Dannelsesemnene gir oversikt

Hvorfor valgte du å ta dannelsesemner ved SVT?

Høsten 2013 var jeg blitt jusstudent og grunnlovsjubileet var bare noen måneder unna. Hvilket forhold hadde jeg som norsk statsborger til de sakrosankte paragrafer, hvordan skulle vi i dag forstå og forklare motivene som var forsøkt ivaretatt i vårt viktigste, rettslige dokument? Temaet skulle være utgangspunktet for en videre drøfting av frihet, i ett av to dannelsesemner som ble tilbydd ved UiB denne høsten.

Bunadene, flaggborgene og korpsa på grunnlovsdagen framstår ikke som truende eller farlige, fordi den altoppslukende estetikken er så iøynefallende spektakulær at vi hver 17. mai blir tvunget til å tenke over om all denne viraken virkelig kan være heldig. Lignende tankeetapper var det at deltakerne i dannelsesemnet om Grunnloven måtte forsere. Historie, rettsvitenskap, statsvitenskap og filosofi skulle åpne for tverrfaglig diskusjon om hvilken rolle Grunnloven kunne og burde ha.

Grunnlovsjubileet åpna for bejubla solskinnsfortellinger og nasjonal selvforherligelse, men ikke uten at enkelte også satte seg til å skrive og tenke over hva landet var gått igjennom de siste 200 åra. Denne diskusjonen blir ikke påtvunget oss borgere, men er nødvendig, og viser hvorfor breie dannelsesemner trengs: Den demokratiske infrastrukturen forutsetter våkne og prinsipielt tenkende samfunnsborgere.
 
Hva skiller dannelsesemnene fra andre emner du har tatt ved UiB?

Eksistensen av Det juridiske fakultetet er alene grunn nok til å etterstrebe tverrfaglighet. Studentene som holder fort på Dragefjellet er væpna til tennene med lovbøker, designerklær, fakultetsinterne klubber og utesteder. Med sin fysiske avstand til fakulteta på Nygårdshøyden kan fem år i dette minikosmoset komme til å tre inn i stedet for virkeligheten, og fylle det med så meget juss at alle andre perspektiver fordunster, som dugg for sola. 

Uten innspill fra andre studenter legges grunnlaget for indre og ytre ensretting av skrankeadvokater og dommerfullmektige, som derfor med letthet kan finne løsninger på slike spørsmål som representanter for andre studieretninger ser at krever nøye gjennomtenking. Sånne forenklinger av virkeligheten er ikke forbeholdt juristene, men blir fullt ut delt av dem som mener å finne fullstendige svar, på alt og om alle, innenfor sitt eget fagfelt.
 
Hvilket utbytte har du hatt av emnene?

Dannelsesemnet inneholdt studenter, pensum og forelesere fra forskjellige fagdisipliner. Den tverrfaglige tilnærminga gav studentene mulighet til å påpeke blindflekker i hverandres teorier, og mulighet til å supplere med egne innsikter. Dette gav opphav til uenighet, som igjen avfødte diskusjon. Viktigere enn å komme til bunns i de spørsmåla vi diskuterte, var det at diskusjonene fikk fram at virkeligheten faktisk kan framstilles på mange måter, og sees fra flere sider. Igjen fikk vi demonstrert hvor rett John Stuart Mill hadde i sitt forsvar for ytringsfrihet og demokrati. Meningsutvekslinger som disse er simpelthen uunnværlige.
 
Hvorfor skal andre studenter velge dannelsesemner?

Tida på universitet kan bli full av rutiner: Like forelesninger, på samme fakultet, med de samme morgentrøtte, maskaramalte ansikta. Dannelsesemna bryter denne rutinen. Som avslutning på emnet så vi Beethovens eneste opera, «Fidelio». Det er noe oppløftende og forfriskende ved at også de tilsatte ved universitetet finner inspirasjon i slike nødvendige unødvendigheter. Dannelsesemna gir oversikt, nye bekjentskaper og nye måter å lære på.