Variabelt polart klima siden istiden

Ved å undersøke avsetninger i innsjøer, har Willem Van der Bilt nye resultat som utvider vår kunnskap om hvordan det polare klimaet i fortiden.

Van der Bilts funn viser at isbreene på Svalbard har vært ekstremt dynamiske siden slutten av den forrige istiden, noe som utfordrer eksisterende syn. Hans funn viser at isbreene mye tidligere enn forventet når sin største utbredelse etter istiden. I stedet for å nå sin største utbredelse under den lille istiden på 1800-tallet, kom dette punktet mye tidligere, for rundt 9500 år siden. I følge van der Bilt er dette noe som går mot det eksisterende synet på at denne perioden var spesielt varm. Van der Bilt har utviklet et 10.000 år langt datasett som indikerer at isbreene på Svalbard har vært mindre enn i dag, og noen ganger har smeltet helt bort. 

Ved å bruke temperatursensitive biomarkører av fettstoff, har van der Bilt rekonstruert sommertemperaturer på Svalbard de siste 10.000 årene. En rekonstruksjon av isbreer  gir viktig ny kunnskap, men løser ikke klimapuslespillet. Man vet for eksempel ikke om isbreenes vekst og avsmeltning var drevet av temperaturendringer, eller endringer i nedbør. Van der Bilts avhandling viser en tidlig og intens oppvarming etter istiden, fulgt av to markante avkjølende steg. Sammenlignet med andre regionale data, viser at disse hendelsene trolig hadde sin årsak i raske endringer i sjøisdekket, og de kan representere klimatiske vendepunkt.

I forskningen er det en pågående debatt om koblinger og kontraster mellom klima i Arktis og Antarktis, om klima reagerer sammenfallende eller motsatt mellom disse to polene. Van der Bilts funn fra isbreene på det subantarktiske Sør-Georgia indikerer at det er et sammenfall, der breene på begge poler begynner isveksten under den lille istid samtidig. Likevel er det også skarpe kontraster mellom de undersøkte breene ved begge poler, utbredelsen av den lille istiden var for eksempel mye mindre i sør enn i nord.

Personalia

Willem van der Bilt er født i Nederland ( 1985) og tok sin mastergrad i biogeologi ved Universitetet i Utrecht, med masteroppgave fra kvartærgeologi på Svalbard, ved UNIS. Før han begynte på sin doktorgradsavhandling i 2013, arbeidet han som forsker ved det Nederlandske miljødirektoratet. Hans avhandling var hovedsakelig gjennomført ved den kvartærgeologiske forskergruppen ved UiB og Bjerknessenteret og ved Lamont-Doherty Earth Observatory ved Columbia University i New York.