Manglende sikkerhetsnett for unge med høyere utdannelse

Den norske velferdsstaten bruker årlig milliarder av kroner på velferdsytelser som foreldrepenger og arbeidsledighetsstønad. En forutsetning for å motta slike ytelser er at man har opptjente rettigheter via tilknytning til arbeidslivet.  Ved kritiske livshendelser som barnefødsel, arbeidsledighet og skilsmisse, øker risikoen for å motta sosialhjelp. Funnene i undersøkelsen til Lorentzen m.fl. viser at det ikke nødvendigvis er klassebetinget eller knyttet til utdanningsnivå hvem som har størst risiko når det gjelder å måtte motta sosialhjelp i faser av livet. Sosialstønaden er en betraktelig lavere økonomisk ytelse enn arbeidsledighetsstønad og foreldrepenger, men nyutdannede og unge studenter med middelklassetilhørighet og økonomisk gunstig bakgrunn har likevel større risiko for å måtte motta en slik type ytelse framfor unge med arbeiderklassetilhørighet. Årsaken til dette er at studenter som mangler tilknytning til lønnsarbeid forut for en livskrise, også mangler rettigheter til mer økonomisk gunstige ytelser på grunn av utdanningssituasjonen de er i. Funnene er overraskende, fordi det å motta økonomisk sosialhjelp vanligvis er knyttet til lav sosioøkonomisk status og arbeiderklassetilhørighet. Studenter og høyt utdannede unge som opplever en livskrise fanges ikke opp i den generøse norske velferdsstaten, noe som avspeiles i funnene Lorentzen m.fl gjør. Klassetilhørighet og sosioøkonomisk bakgrunn blir dermed mindre betydningsfull i forhold til fattigdomsrisiko. Les hele intervjuet på:

 http://sciencenordic.com/young-college-grads-fall-through-safety-net .