PhD og Postdoc-prosjekter

«Barn som offer i seksuelle relasjoner»

Siri Elisabeth Bernssen sitt PhD-prosjekt har som overordnet tema «Barn som offer i seksuelle relasjoner». Prosjektet har en rettshistorisk vinkling, og problemstillingen er endringer i utforming og praktisering av strafferettsregler om seksuelt misbruk av mindreårige i norsk strafferett fra 1800-tallet og fram til i dag. Gjennom undersøkelser av både rettslige og utenomrettslige kilder skal avhandlingen ikke bare gi en framstilling av hvordan retten har endret seg, men også drøfte hvorfor denne utviklingen har skjedd. I tillegg til en rettshistorisk fremstilling, er et av hovedformålene å slik identifisere og bidra til større forståelse og bevissthet omkring de grunnleggende verdiene og  normative forestillinger som dagens strafferettslige regulering er et produkt av. Avhandlingen ble påbegynt juni 2019.

Hvordan bør vi forstå fare?

Martin Mindestrømmen  sitt PhD-prosjektet tar sikte på å avklare farebegrepets rettslige meningsinnhold i konteksten av strafferettslige særreaksjoner mot utilregnelige lovbrytere. Avhandlingens overordnede forskingsspørsmål er hvordan vi bør forstå fare. Det er forutsatt at en besvarelse av dette også krever ny kunnskap om hvordan fare har blitt forstått.

Ordene fare og risiko er flertydige. Dette kan gjøre behandling av vilkår som knytter rettsvirkninger til forekomsten av fare og risiko utfordrende. I strafferetten har vi flere slike. En persons fare eller risiko for andres liv, helse eller frihet danner for eksempel den sentrale begrunnelsen for etablering og opprettholdelse av de strafferettslige særreaksjonene forvaring, dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og dom på overføring til tvungen omsorg. Hvorvidt noen blir ilagt, og hvor lenge de må leve under, et slikt strafferettslig tvangsregime vil i denne sammenhengen stå og falle på spørsmålet om det foreligger en fare eller en risiko. Svaret kan få alvorlige konsekvenser. Enten det blir ja eller nei. Til tross for dette hersker det fortsatt uklarhet om hvordan fare og risiko rettslig sett skal forstås.

Prøveløslatelse for forvaringsdømte 

Marte Habberstad Mo diskuterer i sin avhandling den rettslige konstruksjonen av prøveløslatelse fra forvaring med utgangspunkt i norsk rett. Det diskuteres både hvordan prøveløslatelsesinstituttet er konstruert og hvordan det burde bli konstruert. Avhandlingens hovedproblemstilling er hvordan ulike sentrale hensyn som reglene for prøveløslatelse gir uttrykk for skal (og bør) forstås og veies mot hverandre. Forståelsen av disse hensynene henger sammen med hvordan forvaring er konstruert som tidsubestemt straff med samfunnsvern som overordnet formål.

Hvordan disse hensynene skal forstås er ikke tidligere drøftet og løst i norsk rett, noe som delvis henger sammen med at vi også mangler en grunnleggende forståelse av forvaringsinstituttet og hvordan man skal forstå prøveløslatelse som en del av forvaring som straff.  For å få en adekvat forståelse av reglene om prøveløslatelse fra forvaring, er det nødvendig å ha kjennskap til bakteppet for reglene. Avhandlingen vil derfor også gi en inngående analyse av forvaringsinstituttet i norsk rett. Les mer om PhD-prosjektet her. 

Gjenåpning av straffesaker i norsk rett

Malin Aaens avhandling handler om gjenåpning av straffesaker til gunst og skade for siktede ved endret bevissituasjon etter rettskraftig dom. Avhandlingen tar sikte på å fremstille de overordnede rettslige rammer for adgangen til gjenåpning: som forholdet til rettskraft, foreldelsesreglene og forbudet mot gjentatt straffeforfølgning. Videre inngår en analyse av de materielle vilkårene i straffeprosessloven som åpner for gjenåpning, særlig om rekkevidden av strpl. § 391 nr. 3 om «ny omstendighet»/«nytt bevis», § 393 nr. 2 og § 392 andre ledd. I nær sammenheng med spørsmålet om gjenåpningsgrunnene som straffeprosessloven åpner for ved endret bevissituasjon, er spørsmålet om hvilket utredningsansvar som påhviler det offentlige i gjenåpningsprosessen. Problemstillingen reiser ulike spørsmål avhengig av om det er tale om gjenåpning til gunst eller skade for siktede. Til gunst for siktede er problemstillingen særlig knyttet til rekkevidden av Gjenopptakelseskommisjonens utredningsplikt jf. strpl. § 398 første ledd, og om det som følge av folkerettslige forpliktelser eller på annet grunnlag kan oppstilles krav til utredning av saken – også for påtalemyndigheten. Til skade for siktede er problemstillingen særlig knyttet til påtalemyndighetens ansvar for å utrede saken og eventuelle begrensninger i dette ansvaret. 

Strafferettens begrep om offentlig myndighet

Herman Holmboe Hald Haugen forsker i sin avhandling på forståelsen av hva som er offentlig myndihget i en strafferettslig kontekst. Straffeloven har en rekke regler som forutsetter at enten gjerningsperson eller fornærmede har en tilknytning til det offentlige, for eksempel reglene om vold mot offentlig tjenesteperson (§ 155) eller reglene om tjenestefeil (§ 171). I likhet med forvaltningsrettslige regler som krever at noe regnes som offentlig myndighet, er de strafferettslige reglene under press av endringer i samfunnet: Mange oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige, utøves i dag av det private, saksbehandling og vedtak blir mer og mer digitalisert, og rettslig samarbeid med andre land åpner for at offentligrettslige beslutninger fattes utenfor landegrensene. Alt dette gjør at virkeområdet for sentrale strafferettslige regler blir vanskelig å trekke, både i dag og i fremtiden. Avhandlingen tar sikte på å avklare hva offentlig myndighet i straffelovens bestemmelser egentlig sikter til, og hvordan strafferetten må forholde seg til fremtidige samfunnsendringer for å oppnå sitt mål om å verne og skape tillit til offentlige beslutninger og prosesser. 

Å bevise skyld: Skyldvurderingens utvikling i drapssakene fra Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Voss i perioden 1642-1800 og dens kobling til endringer i rettens tilnærming til bevis

Aurora Laugeruds doktoravhandling skal undersøke utviklinger i den strafferettslige skyldvurderingen i drapssakene og selvmordsakene fra 1642 til 1800. Utgangspunktet for analysene er en teori om at skyldvurderingens endringspotensiale er avhengig av utviklinger i tilnærmingen til bevis. Avhandlingens overordnede tema, som tar utgangspunkt i denne teorien, er overgangen fra en udifferensiert skyldvurdering med en magisk eller religiøs tilnærming til bevis, til en differensiert skyldvurdering med en teoretisk tilnærming til bevis. Denne overgangen, samt forholdet til lovgivningsendringer på området og fremveksten av en dansk-norsk rettsvitenskap mot slutten av 1700-talet, skal analyseres gjennom prosjektets overordnende problemstilling: Hvordan påvirket endringene i drapslovgivningens tilknytning til det magiske og religiøse, og en fremvoksende rettsvitenskap vurderingen av gjerningspersonens skyld i drapssakene fra Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Voss i perioden mellom 1642 og 1800? Den metodiske tilnærmingen til prosjektet er utpreget empirisk med digitale søk i transkriberte tingbøker for å finne frem til de sakene som avhandlingens kvalitative og kvantitative analyser bygger på. 

Rettergangsforbrytelser: Strafferettens vern av rettergangsprosessen. 

Torleif Aarre skriver avhandling om strafferettens vern av rettergangsprosessen. Avhandlingens siktemål er å presentere en rettsdogmatisk analyse av hvordan rettsstatens ytterste middel – strafferetten – kan oppfattes som et redskap for vern av rettergangsprosessen. Sentralt for denne analysen står de såkalte rettergangsforbrytelsene, definert som straffbare handlinger som krenker eller forstyrrer samfunnets rettferdighetsmekanismer. Et sentralt spørsmål for avhandlingens systematiske analyser er forståelsen av hvilke rettsgoder de respektive rettergangsforbrytelsene må regnes som å verne. Herunder rettes fokus særlig mot utvalgte forbrytelser som kan forekomme i relasjon til en domstolsprosess, som uriktig forklaring, bevispåvirkning og motarbeiding av rettsvesenet. I tillegg rettes det et overordnet blikk mot domstollovens regler om rettergangsstraff. "

2023: Johannes Lundeby Mella - "Retten til konfidensiell rettslig bistadn: en studie av de konstitusjonelle og menneskrettslige grensene for vernet av advokat-klientforholdet"

2021: John Reidar Nilsen - "Konstitusjonelle skranker for politiets polisiære virksomhetsutøvelse – med særlig vekt på menneskerettighetene og legalitetsprinsippet"

2020: Øyvind Holst - «Samfunnsvernets begrensninger», Katrine Rong Holter - «Hensikt: En studie av hensiktsforsett og omkringliggende begreper i strafferetten»

2019: Ingvild Rosseland Sandhaug - «Korrupsjonsbekjempelse i virksomhetsforhold ​​​», Eva Marie Vestergaard Møller - «A framework for criminalization. Debating the aims of punishment and the behavioural model of the criminal law»

2018: Ingun Fornes - «Straff av barn. Frihetsstraffene og alternativene»

2015: Ragnar L. Auglend - «Polisiær handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativ og innsatsrettet virksomhet»

2014: Steinar Fredriksen - «Ro, orden og frihet. En fremstilling av politiets adgang til å gripe inn i den personlige frihet ved utførelse av ordenstjeneste»

2012: Gert Johan Kjelby - «Mellom rett og plikt til straffeforfølging. Den relative etterforskings- og påtalepliktens rettslige rammer og rettslige utvikling i norsk straffeprosess»

2011: Annika E. Suominen - «The principle of mutual recognition in cooperation in criminal matters: a study of the principle in four framework decisions and in the implementation legislation in the Nordic member states»

2010: Ørnulf Øyen - «Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen», Knut Høivik - «Foretaksstraff – En analyse av ansvarskonstruksjonen i straffeloven § 48a og dens forutsetninger»

2009: Ragna Aarli - «Offentlig rettergang. Publikums adgang til innsyn og omtale av straffesaker»

2008: Jørn RT Jacobsen - «Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten».

2002: Asbjørn Strandbakken (dr.juris) - «Uskyldspresumsjonen: "In dubio pro reo"».

Samfunnets reaksjoner og tiltak ovenfor barn som begår lovbrudd

Ingun Fornes er med i prosjektet "Samfunnets reaksjoner og tiltak overfor barn som begår lovbrudd". Temaet for prosjektet er samfunnets reaksjoner og tiltak overfor barn som begår lovbruddet. Dette temaet plasserer seg i grenseflaten mellom strafferettspleie, barnevern og psykisk helsevern. Dette prosjektet er også omtalt hos forskergruppen for familie-,barne-,arve- og personsrett. 

Barn som har begått svært alvorlige lovbrudd vil i mange tilfeller ha en rekke risikofaktorer. Enkelte forhold som anses som risikofaktorer for lovbrudd, vil også kunne være forhold som er utløsende for at tiltak i barneverntjenesten og/eller psykisk helsevern iverksettes. I en del tilfeller er barnet allerede kjent for hjelpeapparatet, forut for en straffedom avsies. Barnet kan ha vært underlagt frihetsberøvende tiltak i barneverntjenesten og/eller psykisk helsevern før det begår lovbrudd av en slik art at frihetsberøvende straff er aktuelt. Barnet vil også kunne ha behov for tiltak i barneverntjenesten og/eller psykisk helsevern under straffegjennomføringen. Straffegjennomføringsloven åpner for at straffen kan gjennomføres i institusjon eller i sykehus. Slik kan det domfelte barnet overføres for eksempel til barneverninstitusjon eller til psykiatrisk sykehus. Hovedfokus i prosjektet er frihetsberøvende reaksjoner og tiltak i strafferettspleien, barneverntjenesten og i det psykiske helsevern. Ingun vil analysere i hvilken grad de ulike frihetsberøvende reaksjonene og tiltakene er tilpasset hverandre.

Prosjektet har tre sentrale deler:

1) Komparativ studie av frihetsberøvelse av barn som har begått ellers straffbare

handlinger og hvor det er høy risiko for nye lovbrudd.

2) Barn som har begått drap

3) Domstolsystemet og forbudet mot gjentatt straffeforfølgning

Prosjektet er finansiert av Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Haukeland universitetssykehus, Helse Vest.

Tina Søreide - «Theory in Practice: Risks and Responses in Modern Criminal Law».

Annika Suominen - «The Nordic Approach in European Criminal Law – Four case studies on how EU criminal law influences and impact the criminal laws of the Nordic states»

Johan Boucht - «Extended confiscation as a criminal las phenomenon – increased functionality or an unjustified deviation from traditional principles?»

Ingun Fornes - «Strafferettspleie, barnevern, psykiatri»