Milliondryss til UiB-jurister

– Dette er fantastisk og gir oss muligheter til å utvikle et strafferettslig og tverrfaglig forskningsmiljø rundt et svært viktig tema, både i Norge og internasjonalt, sier professor Linda Gröning, ved Det juridiske fakultet, UiB.

Gröning mottar 12 millioner kroner fra Forskningsrådet over fem år, for å styrke vernet av sårbare barn i strafferettssystemet. 

Vurdering av barn over kriminell lavalder

Prosjektets skal utforske hvordan premisset om at barn er i utvikling vektlegges i strafferettslige og rettspsykiatriske vurderinger av barn (over kriminell lavalder) med psykisk sykdom og funksjonsnedsettelser, og som har begått alvorlige lovbrudd. 

– Vi forventer å få kunnskap om hvordan strafferettslige og rettspsykiatriske vurderinger av barn gjøres i praksis, herunder hvordan juss og psykiatri samhandler, hvordan vurderingene varierer, og hva som er de sentrale utfordringene, sier Gröning.

Forskerne ønsker å utvikle et tverrfaglig teoretisk rammeverk som bringer sammen konstitusjonelle krav til barns vern med kunnskap om psykisk sykdom og voldsrisiko hos barn. Rammeverket kan være et grunnlag for utvikling av rettslige og rettspsykiatriske standarder. 

– Vi vet allerede ut fra våre tidligere studier at der er stor variasjon og at barn fortsatt behandles som små voksne. Vi forventer også å dekke et hull i den internasjonale forskningen rundt dette, sier Gröning.

Liv og arbeid i balanse

I tillegg til Gröning mottar også førsteamanuensis Melanie Hack ved Det juridiske fakultet 9,9 millioner kroner for å forske på hvordan man skal sikre en god balanse mellom liv og arbeid i ulike livsfaser. 

– Prosjektet handler om hvordan man skaper trygge, sunne og inkluderende arbeidsmiljø og ordninger som sikrer en god balanse mellom arbeid og privatliv, gjennom alle stadier av livet, sier Hack.

Hun mener at denne tematikken særlig har blitt relevant i kjølvannet av økende globalisering, demografiske endringer og digitale løsninger. For eksempel førte korona-pandemien til en omforming til et mer digitalisert og fleksibelt arbeidsliv.

– Problemet er at loven henger etter virkeligheten, for eksempel når vi ser en plutselig forskyvning av arbeidsplassen til den private sfæren. På nasjonalt nivå må loven oppdateres for å møte behovene til arbeidstakere og arbeidsgivere på en stadig mer fleksibel måte, sier Hack.

Ny kunnskap om sosialrettens rolle

I løpet av fire år håper forskerne å bidra med ny kunnskap om arbeids- og sosialrettens rolle for å oppnå balanse mellom liv og arbeid, hvor også EU- og EØS-rett spiller en rolle. Målet er å spre kunnskapen til eksterne interessenter, for å bygge bro mellom forskning på den ene siden og beslutningstakere og lovgivere på den andre.

– Rent personlig er jeg selvfølgelig veldig glad over at vi har fått tildelingen, dette er resultatet av fantastisk teamwork her på fakultetet og av de eksterne partnere.

– Prinsipielt sett, er jeg glad for at man i disse tider med forandring og kriser, eksplisitt retter fokus på arbeidstakernes sårbare situasjon og deres stadige kamp med å finne en balanse mellom liv og arbeid, sier Melanie Hack.