Arvelige forstyrrelser i fosfatomsetningen

Hereditær hypofosfatemi (HH) er en gruppe arvelige tilstander hvor kroppen skiller ut for mye fosfat i urinen. Tilstandene skyldes mutasjoner i ulike gener, men felles for de fleste tilstandene er at det leder til overproduksjon av skjeletthormonet FGF23 (fibroblast vekstfaktor 23). Mutasjoner i PHEX-genet er den vanligste mekanismen og fører til X-bundet hypofosfatemisk rakitt (XLHR). Fosfat er nødvendig for normal mineralisering av skjelettet, og uten behandling vil de fleste barn med disse tilstandene få rakitt og bli kortvokste. Behandling er tilskudd av fosfat og vitamin D, men både over- og underbehandling kan medføre komplikasjoner.

Arvelig hyperfosfatemi, fører til for lite FGF23 og for liten fosfatutskillelse i urinen. Hyperfosfatemisk tumoral kalsinose (HFTC) og hyperfosfatemi hyperostose syndrom (HHS) kjennetegnes av unormale bløtvevsforkalkninger.

Gjennom studien har Rafaelsen kartlagt forekomsten av HH hos barn i Norge og undersøkt de kliniske manifestasjonene av sykdommen og av behandlingskomplikasjoner. Genetiske analyser er benyttet til å studere årsaker og nye genetiske mekanismer til hypo- og hyperfosfatemi i norske familier.

Avhandlingen er den første som beskriver et komplett nasjonalt materiale for XLHR hos barn. Forekomsten av XLHR er 1 av 60.000 norske barn, noe mindre enn hva som er blitt rapportert tidligere. Ved XLHR ser det ut til at gutter oftere enn jenter har forstyrret mineralisering av skjelett og tenner. Riktig behandling kan delvis korrigere rakitt, feilstillinger og lengdevekst, men gir også økt risiko for lavgradig kalkutfelling i nyrene.
Vi har funnet en sammenheng mellom FGF23-betinget hypofosfatemi og mutasjon i genet FAM20C. De affiserte hadde ikke rakitt eller veksthemning, men forkalkninger i hjernen.
Avhandlingen beskriver også arvelig hyperfosfatemi med HFTC og HHS i samme familie. Dette støtter teorien om at HFTC og HHS er to presentasjonsformer for FGF23-relaterte arvelige hyperfosfatemier.

Personalia

Silje Hjorth Rafaelsen (1979) avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 2005. Hun har tidligere arbeidet ved Barneklinikken på Haukeland Universitetssykehus og som fastlege på Voss. Hun arbeider nå som lege i spesialisering ved Medisinsk avdeling, Voss sjukehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder er prof. Robert Bjerknes, og biveiledere er prof. Helge Ræder og prof. Stefan Johansson.