22. juli-saken førte til lovendringer om utilregnelighet
22. juli-saken reiste en omfattende diskusjon rundt strafferettslig utilregnelighet og psykisk sykdom, som førte til regelendringer fra 2020. Men det finnes fortsatt uklarheter som kun kan løses ved forskning, ifølge juss-professor Linda Gröning ved UiB.
Hovedinnhold
Var Breivik motivert av sykelige vrangforestillinger eller av høyreekstrem ideologi? Var hans evne til å planlegge forenlig med å være utilregnelig? Dette er spørsmål som har opptatt jurister, psykiatere, og andre eksperter under og i tiden etter 22. juli-saken.
– Straffeloven definerte utilregnelighet som å være psykotisk i handlingstidspunktet, men det viste seg vanskelig å ta stilling til det i denne saken, sier professor Linda Gröning, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.
Domstolen oppnevnte to par sakkyndige som konkluderte ulikt, samtidig som at mange gikk ut offentlig og mente at gjerningspersonen burde straffes. Domstolen kom til slutt til at han ikke var psykotisk, men tilregnelig og straffansvarlig.
- Se forelesningen: Ti år etter 22. juli-saken. Utfordringer for jussen og rettsvitenskapen, med Linda Gröning her.
Juridisk vanskelig
Ifølge Gröning var saken juridisk utfordrende på flere måter.
– Som rettssak var den utfordrende fordi den krevde ivaretakelse av mange fornærmede, innenfor strafferettergangens formelle og tidsmessige rammer.
– Tilregnelighetsspørsmålet var vanskelig og viste at de reglene vi hadde, som definerte utilregnelighet som det å være psykotisk, ikke helt traff jussens ideer om hvem som bør holdes strafferettslig ansvarlig og ikke.
– Bevismessig ble saken også utfordrende, fordi retten måtte forholde seg til ulike psykiatriske vurderinger om gjerningspersonens tilstand, samtidig som den rettslige normen om utilregnelighet fremsto som uklar.
Førte til lovendringer
22. juli-saken førte med seg kritikk som førte til nye regler. Den største regelendringen kom i 2020, da vilkåret «psykotisk» ble fjernet fra utilregnelighetsregelen, og erstattet med «sterkt avvikende sinnstilstand».
– Den nye regelen gir retten et mye større rom for skjønn enn før. Den må også gjøre en helhetlig vurdering av om gjerningspersonen var utilregnelig på grunn av sin tilstand, sier Gröning.
– Krever mer forskning
22. juli-saken synliggjorde grunnleggende utfordringer om jussens forståelse av utilregnelighet og psykisk sykdom, og koblingen mellom disse, ifølge Gröning.
– I rettspraksis knyttes utilregnelighet ofte til psykiatriske diagnoser, men det er uklart hva som konkret har betydning. Psykiatriske diagnoser er heller ikke utviklet for rettslige formål, og de færreste med alvorlig psykisk sykdom begår straffbare handlinger.
– Disse utfordringene løses ikke enkelt gjennom lovendringer, men krever kunnskapsutvikling og forskning, sier Linda Gröning.
Fakta:
Linda Gröning
- Professor Linda Gröning ved Det juridiske fakultet, UiB, er en av de ledende strafferettsforskerne i Norge.
- Hun leder det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet, og er leder av Forskergruppe for strafferett og straffeprosess ved UiB. Hun var også medlen av Tilregnelighetsutvalget, som ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-rettsaken.
- Gröning leder prosjektet DIMENSIONS som forsker på strafferettslig utilregnelighet og jussens forståelse av psykiske sykdommer, og særlig psykose. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og startet den 1. juni.
