Linda Gröning svarer: De nye reglene om skyldevne

Hvilke endringer medfører de nye reglene?

De nye reglene innebærer endringer på flere punkt og kan illustreres slik i korte trekk: 

• Overskriften for § 20 «Skyldevne» er ny, og erstatter den tidligere «utilregnelighet»
• Vilkåret psykotisk er avskaffet - Det tidligere vilkåret erstattes av vilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» som i tillegg til de tilstander som tidligere falt under vilkåret psykotisk nå også kan omfatte andre like alvorlige tilstander
• Vilkåret psykisk utviklingshemning i høy grad er endret - Den veiledende IQ-grensen er hevet fra 55 til 60 og lavere.  
• En ny struktur for vurdering av utilregnelighet for de over den kriminelle lavalder.

Til forskjell fra tidligere angir bestemmelsen i andre ledd både grunnvilkår (tilstandene i bokstav a-c) og et tilleggsvilkår om at gjerningspersonen må være «utilregnelig på grunn» av tilstanden. I tillegg angis i tredje ledd at det i utilregnelighetsvurderingen skal legges vekt på «graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne». Strukturen gir dermed et betydelig større rom for rettslig skjønn sammenlignet med tidligere. 

• Regelen om rus og utilregnelighet, jf. § 20 fjerde ledd er endret. 

Reglen om utilregnelig som følge av selvforskyldt rus videreføres dra tidligere, men med et noe større rom for ansvarsfrihet i rustilfellene.  Ordlyden i regelen er imidlertid endret for å klargjøre at unntaket for rus gjelder i alle tilfeller der gjerningspersonen er forbigående utilregnelig på grunn av rusen. I tillegg gir regelen nå en snever adgang til frifinnelse også i rustilfellene når «særlige grunner» tilsier det. 

Paragraf 20 fjerde ledd andre punktum inneholder en helt ny regel som åpner for straff i tilfeller av «selvforskyldt utilregnelighet» når «særlige grunner» tilsier det.  Vurderingstemaet etter denne bestemmelsen er altså ikke om rusen er selvforskyldt, men om utilregnelighetstilstanden er det. Bestemmelsen tar sikte på situasjoner der gjerningspersonen har en alvorlig lidelse som faller inn under vilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» og selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand. Det kan for eksempel dreie seg om en person som har schizofreni, og fremkaller et psykotisk gjennombrudd gjennom å ruse seg. For at straff skal bli aktuelt i slike tilfeller kreves det «særlige grunner». I motsetning til regelen om selvforskyldt rus, er altså frifinnelse hovedregelen.

• De sakkyndiges rolle er endret.

Endringen medfører at de sakkyndige ikke lenger skal uttale seg om lovens vilkår er oppfylt, jf. § 20 andre ledd, men kun gi en medisinsk/klinisk vurdering av gjerningspersonens tilstand. 

Kan de nye reglene kritiseres?

- Ja, på noen punkt. Den kritikk som blitt fremført er særlig at den nye konstruksjonen for å vurdere utilregnelighet åpner for stort skjønn, og står i et spenningsforhold til maktfordelingshensyn og hensyn til forutberegnelighet om hvem som kan omfattes av straffansvar. Kritikken har også fremhevet at det store rommet for skjønn kan lede til ulik behandling, slik at to personer som er like alvorlig syke blir behandlet ulikt - altså slik at den ene vil kunne frifinnes, evt. idømmes særreaksjon, mens den andre straffes. 

Samtidig kan også noen positive sider med de nye reglene fremheves. Den nye regelen fremhever at det må gjøres en helhetsvurdering der det legges vekt ved hvor stor svikt i virkelighetsforståelse og/eller funksjonssvikt som gjerningspersonen har – snarere enn hvilken eventuell diagnose vedkommende har fått. Det kan åpne for en mer rettferdig avgrensning av hvem som skal anses utilregnelig. Et praktisk eksempel kan være unge gjerningspersoner der det på grunn av alder tidligere ikke har blitt ansett forsvarlig å sette en diagnose på en psykoselidelse, men der den samlede funksjonssvikten og /eller realitetsbristen er tilsvarende stor som om vedkommende hadde vært «psykotisk».                                             

Hvordan vil reglene påvirke rettstilstanden?

Jeg tror ikke det vil bli en veldig stor forskjell i forhold til hvordan de gamle reglene ble praktisert når det gjelder hvem/hvor mange som anses utilregnelige. Derimot så tror jeg – og håper - på at medisinske diagnoser vil få mindre betydning for rettens avgjørelse, til fordel for en mer nyansert rettslig vurdering av alvorligheten i gjerningspersonens tilstand. Jeg håper også på at prinsippet om likebehandling fremheves i den videre utviklingen i rettspraksis, og at Høyesterett definerer en klar terskel for utilregnelighet.