Harald Sæverud 125 - Seminar og antologi

Mangfoldige perspektiver på Sæveruds verk både som symfoniker, komponist av kammermusikk, for teater og film trekkes opp av utøvere fra Griegakademiet, musikk-, teater,- og kunstvitere; panelsamtaler tar for seg de etablerte fortellinger om 'vestlandskomponisten' og hans myteomspunne sted, komponistens iscenesettelse og resepsjonen av Sæverud innenfor og utenfor Norge. Bidragsytere er Trond Sæverud, Lorentz Reitan, Knut Ove Arntzen, Ingrid Skovdahl, Tove Kårstad Haugsbø, Monica Jangard, Sjur Haga Bringeland, Einar Røttingen, Ricardo Odriozola, Dániel Péter Biró, Michael Custodis, Robin Gerke, Viljar Brunvoill og Arnulf Mattes.

Illustrasjon: Schrøderarkivet - Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Antologi

Med utgangspunkt i seminaret skal det utgis en vitenskapelig antologi av Cappellen Damm Akademisk i 2024. 

Om seminaret: 

Harald Sæverud (1897–1992) tilhører generasjonen av norske komponister som på godt og vondt har blitt knyttet til norsk krigs- og etterkrigshistorie. Hans signaturverk ‘Kjempevise-slåtten’ gjelder fortsatt som et av de fremste kunstneriske vitnemål på motstanden mot okkupasjonen under andre verdenskrig, scenemusikken til Hans Jacob Nilsens avantgardistiske Peer Gynt-oppsetting etter krigen ble en skandale-suksess, og serien av lyriske klaverstykker kalt ‘Slåtter og stev fra Siljustøl’ etablerte hans hjem utenfor Bergen som et mytisk sted der det ur-norske og det funksjonalistisk- moderne smelter sammen på en helt særegen måte. 

Som komponist har Harald Sæverud selv vært med å prege bildet av ham og hans ettermæle i norsk offentlighet som en av de sentrale skikkelser i norsk musikk. Hans malmfulle røst klinger fortsatt i lytternes ører gjennom radioprogrammer og tv-dokumentarer. 

På seminarets første dag skal vi ta det kollektive bildet av Sæverud på kornet, spørre hvordan det har dannet seg, med selve komponisthjemmet, Siljustøl som utgangspunkt. Siljustøl, tegnet av Ludolf Eide Parr, ble ferdig i 1939 og representerer en stil kalt Bergensskolen i arkitekturen. Denne siktet mot å forene lokale byggetradisjoner med funksjonalistiske idealer i moderne arkitektur. På mange måter er Siljustøl et ‘Gesamtkunstverk’, som anskueliggjør Sæveruds estetikk i både materialbruk, proporsjoner og arkitektoniske prinsipper for lys og rom, inne og ute, intimt og monumental, overflate og struktur. Aspekter ved dette mytiske stedet vil bli belyst fra ulike sider av musikk-, kunsthistorikere. Videre diskuterer vi spørsmålet hvordan den nesten maniske besvergelsen av stedstilhørighet og opprinnelighet i Sæveruds iscenesettelse og selvstilisering har preget vårt bilde av komponisten, kanskje i alt for stor grad? 

Seminarets andre dag tar for seg Sæverud i den store politiske omveltningen, som okkupasjonstiden betydde for Norge og musikklivet, samt hvordan denne har preget bildet av Sæverud innenfor Norge - og utenfor. Hvordan forholdt seg Sæverud til ‘zero hour’, den estetisk-stilistiske nullstillingen av musikken etter 1945, som den tyske avantgarden var så opptatt av? På mange måter preget Sæverud oppfatningen av det moderne i norsk musikk i etterkrigstiden, både gjennom samarbeid med regissører for teater og i filmprosjekter, en del av hans virksomhet, som i dag er ganske ukjent. Disse ‘blindsoner’ vil fylles på seminaret bl.a. av en teaterhistorikers betraktninger og et helt nytt masterarbeid om Sæveruds dokumentarfilm-musikk.

Like ukjent er det hvordan Sæverud ble mottatt i utlandet. Særlig etter 1945 var det viktig å etablere norsk musikk på nytt, som tyskerne hadde brukt i sin propaganda for nordisk brorskap’. Gjennom bidragene fra de internasjonale gjestene og den avsluttende panelsamtalen blir det tatt opp hva Sæveruds musikk representerte for et tysk, svensk eller amerikansk publikum etter krigen og fram til vår tid. Hvordan skilte den internasjonale resepsjonen av hans musikk seg fra den norske, når lokal tilhørighet og nasjonal identitet i musikk hadde fått en ideologisk bismak?

Program: