterie og ductus venosus (DV) brukes i økende grad ved den ofte vanskelige fastsettelsen av beste forløsningstidspunkt.

Hensikt med studien:

1. Undersøke om ekstremt premature barn med lav vekst under graviditet har økt dødelighet og sykelighet i nyfødtperioden i forhold til de med normal tilvekst.
2. Undersøke betydningen av unormal fostersirkulasjon for dødelighet, sykelighet i nyfødtperioden og senere utvikling hos premature barn som vokste lite under graviditet el. der mor hadde svangerskapsforgiftning.

Spm 1) ble belyst ved undersøkelse av levende fødte barn i Norge i 1999-2000 med svangerskapslengde <28 uker. Lav tilvekst var assosiert med økt dødelighet, økt risiko for lungesykdom og nekrotiserende enterokolitt (NEK) i nyfødtperioden.

Spm 2) ble belyst ved undersøkelse av levende fødte barn med lav fostertilvekst el. svangerskapsforgiftning hos mor. Målgruppene var barn født i Norge i 1999-2000 med svangerskapslengde <28 uker el. fødselsvekt <1000 g, og barn født i Hordaland i 2003-2007 med svangerskapslengde <34 uker. I den nasjonale studien var nedsatt fostersirkulasjon i navlearterien assosiert med økt risiko for hjerneblødning i nyfødtperioden. I Hordalandsstudien var nedsatt fostersirkulasjon i navlearterien assosiert med økt risiko for NEK og sepsis i nyfødtperioden. Endret sirkulasjon i midtre hjernearterie var ikke assosiert med utfall. Unormal sirkulasjon i DV var assosiert med sepsis, men i kombinasjon med unormal sirkulasjon i navlearterien.
Funnene bidrar til økt forståelse av risiko knyttet til fostertilvekst og fostersirkulasjon.

Personalia:

Siw Helen W. Eger avla sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Bergen. Forskningsarbeidet utgår fra Institutt for Klinisk medisin, Universitetet i Bergen, med professor Kristian Sommerfelt som hovedveileder, og professor Torvid Kiserud og professor Trond Markestad som biveiledere.