Forskningsprosjekter

En studie av mekanismene i politiske intervju på norsk TV og radio

Prosjektet undersøker samspillet mellom journalistenes spørsmålsstrategier og politikernes svar- og unnvikelsesstrategier i politiske intervjuer og debatter i land med flerpartisystemer. Gjennom samtaleanalyse og retorisk analyse av politiske intervjuer og debatter i radio og fjernsyn i tidsrommet 2009-2020 kartlegger prosjektet journalistenes spørsmålsstrategier, politikernes svar- og unnvikelsesstrategier og undersøker hvordan forskjellige typer spørsmål fra journalistene inviterer til og avføder forskjellig strategisk manøvrering fra politikerne. Mens en rekke tidligere studier har studert journalistenes spørsmålsstrategier og politikernes retoriske strategier i politisk debatt, foreligger det få studier som undersøker samspillet mellom journalister og politikere i debatt- og intervjusituasjoner systematisk. Prosjektet «Politikernes svar- og unnvikelsesstrategier. En studie av mekanismene i politiske intervju på norsk TV og radio» bøter på denne mangelen ved å studere journalistenes spørsmål og politikernes svar i sammenheng.

Prosjektet gjør dette gjennom tre overordnede problemstillinger:

(a) Hvilke typer svar- og unnvikelsesstrategier bruker politikere i intervju- og debattsituasjoner?

(b) Hva er bestemmende for når forskjellige svar- og unnvikelsesstrategier blir benyttet?

(c) Hvilken innvirkning har de journalistiske spørsmålenes formuleringer (grad av pågåenhet, presupposisjoner, oppfølgning m.m.) på politikernes bruk av forskjellige svar- og unnvikelsesstrategier?

Målet er å gi oss en bedre forståelse av de retoriske og interaksjonelle mekanismene som er i spill i politiske intervjuer og debatter. Slik bidrar prosjektet med innsikter som vil kunne sette journalister bedre i stand til å utføre sin rolle som utspørrere på vegne av folket. Helt konkret bidrar forskningen med utfyllende kategorisering og beskrivelse av spørsmåls- og svarstrategier i politiske intervjuer, som vil ha nytte for de som planlegger og gjennomfører intervjuer i radio og TV. Prosjektet vil også ha relevans for politikere som blir jevnlig blir intervjuet i mediene. Det er gode grunner til å anta at økt kildeprofesjonalisering blant politikere ikke skyldes manglende respekt for journalistenes rolle eller medienes kritiske funksjon. Målet med prosjektet er heller ikke hovedsakelig å kritisere politikerne som intervjues, men å kaste lys over de forskjellige retoriske strategiene som benyttes og hvordan de tidvis kan forstyrre medienes og politikernes felles målsetning om å kritisk belyse politikken.

Prosjektet er finansert av Rådet for anvendt medieforskning og gjennomføres av Jens E. Kjeldsen og Ida V. Andersen (UiB) og Eirik Vatnøy (UiO).

Hvordan styrke metoderefleksjonen og den kritiske tenkningen i forbindelse med retorikk-, medborgerskap- og demokratiundervisningen i videregående skole?

Prosjektet styrker lærernes kompetanse innen kritisk retorisk tenkning og bruk av vitenskapelig metode i samfunnskunnskap, norsk, mediekunnskap og religion. Prosjektet vil styrke lærernes kompetanse og kunnskaper ved å gi dem: 1) teoretiskinnsikt i kritisk metode og retorikk som kritisk tenkning om samfunnet, 2) praktisk erfaring med utvikling av undervisningsopplegg innen retoriskkommunikasjon, medborgerskap og demokrati, 3) vitenskapelig innsikt i og erfaring med evaluering av undervisningsoppleggene. Målene er basert på at dette er en utlysning som skal gi kompetanseutvikling forlærere i videregående skole. Det er også et mål å utvikle forskningsbasertkunnskap. Dette gjøres i et tett samarbeid mellom Vestland fylkeskommune, Ta ordet!-gruppen ved Universitetet i Bergen og de deltakende samarbeidsskolene.

Ida Vikøren Andersen, postdoktor på NFR-prosjektet:

“Living with climate change: motivation and action for lifestyle change” (CLIMLIFE)

Her undersøker jeg hvordan ungdommer og unge voksne håndterer klima- og miljøspørsmål retorisk – i hverdagen, gjennom aktivisme og ved å delta i offentlig debatt. Jeg studerer argumenter for (og mot) å gjøre klimavennlige valg i hverdagen, motivasjoner for og erfaringer med klima- og miljøaktivisme, og muligheter og utfordringer knyttet til å delta i den offentlige samtale om klimaendringene.

Jeg er særlig interessert i å belyse hvordan de unge får sine holdninger i klimasaken, hva som skjer når de endrer sine holdninger og hvordan de resonnerer når de gjør valg i hverdagen som strider mot deres kunnskap og holdninger. Videre er jeg interessert i de unges retoriske handlekraft i klimasaken og klimaendringene som et spørsmål om rettferdig fordeling av ansvar – mellom rik og fattig, ung og gammel, by og land, individet og systemet.

Prosjektet kombinerer retoriske analyser av offentlige ytringer skrevet eller fremført av ungdom og unge voksne (debattinnlegg i avisene, taler fremført på skolestreikene og sosiale medier-innlegg), survey- og fokusgruppeintervjuer og retoriske resepsjonsstudier som undersøker hvordan ungdom og unge voksne responderer på ulike former for kommunikasjon i klimadebatten.

How do pictures argue and function rhetorically?

The fields of rhetoric and argumentation have been dominated by the verbal for more than 2000 years. However, since communication has grown increasingly visual and multi-modal, research in rhetoric and argumentation needs to address such forms of expression. This project examines visual rhetoric and argumentation in three ways:

1. An examination of the rhetorical potentials of pictures: I suggest that pictures has at least four rhetorical potentials that makes them different from other semiotic systems: 1) the potential to create presence (evidentia); 2) their potential for realism and indexical documentation; 3) their potential for immediacy in perception; and finally 4) their potential for semantic condensation, meaning the concentrating and condensing of several ideas, thoughts or content into one decisive moment.

2. An examination of visual and pictorial argumentation: Semantic condensation can be both emotional (evoking emotions) and rational (evoking arguments and reasoning). Pictures, I suggest, have the potential to argue primarily by means of such condensation. They offer a rhetorical enthymematic process in which something is condensed or omitted, and, as a consequence, it is up to the spectator to provide the unspoken premises. Rational condensation in pictures, then, is the visual counterpart of verbal argumentation.

3. Case studies of visual rhetoric and argumentation: The rhetorical qualities of pictures and their potential for creating visual argumentation are developed theoretically. Through case studies of visual argumentation, the theoretical considerations are analytically examined and further developed.

What are the rhetorical consequences of using PowerPoint?

This project aims at developing our understanding of the ubiquitous use of presentation tools such as PowerPoint and Keynote in university teaching and presentations. The main aim is to identify and describe the pedagogical and rhetorical consequences that the employment of digital presentation tools has for teaching, lecturing and presenting.In order to identify and describe the pedagogical and rhetorical consequences of the employment of digital presentation tools for teaching, lecturing and presenting. The project:

- reviews the existing research on the subject of digital presentation tools and provide an overview of the field and research results.- performs a survey in order to establish the extent, context and character of the use of presentations tools, and chart the attitudes which lecturers and students hold towards this technology.- examines empirically how presentation tools are actually used in lectures and characterize what kinds of interactions occur and which forms of pedagogy and rhetoric is performed.

The project is a collaboration between Jens E. Kjeldsen, Frode Guribye, and Arild Raaheim.

Ingeborg Hedda Paulsen, Ph.D. kandidat, Høgskulen i Volda:

Retorisk bearbeiding - Offentlige følelser og psykisk helse

Prosjektet er en studie som vil skaffe innsikt i hvordan vi opplever medietekster og offentlig debatt preget av sterk, emosjonell og erfaringsbasert argumentasjon. Prosjektet vil skaffe ny kunnskap om følelsenes funksjon i offentligheten, gjennom å analysere den retoriske bearbeidingen av mediefortellinger om psykisk helse. Studien vil slik gi ny empirisk innsikt i hvordan vi bruker helseinformasjon i en tid hvor tradisjonelle helsefaglige autoriteter blir utfordret, og enkeltindivider i større grad enn tidligere blir sett på som forvaltere og ansvarlige for egen helse. 

Studiet er tredelt, og designet for å forstå 1) hvilke dominerende fortellinger som presenteres om psykisk helse i mediene, 2) hvordan individer fortolker og møter slike tekster, og til slutt 3) hva slags retoriske bearbeidinger mennesker gjør i sosiale grupper i møte med disse tekstene. Hensikten er å studere samfunnets samtale med seg selv om psykisk helse, og vil gi verdifull innsikt i hvordan vi som samfunn forholder oss til en av nåtidens største helseutfordring. 

Håvard Kiberg:

Musical turbulence: Strategy, politics and communication among conflicting stakeholders in the music industry

Prosjektet er en studie som undersøker hvordan ulike kultur- og musikkpolitiske interessenter kommuniserer strategisk for å skaffe seg kulturell, økonomisk og politisk innflytelse i musikkbransjen. Prosjektet har et særlig fokus på musikkorganisasjoner og fagforeningers arbeid under koronapandemien og hvordan lokal kulturpolitikk forankres i en globalisert og plattformsentrert bransje.

Kibergs hovedinteresser sirkulerer rundt musikkbransje, streaming og kulturpolitikk. Dette innebærer en særlig interesse for hvordan økonomi og synlighet gjør seg gjeldende gjennom algoritmisk strukturerte distribusjonsplattformer for musikk.

Trygve Svensson: Retorikk og konflikt

Hva kan Ludvig Holberg lære oss om retorikk og konfliktløsning?

Holbergs bestselgende Introduksjon til Naturens og Folke-Rettens Kundskab (1716) var skoledannende for juridisk tenkning i Danmark-Norge. I Holberg møtes antikke klassikere med opplysningstidens stridstema. Skriftene er gjennomsyret av spørsmål om krig, likestilling, religionsfrihet og demokrati, med eneveldet som historisk kontekst. Som Stephen Greenblatt har skrevet om Shakespeare, forholdt også Holbergs seg til tidens forhandlinger om hvordan samfunnet skulle styres.   Prosjektet retter seg mot Holbergs sakprosa, og hele hans rikholdige tekstmateriale. Naturens og Folke-Rettens Kundskab og Moralske Tanker står som to referansepunkter i den tidlige og sene delen av forfatterskapet. Å sette klare skiller mellom sakprosaforfatteren og dikteren er imidlertid vanskelig. Derfor er også Niels Klims Reise, som står i et særskilt nært forhold til sakprosaen, et utgangspunkt.

Eirik Vatnøy: Sosiale medier som retorisk arena

Hvordan bruker politikere og partier sosiale medier i valgkamper?

Med den eksplosjonsartede utviklingen i digitale medier de seneste årene har arenaene for politisk kommunikasjon utvidet seg kraftig. Selv om deres betydning enda ikke kan sammenlignes med de konvensjonelle mediene, er sosiale medier også stadig viktigere innenfor norsk politikk. Det snakkes med begeistring om de sosiale medienes demokratiske potensial som møtearena for politikere og velgere, men også med bekymring for intimiseringen, fragmenteringen og mangelen på redaksjonell kontroll.Prosjektet kombinerer innsikter fra politisk retorikk og digital retorikk.  Retorikkens flere tusen år lange fagtradisjon gir tidløse innsikter i hvordan mennesker påvirker hverandre gjennom kommunikasjon. Selv om mediene er nye, kan mekanismene som endrer holdninger og meninger langt på vei forstås på samme måte.

Erik Knudsen: Politisk kommunikasjon, framing og oppfatning

Hva er sammenhengen mellom pressedekning av NAV og folks oppfatning av etaten?

Gjennom blant annet eksperimenter, meningsmålinger og forskningsintervjuer har man funnet sterke indikatorer på at fremstillingen, eller vinklingen, av et budskap, en organisasjon eller person kan være utslagsgivende for hvordan mottakere tolker budskapet, samt deres inntrykk av organisasjonen eller personen.NAV, en etat og reform som har skapt overskrifter, blitt utskjelt og fått sitt eget verb, er i dette prosjektet utgangspunktet for å studere vinklingens makt. Her undersøker jeg NAV som strategisk kommunikator, pressedekningen av NAV samt sammenhengen mellom pressedekningen og folks oppfatning av etaten. Hvordan ønsker etaten selv å fremstå, er det egentlig slik at NAV-omtalen har vært så negativ og kan dette knyttes til folks oppfatning av etaten?Prosjektet bygger på teorier innen politisk kommunikasjon knyttet til vinkling (framing) av budskap, innvirkning av negativ og positiv omtale, samt journalistiske grep som bruk av enkelthistorier fremfor statistikk.

Magnus Hoem Iversen: Politisk reklame i Norge

Hvordan skapes, mottas og oppfattes politisk reklame i Norge?

Bruken av politisk reklame øker i popularitet hos samtlige norske partier. Dette gjeder reklame på radio, i avis, på kino, og ikke minst på Internett – spesielt eksemplifisert gjennom «Taxi Stoltenberg» i 2013. Maktforholdet mellom politiske partier, den frie presse og borgere er i endring. Politisk direktekommunikasjon mellom partier og velgere er i ferd med å bli en viktigere brikke i norske demokratiske prosesser.

Jeg undersøker hvordan norske politiske reklamefilmer kan belyse disse prosessene. Formålet er å undersøke hele kommunikasjonskjeden, med spesiell vekt på bruk av visuell og emosjonell argumentasjon, både i produksjon, i selve reklamebudskapene og i forhandling hos konkrete velgere.

Rhetorical Reception

Exploring the role of the real rhetorical audience

The first audience analysis must have been Aristotle’s description of the various types of human character in the Rhetoric. However, in general rhetorical studies of audiences are rare. With a few exceptions most rhetorical studies are speaker- or text focused.

When rhetoricians actually discuss the audience, they are mostly concerned with the audience as theoretical or textual constructions. They examine the universal audience (C. Perelman), the second persona (E. Black), the audience constituted by the text (M. Charland, M.C. McGee), the ignored or alienated audience (P. Wander), or they theorize about the audience’s cognitive processing of messages (W. Benoit/M.J. Smythe).

Only very rarely, and in very limited way, does rhetorical research study the actual audience reception of rhetoric. However, in our time new media and new forms of communication makes it harder to distinguish between speaker and audience.

The active involvement of users and audiences is more important than ever before. Therefore, the rhetoric group at the department of Information Science and media studies have established a pre-project dealing with rhetoric and reception and the real rhetorical audience.

We believe that rhetorical research should reconsider the understanding, conceptualization and examination of the rhetorical audience. From mostly understanding audience as a theoretical construction that are examined textually and speculatively, we should give more attention to empirical explorations of actual audiences and users.

Retorikkeksperter i skandinavisk dagspresse

Hvordan brukes eksperter på retorikk i pressen?

Forskere og andre eksperter har fått en stadig større plass i skandinaviske medier de siste tiårene, og ekspertene trekkes oftere inn for å kommentere dagsaktuelle nyhetssaker og sjeldnere for å formidle fagkunnskap eller forskningsresultater.

Prosjektet undersøker hvilken rolle retorikkeksperter har fått i skandinavisk dagspresse, med utgangspunkt i en analyse av 517 avisartikler fra 18 papirbaserte aviser i perioden 2001–2010. Sentrale spørsmål er hvem retorikkekspertene er, hvor ofte de uttaler seg, hvilke temaer de uttaler seg om, og hvorvidt de formidler egne forskningsresultater eller kommenterer aktuelle nyhetssaker.

Et hovedfunn så langt er at bruken av retorikkeksperter i dagspressen er økende, og at denne typen eksperter først og fremst hentes inn for å kommentere taler og debatter fra politikkens verden. Analyser viser også at retorikkeksperter fra det private konsulentmarkedet ofte opptrer i svenske aviser, mens de danske og norske avisene i all hovedsak henter sine retorikkeksperter fra akademia.

Prosjektet er et samarbeid mellom Jens E. Kjeldsen (UiB) og Jonas Bakken (UiO)