The right of the state to exercise authority through military force internally on Norwegian territory – The relation to section 99, subsection 2, of the Constitution (research project)

Prosjektets overordnede problemstilling er å klarlegge de rettslige rammene for statens ad-gang til bruk av militær makt ved myndighetsutøvelse internt på eget territorium både direkte, i kraft av et militært primæransvar, og indirekte, som bistandsressurs for politiet. Tematisk  har prosjektet et bredt rettslig nedslagsfelt med hovedfokus på makteksekutørrollen i samfunnet og inngår dermed som et delprosjekt i prosjektet «Strafferettssystemets funksjonalitet».

Prosjektets hovedtema tar utgangspunkt i statens territorielle maktmonopol. Den territorielle suvereniteten har en ytre og et indre komponent. Den første angår vernet om rikets ytre sikkerhet mot territorielle krenkelser og press fra eksternt hold med folkeretten som rettsgrunn-lag for håndhevelsen. Den andre komponenten gjelder beskyttelsen av rikets indre sikkerhet, myndighetsutøvelsen internt på territoriet, med nasjonal rett som det primære rettsgrunnlaget. Hos oss har den ytre suvereniteten tradisjonelt vært et militært anliggende, mens sikkerheten innenfor rikets grenser har sortert under politiet. Denne ansvarsdelingen kan ses som under-forstått i Grl. § 99 andre ledd, som bestemmer at bruk av militær makt mot statens borgere må være forankret i lov, med mindre det foreligger opprør i form av omfattende indre uroligheter.

I de senere årene har spørsmålet om adgangen til bruk av militær makt innenfor landets gren-ser kommet i fokus ved flere anledninger, og da først og fremst knyttet bruk av militære ressurser som bistand til politiet i spesielle situasjoner der etatens egne ressurser ikke har strukket til.  I dag utfordres reguleringen i Grl. § 99 andre ledd og ansvarsdelingen mellom forsvar og politi av at vi konfronteres med et vesentlig mer uforutsigbart trusselbilde enn tidligere, med et økende innslag av terror. Den 22. juli 2011 rammet terroren også Norge. Terrorhandlinger er både politisk og rettslig blitt kategorisert som en alvorlig form for kriminalitet, som politiet skal ha ansvar for å håndtere. Terroranslag skaper kriser, som vil befinne seg på en glideskala med den sikkerhetspolitiske krisen ytterpunkt. I så tilfelle vil fundamentale nasjonale sikkerhetsinteresser som statsapparatets funksjonsdyktighet, den politiske orden eller den økonomiske stabiliteten være slik rammet eller truet innenfra at statens suverenitet kan stå på spill. Alt etter forholdene kan det da være grunnlag for å aktivisere forsvarets direkte ansvar for å sikre landets selvstendighet og håndheve rikets grunnleggende suverenitet.

Prosjektet vil bli konsentrert om tre underliggende problemstillinger, som alle har Grl. § 99 andre ledd og eventuell folkerettslig regulering som ramme. Den første går ut på å klarlegge politiets og militærets formelle ansvar og rolle ved opprettholdelse av indre lovlydighet, orden og sikkerhet både under normale forhold og i ekstraordinære situasjoner. Den andre sikter mot å avklare de rettslige vilkårene for å kunne benytte militære ressurser ved myndighetsutøvelse som ledd i håndhevelse av «rikets» indre suverenitet.  Den tredje refererer seg til en analyse av om det regelverk som hjemler eller forutsetter intern militær myndighetsutøvelse er i samsvar med både nasjonale konstitusjonelle rammer og internasjonalt rettslig rammeverk.