Beskrivelse av innleggene på Lærernes dag 2025

Erfaringer med 'Delta i data!’: Kan analoge spill fremme digital læring og deltakelse? ved postdoktor Fride Klykken

• Barn og unge lever store deler av sine sosiale liv på nett, med muligheter til å være ‘påkoblet’ hvor som helst og når som helst. Det sosiale og det digitale er tett sammenvevd, og sosiale medier spiller en stor rolle i både online og offline samhandling. Analoge spill kan ha et spesielt potensial for sosialt forankrede læringsopplevelser, siden de krever sosial tilstedeværelse. Spillpakken 'Delta i data!' ble i høst sendt ut til over 40 videregående skoler i Vestland, med mål om å skape et inkluderende rom for utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til hvordan digitale data blir til. Forståelse av data i digitale kontekster (data literacy) danner et viktig grunnlag for å kunne forstå kunstig intelligens (AI literacy). Dette bidraget vil presentere hva lærere og elever har rapportert, så langt, om muligheter og utfordringer ved bruk av spillpakken. Mer info: https://edutrust.slateresearch.ai/skolepakke

Innovasjonskompetanse. Studentaktiv utforsking av kunstig intelligens i TekLab-prosjektet (2021 – 2024) ved professor Lars Nyre

• Lars Nyre er professor i medievitskap ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen. Han underviser i medie- og interaksjonsdesign i Media City Bergen og er leiar for det HK-dir-finansierte prosjektet TekLab (2021 – 2024). Her utforskar faglærarar og studentar pedagogiske metodar for å undervisa i ny teknologi i i universitetssektoren. Han har nyleg gitt ut ei lærebok om «Teknologi» på Universitetsforlaget.TekLab-prosjektet vert avslutta ved utløpet av 2024, og fagmiljøet er i ferd med å dra konklusjonar. Vi ser at studentar treng både teoretisk og praktisk trening i å forstå kreftene som formar kunstig intelligens-teknologi. I foredraget fortel Lars Nyre om desse to dimensjonane. I den teoretiske undervisninga ber vi studentane vurdera to tradisjonar med diametralt forskjellige forklaringar på utviklinga. Den eine kallast sosialkonstruktivisme og seier at menneska formar teknologien på godt og vondt. Den andre kallast teknologisk determinisme og seier at tekniske krefter veks seg sterkare uavhengig av kva menneska vil. I den praktiske utforskinga av kunstig intelligens legg vi stor vekt prototyping og teknisk utforsking, og ynskjer å posisjonera studentane som sosialkonstruktivistar. Vi legg særleg vekt på det som blir kalla verdiforslag, og utforskar ulike samfunnsverdiar med prototyping, pitching og publisering av løysingsforslag. Vi meiner at studentar må meistra både design og entreprenørskap for å kunna håndtera teknologiutviklinga i samfunnet, og vi samlar dei nødvendige ferdigheitene i begrepet innovasjonskompetanse.

ChatGPT og personvern - hvorfor "mission impossible"? ved førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka

• ChatGPT eller mer generelt - generativ KI - utfordrer vår rett til personvern på flere ulike måter. Noen av spørsmål som må besvares i denne sammenheng er følgende: har OpenAI og o.l. rett til å bruke våre personopplysninger og personopplysninger deres modeller ble trent på? Kan man bare "støvsuge" eller scrape nettet bare fordi "alt der er jo tilgjengelig"? Hva med rettigheter datasubjekter har etter GDPR når deres personopplysninger blir brukt av Open AI? Kan ChatGPTs hallusinasjoner også inneholde personopplysninger? Hva gjør personvernmyndigheter med dette og hva kan man gjøre selv?

Opphavsrett og kunstig intelligens ved professor Torger Kielland

• Tjenester som ChatGPT, DALL-E og Midjourney har åpnet døren for å generere tekst og bilder ved hjelp av kunstig intelligens som til dels kan erstatte tilsvarende frembringelser gjort av mennesker. 
  Men hva gjør dette med opphavsretten? Trening av slik generativ kunstig intelligens skjer ved bruk av enorme mengder eksisterende tekst og bilder. Hvilke rettigheter har opphavere til slike åndsverk som blir brukt i opptrening av kunstig intelligens?  Og kan den som frembringer tekst og bilder ved hjelp av kunstig intelligens selv få opphavsrett til resultatet?

• Texts arise in contexts, and texts can consequently rarely be separated from the cultural and historical moments from which they emerge. However, when context takes precedence over text and texts become messengers of ideas already known and expected, we should pause. In three brief segments, and from theoretical as well as methodological perspectives we will here address some of the challenges we as educators in literature and culture often confront.
  • i) “’Some bookes are to be tasted, others to be swallowed, and some few to bee chewed and digested’ (Bacon 1597): Close Reading as Method.” (Lene Johannessen)
  • ii) “Reflections on ‘The Danger of the Single Story’” (Tijana Przulj)
  • iii) “Ready-Made Critique as the Danger of a Single Story: Greta Gerwig’s Barbie” (Henriette Rørdal)

• Svart/hvitt-tenkning bidrar til polariserte diskurser og oss-mot-dem mentalitet, og kan derfor sies å innebære en trussel mot demokratiske verdier. Ved hjelp av Bruce Springsteens (1984) klassiske rockehit “Born in the U.S.A.”som et praktisk eksempel, drøfter jeg i dette foredraget hvorfor og hvordan populærmusikk kan brukes som inngang til å utfordre svart-/hvitt tankegang i engelskfaget.

• IMAGINE er en workshop format som inviterer til kunstnerisk arbeid og refleksjon over hvordan vi ønsker å ta vare på oss selv og andre i møte med tap og sørg. Deltakere får tilbud om å være med i en kort versjon av en IMAGINE-workshop og en diskusjon om bruk av kunstneriske medskapende prosesser i møte med tema som forandring og tap i en skolekontekst.

• Presentasjonen vil ta for seg å vise at når språklasserommet gir et større rom for ikke-europeiske perspektiver for å lære fransk språk og om fransktalende regioner, får elevene og læreren en unik anledning til å utforske på en meningsfull måte både målspråket og -region samt egen kultur. Sammen vil vi se hvordan det å fokusere på øyen Martinique tillater å ta opp aktuelle lokale og globale problemstillinger som er svært relevante for Norge, og å videreutvikle språklige kompetanser.
  Presentasjonen vil være på fransk, men spørsmål på norsk er velkommen. 

  The presentation sets out to show that when the language classroom gives more space to non-European perspectives for learning the French language and about French-speaking regions, the students and the teacher get a unique opportunity to meaningfully explore both the target language and region as well as their own culture. Together we will see how focusing on the island of Martinique allows  to address current local and global issues that are very relevant to Norway and to further develop language skills.
  The presentation will be in French, but questions in Norwegian are welcome.

• I hvilken grad representerer lærebøker i fremmedspråk kjønn og familiestrukturer på en måte som er representativ for målspråkområdet, og som lar elevene se eksempler som kan speile egne liv? I dette foredraget presenterer vi resultater fra to studier av lærebøker for fransk, italiensk, spansk og tysk og diskuterer dette opp mot læreplanens mål om å åpne for flere måter å tolke verden på, samt hvordan fremmedspråkfagene kan gi rom for mangfold i elevgruppen.

• Discours rapporté - det å refereres andres ord - har en viktig funksjon i alt fra politiske debatter til litterære tekster. I dette foredraget beskriver vi discours rapporté med utgangspunkt i eksempler fra fransk samtidslitteratur og fransk klimadebatt, i pressen og på nettet. Vi viser hva som kjennetegner ulike typer discours rapporté på fransk, og forskjeller fra norsk. Foredraget holdes på fransk, med påfølgende diskusjon på norsk og fransk.

• 24. februar 2022 innledet Russland en fullskala-invasjon av Ukraina. Krigen har nå vart i tre år. Ukrainske byer og landsbyer over hele landet utsettes jevnlig for luftangrep og store deler av Ukrainas energi-infrastruktur er ødelagt. Underjordiske skoler og nettundervisning er blitt en del av hverdagen. – Hvordan påvirker krigen livet til barn og unge i Ukraina? 
  I Russland preger militarisering og patriotisk oppfostring universiteter, skoler, barnehager og barne- og ungdomsorganisasjoner. Angiveri er utbredt, selv mellom lærere og elever, studenter og professorer. – Hvordan er det å være ung i Russland i dag? 
  I foredraget skal jeg fortelle om vilkårene for barn og unge i Ukraina og i Russland. Jeg skal også vise hvordan disse to helt ulike verdener møtes i noen av krigens aller mørkeste sider: den ulovlige deportasjonen av ukrainske barn til Russland og livet under russisk okkupasjon på Krym og i de okkuperte delene av Ukraina.

• Food & Climate Change - Despite the fact that about a quarter of all Greenhouse Gas emissions come from food production, this is something rarely spoken about. Even if we managed to stop all emissions from fossil fuels immediately, emissions from the global food system would still make it impossible to limit warming to 1.5°C and difficult even to realize the 2°C target (Clark et al., 2020). Thus, major changes in how food is produced and consumed are needed if we want to meet the goals of the Paris Agreement. The foods emitting the most Greenhouse Gasses are animal-based foods like meat, and dairy (Poore & Nemecek, 2018).
  Food & Public Health - The Norwegian Directorate of Health shows that 154 billion NOK could be saved each year if the population followed the nutritional guidelines. This money could be saved by having a healthier population, by reduced health costs, and financial loss through work absence (Helsedirektoratet, 2021; Helsedirektoratet, 2016). Red and processed meat, saturated fat and dairy are harmful to human health (Tilman & Clark, 2014; Westhoek et al., 2014) and are foods that the Norwegian dietary guidelines, with an exception for dairy, recommends having a limited intake of (Helsedirektoratet, 2021). Research shows that vegans and vegetarians are running lower probability of cardiovascular disease and cancer (Dinu et al., 2017), which are the leading causes of death in Norway (Strøm et al., 2023). Meat consumption in Norway is higher than the Health Ministry recommends (Helsedirektoratet, 2022) and 1% of Norwegians indicate being vegan, and 3,7% being vegetarian (Abel & Totland, 2021).
  Hence, a plant heavy or fully plant-based diet is better both for people’s health and the health of the Earth. This talk will talk about this nexus of food – climate – health.

• Daglig fysisk aktivitet er en av de viktigste nøkler til å forebygge dårlig helse, og gode rutiner i hverdagslivet er den enkleste løsning. Et godt grunnlag kan legges i barneskolen. Samtidig ser vi at gode rutiner kan svekkes og forstyrres blant unge av mange ulike grunner. Bysykler og bedre infrastruktur og planlegging kan ha gode resultater, men motvirkes av el-sparkesykler og tilfeldige trender på sosiale medier. Peter Andersen diskuterer ulike former for strategier og 'nudging' i den gode saks tjeneste.

• Å identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i egen arbeidshverdag er felles læringssutbytte for alle helseutdanningene i Norge. Men hvordan kan vi som utdanningsinstitusjoner forberede studentene vår for alle de små og store etiske avgjørelsene de må ta - enten alene eller i samhandling med andre? I denne sesjonen gir vi eksempler på hvordan vi har endret undervisningen av legestudenter til å bli mer ferdighetsbasert, og dere skal bruke noen av de verktøyene vi bruker i undervisningen. Målet er erfaringsutveksling og å inspirere til samtaler om etikk-undervisning i skolen.

• Antibiotikaresistens er et økende problem og vil om ikke lenge ta livet av like mange mennesker som det kreft gjør. I foredraget vil dette bakgrunnsbildet bli presentert samt hvordan det arbeides med å snu denne trenden.

• Ernæringsfaget har tradisjonelt omhandlet hvordan næringsstoffer virker i kroppen, og man har ikke vurdert at grad av prosessering av maten også kan ha stor betydning. Foredraget tar for seg hvordan mat lagd av prosesserte ingredienser blant annet gir hormonelle responser som kan fremme livstilssykdommer.

• Mange lærere kvir seg for seksualitetsundervisningen, og i det nye læreplanverket har tematikken fått enda større plass. Foredraget vil se på lærerens rolle i seksualitetsundervisningen, hvorfor denne undervisningen er viktig for elevene og kort om hvordan en god seksualitetsundervisning kan se ut.

• Olav H. Hauge skreiv dagbok i 70 år, men tradisjonen han skreiv dagboka ut frå, er nærare 2000 år. Kva slags tradisjon er dette? I dette føredraget går me heilt tilbake til St. Augustin og Marcus Aurelius, og ser nærare på korleis dagbokskriving har vore knytt til draumen om sjølvkunnskap. Og sjølv om ei dagbok er skriven kronologisk, går det an å lese henne kronotopisk. Men kva er det?

• Diskuterer historiefaget i lys av læreplanen, kunnskapsløftet og NOUene om fremtidens skole og ser hvordan synet på fremtiden direkte innvirker på hvordan historien skal formidles i skolen.

• I våren og sommeren 1799 reiste den engelske økonomen Thomas R. Malthus til Norge via Tyskland, Danmark og Sverige. Om denne reisen skrev Malthus en dagbok som første gang ble utgitt i 1968 under tittelen Reisedagbok fra Norge 1799. Det finnes forskjellige utgaver siden. Det betyr at vi har lett tilgang til kilden, men jeg mener at vi likevel trenger hjelp til å forstå den. I foredraget mitt vil jeg utforske en konkret mulighet til hvordan og til hva vi kan bruke denne kilden. Jeg skal bruke dagboken som utgangspunkt for å tegne et bilde av samfunnet for rundt 200 år siden. Jeg skal legge mest vekt på det folk spiste, hvilke levekår de forskjellige gruppene hadde og hvordan de reiste. Tanken er å ramme inn en mye større fortelling som veksler dynamisk mellom Malthus’ observasjoner og forslag til hvordan vi kan forstå dem. Foredraget passer til alle som er interessert i historie, samfunnsfag samt mat og helse.

• Fra midten av 1700-tallet fikk idéen om en nordisk nasjonalkarakter stor oppmerksomhet, både ved det dansk-norske hoffet og i den nye bok- og tidsskriftlesende offentligheten. Postdoktor Helene Engnes Birkelig og stipendiat Peter Hatlebakk inviterer til en samtale om de politiske og estetiske sidene ved den nordiske nasjonalkarakteren i tekst, kunst og kultur. 
  Det nordiske ble et hovedtema på tvers av kulturelle sjangere og medier, fra Ludvig Holbergs Danmarks og Norges geistlige og verdslige Staat (1749) til Gerhard Schønings store norske rikshistorieverk (1771-83), fra skulpturparken Nordmandsdalen ved Fredensborg ved København til porselensgjenstander og landskapsmaleri i borgerhjem, fra Nordahl Bruns og Oehlenschlägers teaterstykker til de første lærebøkene i 'Modersmaalsdeclamation' og 'Fædrelandets historie.' Vi spør: Hvordan ble det nordiske oppfattet på 1700-tallet, og hvorfor engasjerte kunstnere, litterater og politikere seg i det nordiske i den dansk-norske helstatens siste århundre? - og ser frem til en engasjerende tverrfaglig fest! 
  Peter Hatlebakk arbeider med en PhD-avhandling i historie om republikanisme i dansk-norsk historieskriving 1760-1830. Helene Engnes Birkeli har doktorgrad i kunsthistorie og er spesialisert i kolonialisme og samspillet mellom kunst og vitenskap ved overgangen fra 1700 til 1800-tallet. Birkeli er blant annet medkurator for utstillingen om Nordmandsdalen ved KODE i vår - som blir et tema i samtalen.

• De siste 2-3 årene har det vært en stor debatt om fritak fra skolens seksualitetsundervisning og det som omtales som pride, hvor det har kommet noen ferdigskrevne fritaksbrev. I dette foredraget tar stipendiat Christian Lomsdalen utgangspunkt i sin forskning på fritaksretten og snakker om hvordan møte denne typen fritaksønsker med utgangspunkt i §14-6 i ny opplæringslov og Norges menneskerettslige forpliktelser. Målet er en praktisk orientert og interaktiv samtale om skolens møte med religion og skeivhet. 
  Fritaksretten gjelder i alle fag og for alle aktiviteter i skolen, og fra 01.08.2024 gjelder den også i videregående skole.

• Humor er en sterk norm i samfunnet vårt. Å være morsom gir ofte høy sosial status. Normen gjør at humor både kan kamuflere og legitimere krenkelser. Hvordan bruker elever humor i sosialt samspill? Hvilke menneskelige behov ligger bak bruken av humor? Hvordan rammer humor ulikt? Og hvordan kan humor brukes som motstand mot krenkelser? Foredraget er basert på materialet fra doktorgradsarbeid om fordommer og rasisme i skolen.

• Praksisfortellinger av et gjennomprøvd undervisningsopplegg utviklet av didaktikere fra UiB, lærere fra Nordahl Grieg og undervisningsavdelingen i Raftostiftelsen. Deltakerne får prøve ut deler av opplegget som ligger tilgjengelig på Dembra.no.

• I dette foredraget vil jeg se nærmere på noen av Kants tanker som kanskje er mindre kjent, nemlig hans syn på det å orientere seg i tanken – og i verden. I sin filosofi legger Kant gjennomgående vekt på dette med å tenke selv. Autonomi, det å råde over seg selv, både etisk og i tenkningen mer generelt, er et sentralt prinsipp hos Kant. I skriftet "Hva er opplysning?" fra 1784 skriver Kant om hvordan mennesket må frigjøre seg fra egen umyndighet og bli et opplyst og kritisk tenkende menneske. Kants eksempler på et umyndiggjort menneske er et menneske som lar andre, slik som foreldre, venner, myndigheter, osv. tenke på vegne av en selv. Men hvordan skal man bli et selvtenkende og opplyst menneske i Kants forstand? Hvordan skal jeg orientere meg i tanken slik at jeg kan myndiggjøre meg selv? Jeg vil se nærmere på noen mulige svar på dette ved å se på Kants argumentasjon i det nevnte skriftet.

• Trass i at vi ser statsministeren og statsrådane kvar einaste dag, er det eit lite mysterium korleis regjeringsmakta verkeleg fungerer, og korleis makta vert overført frå den eine regjeringa til den neste. Det finst overraskande lite av formelle reglar som regulerer korleis sentralleddet i den utøvande makta skal arbeide, og reglane som finst, kan føre oss på villspor. Les vi Grunnlova, får vi inntrykk av at kongen sjølv har den eigentlege makta, medan politikarane må nøye seg med å gje majesteten råd.
  Dette føredraget tek sikte på å fjerne noko av mystikken rundt regjeringsmakta, ved å vise nokre hovudtrekk i historia til statsmakta frå 1814 og fram til i dag.

• Filosofisk didaktikk gir modeller for dialogisk undervisning, samtenking og begrepsutvikling i alle fag. Dette er svært relevant møte med de vage, men viktige begrepene som gir stikkord for de tverrfaglige temaene i læreplanen: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. I samtalen tar vi utgangspunkt i filosofididaktiske metoder og viser hvordan de kan brukes i konkret arbeid med slike begreper. 
  Vibeke Andrea Tellmann og Hans Marius Hansteen er førsteamanuenser i filosofi, og underviser i filosofididaktikk og tverrfaglig humanistisk didaktikk. De har også omfattende erfaring fra undervisning ved examen philosophicum, samt i filosofi, idehistorie og retorikk.

• Erobringene til Alexander den Store endret grekernes verdensbilde og avslørte Asias enorme vidder. I dette foredraget vil jeg vise hvordan Alexander og hans etterfølgere, Selevkidene, forsøkte å håndtere dette gigantiske territoriet, både praktisk og konseptuelt. Et godt eksempel på denne prosessen er regionen rundt det Kaspiske hav i Sentral-Asia. Den greske debatten om hvorvidt det Kaspiske hav var et innlandshav eller ikke, førte til at Alexander planla en maritim ekspedisjon, som til slutt ble gjennomført av Selevkos' general, Patrokles. Jeg argumenterer for at geopolitiske interesser spilte en viktig rolle i Patrokles' beskrivelser av det Kaspiske hav, samt i kartleggingen og integreringen av regionen i det større riket.

• Hvordan kan vi forstå Israel-Palestina konflikten? Er konflikten et resultat af religiøse forskelle? Er det en oldgammel eller en moderne konflikt? Dette innlegg sætter fokus på Israel-Palestina konfliktens historiske rødder, sionismen som historisk fænomen, og jødiske samfund i Midtøsten før og efter 1948.

• Presentere et fagdidaktisk forskingsprosjekt som handlet om hvordan ikke-jurister kan tilegne seg grunnleggende juridiske skriveferdigheter, i etter- og videreutdanningskurset JUR601 Innføring i jus for næringslivet. Vi ønsket å undersøke om en kursendring mot mer metodeundervisning og skrivetrening på bekostning av undervisning i den materielle jussen ville gi et bedre kurstilbud totalt til studentene. 
  Funnene i prosjektet tilsier at undervisningen bør være mer interaktiv og legge til rette for mer skrivetrening enn den har gjort tidligere. Et av tiltakene, muntlig tilbakemelding på egen tekst, ble pekt på som særlig nyttig for studenter med lese- og skrivevansker. En utfordring med omleggingen er at undervisningen i metode og skrivetrening går på bekostning av undervisningen i materiell juss. Vi argumenterer likevel for at skrivetreningen og det å lære seg grunnleggende metode er essensielt fordi det utruster studentene med viktige verktøy for å lære seg faget. Argumentet blir underbygd av funn fra eksamen, der studenter som benyttet tilbudet, fikk bedre resultat, både i 2022 og 2023. 
  Selv om prosjektet er retta mot opplæring av ikke-jurister, har det overføringsverdi for de fleste fag, knyttet til vurderingen undervisning i metode i faget, på bekostning av formidling av materiell kunnskap.

• Det juridiske fakultet har arbeidet målrettet for å undersøke hvilke muligheter og utfordringer generativ kunstig intelligens gir for juristutdanningen, og for å identifisere hvordan vi best kan håndtere disse mulighetene og utfordringene i forbindelse med læring og vurdering. I foredraget presenterer jeg resultatet av dette arbeidet. Jeg vil blant annet snakke om hvor gode store språkmodeller er til å besvare rettslige spørsmål, og drøfte om utviklingen av generativ kunstig intelligens kan påvirke forventningene til juristers kompetanse. Videre vil jeg presentere noen tanker om hvilken betydning generativ kunstig intelligens har for læring og vurdering ved fakultetet.

• ChatGPT eller mer generelt - generativ KI - utfordrer vår rett til personvern på flere ulike måter. Noen av spørsmål som må besvares i denne sammenheng er følgende: har OpenAI og o.l. rett til å bruke våre personopplysninger og personopplysninger deres modeller ble trent på? Kan man bare "støvsuge" eller scrape nettet bare fordi "alt der er jo tilgjengelig"? Hva med rettigheter datasubjekter har etter GDPR når deres personopplysninger blir brukt av Open AI? Kan ChatGPTs hallusinasjoner også inneholde personopplysninger? Hva gjør personvernmyndigheter med dette og hva kan man gjøre selv?

• Tjenester som ChatGPT, DALL-E og Midjourney har åpnet døren for å generere tekst og bilder ved hjelp av kunstig intelligens som til dels kan erstatte tilsvarende frembringelser gjort av mennesker. 
  Men hva gjør dette med opphavsretten? Trening av slik generativ kunstig intelligens skjer ved bruk av enorme mengder eksisterende tekst og bilder. Hvilke rettigheter har opphavere til slike åndsverk som blir brukt i opptrening av kunstig intelligens?  Og kan den som frembringer tekst og bilder ved hjelp av kunstig intelligens selv få opphavsrett til resultatet?

• Hvordan og hvorfor behandles Israel-Palestina konflikten i internasjonale domstoler? Er vi vitne til dødsstøtet for felles folkerett? Mangler vi forståelse for grunnleggende folkerett?

• Jeg vil fortelle om min "reise" med å innføre av flervalgsspørsmål i STAT110 Grunnkurs i statistikk ved UiB. Jeg startet naivt ut med å tro at jeg kunne "finne quizer på internett", men fant fort ut at dette ikke var hensiktsmessig. Målet var å utvikle quizer med automatisk tilbakemelding til bruk både som lærings- og evalueringsverktøy. På veien fant jeg ut at "velg ett eller flere alternativ" er å foretrekke fremfor "velg ett alternativ". Siste steg i utviklingen var personalisere spørsmålene i quiz’en slik at studentene får forskjellige tall, men ellers samme oppgaver. Dette oppfordrer til samarbeid, men hindrer direkte avskrift.

• Matematiske modeller for mange proseser gir ligningssystemer som kun kan løses ved hjelp av datasimuleringer. Jeg viser først noen eksempler fra egen forskning på geotermisk energi og beskriver hvordan vi går fram for å sette opp simuleringene. Deretter kommer jeg med noen forslag til hvordan denne arbeidsmåten kan overføres til skolen for at elevene kan lære om matematisk problemløsning og koding.

• Vil se på hvordan vi kan bruke store datasett og simuleringer for å legge til rette for diskusjoner og læring i realfag. Viser konkrete eksempler brukt i undervisning, og hvordan man legger til rette for elever med ulike holdning til og kunnskap om programmering.

• Vi har et opplegg vi har prøvd for legeforeningen som demonstrerer enkle epidemiologiske modeller, muligheter, utfordringer og begrensninger. Kan enten gis som et halvtimes foredrag eller som en slag workshop hvor deltagerne kjører enkle modeller i en nettleser. Opp til dere. En eksempel her.

• Undergrunnen brukes til produksjon av viktige ressurser som olje, gass, geotermisk energi og grunnvann, til lagring av energi og CO2 og til deponering av avfallsvann. Dette har resultert i induserte jordskjelv, innsynkning og forringelse av grunnvannssystemer, og det har en ukjent påvirkning på undergrunnens økosstemer. Den betydelige og økende bruken av undergrunnen, både over tid og på tvers av tilstøtende regioner, skape sterkere påvirkninger enn om hver aktivitet hadde skjedd isolert. Etter hvert som bruken av undergrunnen øker, blir bærekraftig forvaltning stadig mer kritisk. I dette foredraget vil jeg se på hvordan matematiske modeller kan bidra i å forstå samspill mellom fysiske prosesser i undergrunnen som oppstår som følge av menneskelig påvirkning.

• Bolstadfjorden har opptatt mange og det er mange fortellinger og spekulasjoner knyttet til den.
  Kan den bli et ferskvann? Hvordan påvirker vannkraft og klimaendringer den? I dypet av den er det  hydrogensulfid og fisk kan ikke leve der? Er det menneskeskapt?
  Jeg og mine venner har prøvde å finne svar på slike spørsmål ved hjelp av målinger, matematikk, og
  modeller.

• Jeg vil gi en kort beskrivelse av hvilke matematiske funksjoner som ligger bak en KI-modell og hvordan disse ofte er bygget på det man vet om symmetrier eller geometriske egenskaper som finnes for de dataene som modellen vår skal brukes til.

• Matematikk er av og til mindre synlig i løsningen av praktiske anvendelser, men den spiller ofte en viktig rolle. I dette foredraget skal jeg fortelle om viktigheten av matematikk i et tverrfaglig forskningsprosjekt jeg er involvert i, som kombinerer fysikalske eksperimenter med væskestrømning i sand, datasimuleringer av de samme eksperimentene, og maskinlæring som knytter disse sammen og samtidig lærer det som simuleringene ikke klarer å fange opp. I alle komponentene gjemmer matematikken seg eller står i sentrum. Jeg vil vise hvor sentral matematikk er, og håper å spre denne innsikten til publikum. Komponentene skal også oppleves i et virtuelt rom – jeg tar med VR-briller og tilbyr publikum å se selv.

• Tillit og selvtillit er forutsetninger for alle i vårt samfunn kan delta i den offentlige debatten, bidra til å forme nasjonen og være en del av fellesskapet. Dermed er det avgjørende at unge mennesker i nasjonen utvikler den selvtilliten som gjør det mulig for dem å la sine stemmer bli hørt og utøve retorisk medborgerskap. Slik tillit og selvtillit, vet vi fra historien om nye retoriske stemmer på 1800- og 1900-tallet, avhenger av talerens bakgrunn. Klasse og kultur avgjør om en person – eller en gruppe – føler seg autorisert og i stand til å tale. I mitt foredrag undersøker jeg denne dynamikken av retorisk inkludering-ekskludering og selvtillit hos dagens videregående elever og sammenligner den med historiske beretninger. Innsiktene om retorisk medborgerskap hos videregående elever kommer fra prosjektet "Derekrit", hvor vi har undersøkt hvordan elevene opplevde sin deltakelse i talekonkurransen “Ta ordet!” og deres sosiale og kulturelle bakgrunn. Vi har funnet ut hvilke elever som føler de har rett, evne og lyst til å ta ordet - og hvilke som føler de verken har lyst eller evne.

• Lars Nyre er professor i medievitskap ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen. Han underviser i medie- og interaksjonsdesign i Media City Bergen og er leiar for det HK-dir-finansierte prosjektet TekLab (2021 – 2024). Her utforskar faglærarar og studentar pedagogiske metodar for å undervisa i ny teknologi i i universitetssektoren. Han har nyleg gitt ut ei lærebok om «Teknologi» på Universitetsforlaget.

  TekLab-prosjektet vert avslutta ved utløpet av 2024, og fagmiljøet er i ferd med å dra konklusjonar. Vi ser at studentar treng både teoretisk og praktisk trening i å forstå kreftene som formar kunstig intelligens-teknologi. I foredraget fortel Lars Nyre om desse to dimensjonane. I den teoretiske undervisninga ber vi studentane vurdera to tradisjonar med diametralt forskjellige forklaringar på utviklinga. Den eine kallast sosialkonstruktivisme og seier at menneska formar teknologien på godt og vondt. Den andre kallast teknologisk determinisme og seier at tekniske krefter veks seg sterkare uavhengig av kva menneska vil. I den praktiske utforskinga av kunstig intelligens legg vi stor vekt prototyping og teknisk utforsking, og ynskjer å posisjonera studentane som sosialkonstruktivistar. Vi legg særleg vekt på det som blir kalla verdiforslag, og utforskar ulike samfunnsverdiar med prototyping, pitching og publisering av løysingsforslag. Vi meiner at studentar må meistra både design og entreprenørskap for å kunna håndtera teknologiutviklinga i samfunnet, og vi samlar dei nødvendige ferdigheitene i begrepet innovasjonskompetanse.

Kan smarttelefonen vere bra? Tenåringsgutar, digitale liv og identitetsutvikling ved postdoktor John Magnus R. Dahl

• Debatten kring smarttelefoner, sosiale media og ungdom går for fullt, og er ofte prega av uro. Dette føredraget presenterer ny forsking som kanskje kan nyansere uroa - forsking om korleis smarttelefonen faktisk blir brukt av ungdom. 
  Gjennom eit etnografisk feltarbeid har eg undersøkt korleis tenåringsgutaer med ulik bakgrunn brukar sosiale medier. Eit sentralt funn er at smarttelefonen er essensiell for å byggje identitet og nye relasjonar - men også at telefonen blir nytta på ulike måtar av ulike grupper. Den er særskilt viktig for gutar med innvandrarbakgrunn og for skeive gutar. Dette føredraget diskuterer kvifor og korleis.

• Blue mussels appear all along the Norwegian coast and fulfill many important roles in the ecosystem. They increase water quality through filter feeding and provide food and shelter to other organisms. Additionally, blue mussel farming belongs to the most sustainable food productions of animal proteins. Even more concerning is their decline along the Norwegian coast. During this session I will present observed distribution patterns of blue mussels and possible causes behind the decline. In a second step, I will present how this can motivate teachers to go out into the field with their school classes and contribute to science by collecting data. The end of the session will be used to discuss which factors are important for teachers to contribute in a blue mussel citizen science project that we plan to establish.

• Food & Climate Change - Despite the fact that about a quarter of all Greenhouse Gas emissions come from food production, this is something rarely spoken about. Even if we managed to stop all emissions from fossil fuels immediately, emissions from the global food system would still make it impossible to limit warming to 1.5°C and difficult even to realize the 2°C target (Clark et al., 2020). Thus, major changes in how food is produced and consumed are needed if we want to meet the goals of the Paris Agreement. The foods emitting the most Greenhouse Gasses are animal-based foods like meat, and dairy (Poore & Nemecek, 2018).
  Food & Public Health - The Norwegian Directorate of Health shows that 154 billion NOK could be saved each year if the population followed the nutritional guidelines. This money could be saved by having a healthier population, by reduced health costs, and financial loss through work absence (Helsedirektoratet, 2021; Helsedirektoratet, 2016). Red and processed meat, saturated fat and dairy are harmful to human health (Tilman & Clark, 2014; Westhoek et al., 2014) and are foods that the Norwegian dietary guidelines, with an exception for dairy, recommends having a limited intake of (Helsedirektoratet, 2021). Research shows that vegans and vegetarians are running lower probability of cardiovascular disease and cancer (Dinu et al., 2017), which are the leading causes of death in Norway (Strøm et al., 2023). Meat consumption in Norway is higher than the Health Ministry recommends (Helsedirektoratet, 2022) and 1% of Norwegians indicate being vegan, and 3,7% being vegetarian (Abel & Totland, 2021).
  Hence, a plant heavy or fully plant-based diet is better both for people’s health and the health of the Earth. This talk will talk about this nexus of food – climate – health.

• The Antarctic ice shelves – the floating glaciers surrounding most of the continent – are melting from below as oceanic currents bring warm water into the cavity. But how and how fast is the ice melting? In this lecture, you will learn why Antarctic ice shelves matter, what happens below them, and what it’s like to do fieldwork ”down south.”

• Kjernekraft kommer hyppigere og hyppigere opp i samfunnsdebatten og er nylig dukket opp på den politiske dagsorden igjen. Planene om kjernekraft i Norge ble lagt til side sist på 70-tallet, dels pga. en oppvurdering av vannkraftpotensialet og dels pga. motstand i befolkningen etter Three Mile Island ulykken i 1979. Etter Chernobyl ulykken i 1986 ble kjernekraft politisk "uaktuell" på norsk jord. Mens reinsdyrene fortsatt blir radioaktive på beite etter Chernobyl ulykken, har vinden vendt og kjernekraft på norsk jord debatteres igjen i samfunnet. Hva er kjernekraft og hvorfor er kjernekraft ikke lenger uaktuelt?

• Vi presenterer et undervisningsopplegg der naturvitenskapelige oppgaver er bakt inn i en overordnet krimfortelling. Elevene/studentene må løse alle oppgavene for å løse svaret på gåten. 
  Workshopen vil være interaktiv med smakebiter på opplegget, og vil presentere prinsippene bak ganske kort. Opplegget er overførbart på tvers av fag. Vi deler lenke til fullt undervisningsopplegg med alle som kommer. Ytterligere detaljer kan ettersendes hvis det trengs.

• Vi trenger eksempler på hvordan problemer kan løses for å lære oss å løse problemer på egenhånd. Men når trenger vi eksempler, hva trenger vi å lære fra eksempler og hvordan går vi frem for å lære det?

• Vi ser på jordens energibudsjett og lager noen enkle klimamodeller. For å forstå klima må vi overvåke jorden med satellitter, og vi fortsetter med å se hva vi kan finne ut ved å se på bilder fra verdensrommet.

• I denne presentasjonen vil jeg beskrive vår forståelse av kosmologi og den rådende modellen for Universets evolusjon. Det hele starter med en varm og energetisk begynnelsestilstand som vi kaller the Big Bang. Jeg gjør også rede for forskjellige observasjonelle data som underbygger teorien og som man kan bruke til å dedusere Universets alder.

• Presentasjonen vil dele resultater fra en kvalitativ studie av elevers kritiske tenkning slik den ble praktisert i gruppe- og helklassedialoger i et tverrfaglig klimaprosjekt. Analyse av dialogene viste at eleven foretok tolkninger, analyser, evalueringer og slutninger. Lærernes elevaktiverende undervisningsstrategier som støttet elever med ulikt kunnskapsgrunnlag til å delta aktivt med egen kritiske tenkning vil stå i fokus.

• Å identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i egen arbeidshverdag er felles læringssutbytte for alle helseutdanningene i Norge. Men hvordan kan vi som utdanningsinstitusjoner forberede studentene vår for alle de små og store etiske avgjørelsene de må ta - enten alene eller i samhandling med andre? I denne sesjonen gir vi eksempler på hvordan vi har endret undervisningen av legestudenter til å bli mer ferdighetsbasert, og dere skal bruke noen av de verktøyene vi bruker i undervisningen. Målet er erfaringsutveksling og å inspirere til samtaler om etikk-undervisning i skolen.

• Antibiotikaresistens er et økende problem og vil om ikke lenge ta livet av like mange mennesker som det kreft gjør. I foredraget vil dette bakgrunnsbildet bli presentert samt hvordan det arbeides med å snu denne trenden.

• Ernæringsfaget har tradisjonelt omhandlet hvordan næringsstoffer virker i kroppen, og man har ikke vurdert at grad av prosessering av maten også kan ha stor betydning. Foredraget tar for seg hvordan mat lagd av prosesserte ingredienser blant annet gir hormonelle responser som kan fremme livstilssykdommer.

• Bruk og regulering av etternavn for kvinner og menn i norsk historie, med vekt på 1900-tallet og senere. Regulering og valg av kjønnsbestemte fornavn i Norge, med vekt på 2000-tallet. Dette vil blant annet dreie seg om likestilling og reduksjon av kjønnsskillet.

• Språkprat til skolen er ein nettressurs som er utvikla som eit tillegg til det populærvitskaplege tidsskriftet Språkprat og tilbyr lærarar og elevar tekstar og undervisningsopplegg for språkdelen i norskfaget. Opplegga er ankra i læreplanen. Dei sentrale stikkorda frå læreplanen om djupnelæring, utforsking og kritisk tilnærming og tenking ligg i botnen for opplegga. I dette foredraget vil me syna fram og kommentera nokre av temaa og oppgåvene i undervisningsopplegga som er blitt laga til Språkprat til skolen. Opplegga er kvalitetssikra gjennom utprøving av og kommentarar frå erfarne lærarar og er særleg retta mot norskfaget i den vidaregåande skulen.

• Mange norske samtidsromaner og noveller skildrer tenåringer eller barn i prekære situasjoner. De unge protagonistene mangler penger for mat og klær, og de har ofte utfordringer i skolen. De lever som regel med en aleneforelder, som er sykemeldt og som har en usikker tilknytning til arbeidslivet, noe Guy Standing (2011) mener er typisk for prekariatet. Vi tar utgangspunkt Ingvild H. Rishøi’s “Søsken” (fra samlingen 'Vinternoveller', 2016), Lars Ove Seljestads 'Snøen stryk ut alle spor' (2019) and Maria Navarro Skaranger’s 'Emily forever' (2021), og spør: Hvilke forklaringer blir gitt for prekariseringen av barn og unge i norsk samtidslitteratur, og hvilken rolle spiller velferdsstatens representanter, som for eksempel ansatte i barnevernet?

• Hva skjer når et sentralt, kanonisk forfatterskap (igjen) havner i klemme mellom ideologisk misbruk og pedagogisk forvaltning av kulturarven? Hvordan skal vi som fagfolk lese når det samtidig står mer ekstreme krefter og drar i den andre enden av et forfatterskap? Dette er noen av spørsmålene som stilles i denne samtalen mellom førsteamanuensis i nordisk litteratur Anders Gullestad og professor i nordisk litteratur Eirik Vassenden om høyreradikale krefters bruk/misbruk av skjønnlitteratur med fokus på ideologi, høyreekstremisme og trolling-kultur blant unge (menn). 
  De to nyeste Hamsun-utgivelsene er kommet på forlag med klart høyreradikal profil og/eller bånd til nynazistiske bevegelser: Markens grøde utkom i fjor på amerikanske Imperium Press, og en engelskspråklig lydbokutgave lest av en KI-generert versjon av Hamsuns stemme utkom på norske Legatum Publishing. Begge disse forlagene tilhører et nettverk av høyreorienterte, tradisjonalistiske bevegelser som plasserer Hamsun sammen med en rekke reaksjonære forfattere og tenkere som alle blir betraktet som representanter for et manndomsideal der styrke, disiplin og renhet står sentralt. Dette kan virke som et gufs fra fortiden, men det virker like rimelig å sette det i forbindelse med vår tids økende kjønnsmessige polarisering, der de sosiale medienes logikker er med på å forsterke motsetninger samtidig som de utvisker skillet mellom genuine holdninger og ironisk trolling.

• Olav H. Hauge skreiv dagbok i 70 år, men tradisjonen han skreiv dagboka ut frå, er nærare 2000 år. Kva slags tradisjon er dette? I dette føredraget går me heilt tilbake til St. Augustin og Marcus Aurelius, og ser nærare på korleis dagbokskriving har vore knytt til draumen om sjølvkunnskap. Og sjølv om ei dagbok er skriven kronologisk, går det an å lese henne kronotopisk. Men kva er det?

• I dette innlegget vil eg diskutere krav til opplæring og ferdigheiter i norsk i to migrantgrupper: Innvandrarar som har fått opphald i Noreg fordi dei har behov for beskyttelse og innvandrarar som har fått opphald i Noreg på grunn av arbeid. Det er store forskjellar mellom desse to gruppene i kva rettar og pliktar dei har til opplæring i norsk. Arbeidsmigrantar har tradisjonelt hatt svake rettar i Noreg og langt svakare samanlikna med andre skandinaviske land. Migrantar med fluktbakgrunn har derimot i mange tiår hatt rett til norskopplæring og stadig møtt sterkare krav til norskferdigheiter.

  Eg vil sjå nærare på grunngjevingane for opplærings- og kravspolitikken i desse to gruppene og på diskusjonane som har oppstått ved innføring av nye krav. Eit viktig bakteppet for innlegget er dei sterke reaksjonane på dei forskriftsfesta norskkrava som regjeringa innførte i 1. august i 2024 til ein sektor som i realiteten ikkje før har møtt sterke krav til norskopplæring: universitets- og høgskulesektoren. 

  Eit sentralt punkt i innlegget er å utforska i kva grad og på kva måte reaksjonane og argumentasjonane skil seg alt etter om det er forskaren eller flyktningen som møter krav til å lære seg norsk.

• Forskingsoversikt der ein går litt meir inn på funn i nokre studiar

• Det er et uttalt mål for regjeringen at flere innvandrere skal få varig tilknytning til arbeidslivet (Meld. St. 17 (2023-2024).  Å få flere innvandrere i jobb er også et overordnet mål med integreringsloven (Arbeids- og likestillingsdepartementet, 2020) og et sterkt ønske blant innvandrerne selv (IMDI, 2023). Men bedre og mer yrkesrettet norskopplæring kan ikke alene løse utfordringer med at arbeidsdeltakelsen er lavere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen ellers: Det er også nødvendig å se nærmere på mulig diskriminering i arbeidslivet, ikke minst i forbindelse med utlysning av stillinger og behandling av utenlandske søkere. Her spiller krav om norskferdigheter i stillingsutlysninger en sentral rolle.

  I dette innlegget skal jeg presentere resultater fra det pågående forskningsprosjektet DISCEFRN  der vi har kartlagt krav om norskferdigheter i over 10 000 stillingsannonser (Schmaus et al., under arbeid).  Denne oversikten viser både i hvilke yrker det stilles norskkrav, og i hvilke yrker det oftest stilles standardiserte krav knyttet til bestemte prøver eller rammeverksnivåer (feks A2, B1, B2). Et sentralt spørsmål i innlegget er om standardiserte språkkrav er mindre diskriminerende enn subjektive språkkrav som for eksempel "søkeren må beherske norsk, muntlig og skriftlig". I Innlegget vil jeg også presentere et internasjonalt arbeid med å utvikle en digital behovsundersøkelse for arbeidsgivere som kan hjelpe dem til å stille rimelige krav om norskferdigheter ved ansettelse, noe som er nødvendig for å oppnå målet om høyere arbeidsdeltakelse.

• I dette innlegget ønskjer eg å legge fram resultat frå ei undersøking der elevar med norsk som andrespåk blei intervjua om deira opplevingar med språk- og fagopplæring. Elevane studerte helse- og oppvekstfag og gjekk i eigne klassar med tilrettelagte løp for andrespråkselevar. I innlegget vil eg gå nærare inn på opplevingane til desse elevane, med spesiell vekt på føreseielegheit i vurderingsituasjonar og synet på fleirspråklegheit som ressurs eller problem i opplæringa.

• This lecture will present theory and insights from research with young people, from the Refugee Resilience project. It will focus on the experiences of these young people, highlight their challenges and opportunities and also include insights from those that work with immigrants. There will also be time for the audience to share and reflect on their insights and experiences.

• Den nye opplæringslova stiller store krav til tilpassa og individuelt tilrettelagt opplæring. Lova seier at kommunar og fylkeskommunar skal sørgje for «at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine» (§ 11-1). Sjølv om det foregår mykje godt arbeid på skulane for å oppfylle lova, er det mange elevar som ikkje får den opplæringa dei har krav på. Ein føresetnad for å lukkast er eit godt samarbeid mellom skule- og støttetenester, og det er dette vi vil tematisere i vårt innlegg. 
   
  Forskarar frå Det psykologiske fakultet (DPF)/Institutt for pedagogikk har kartlagt samhandlinga mellom skular og støttetenester i Vestland fylkeskommune. Med bakgrunn i denne kartlegginga har fire vidaregåande skular og fire rettleiingstenester i fylkeskommunen, i partnarskap med forskarar ved DPF, sett i gang ulike prosjekt der tverrfagleg samarbeid har vore ein føresetnad:
  - Firda har etablert ein HUB for elevar som treng ein annan arena enn klasserommet for å møte på skulen og jobbar med å utvikle denne. 
  - Sygna jobbar med heile personalet  langs to linjer for å utvide læringsfellesskapet; a) med å styrke den relasjonelle kompetansen og b) med å fylle verktøykassa  som handlar om læringsstrategiar. 
  - Kvinnherad jobbar med  heile personalet for å snu skulen sin praksis frå å skilje ut elevar som treng individuelt tilrettelagt undervisning til å inkludere disse i klassar der det er rom for alle. 
  - Nordahl Grieg har ei gruppe lærarar som utforskar ulike måtar å jobbe med elevar som har høgt fungerande autisme.
  Seksjon for kvalitet i fylkeskommunen fylgjer opp arbeidet.
   
  Saman med prosjektleiarane frå skulane vil forskarane frå DPF dele erfaringar og inviterer til refleksjon rundt moglegheiter og utfordringar i tverrfagleg samarbeid og kva problem som ikkje kan løysast innanfor eit slikt samarbeid. 
   
  (Prosjekta er finansiert gjennom ordninga Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis)

• Hvordan påvirker skole og utdanning forekomsten av politisk vold og terrorisme? Minst like viktig, hvordan påvirker terrorbekjempelse skolens demokratiske samfunnsoppdrag? I dette foredraget vil Martin Sjøen snakke om forholdet mellom utdanning, demokrati og terrorisme.

• Lærere som er autonomistøttende tar elevenes perspektiv, bruker et ikke-kontrollerende språk, gir elevene valgmuligheter og viser at de har tillitt til at elevene er i stand til å lære. Autonomistøtte gir tilfredsstillelse av elevenes psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Elever som får tilfredsstilt disse behovene blir indre motivert. Indre motivasjon gjør at elever får større tro på egne evner, velger vanskeligere oppgaver, arbeider mer selvstendig og opprettholder egen innsats. Denne presentasjonen viser hvordan lærere kan bli mer autonomistøttende og hvordan autonomistøtte påvirker elever på en positiv måte.

• In this presentation I discuss public opinion data from Russia, focusing on estimates of approval for Russian President Vladimir Putin. Putin's approval ratings have historically been very high, and if anything they increased after Russia's full-scale invasion of Ukraine in 2022. Can we trust these estimates in an authoritarian context like Russia? Equally importantly, what do approval ratings mean in non-democracies and what do they tell us about the stability of Russia's regime?

• In the years following the Cold War, armed conflicts felt distant for many. But with the Russian invasion of Ukraine, war has come closer to Europe, reminding us of its reality. As violence and instability grow, more people are fleeing their homes, seeking safety in European countries. According to the International Committee of the Red Cross, 2 billion people—one quarter of the global population—now live in fragile, violent, or insecure environments. These experiences have profound effects, shaping not just survival, but how people think, feel, and act. How do insecurity, loss, and violence reshape attitudes and behaviors? Does conflict make people more conservative or liberal? Does hardship foster empathy and prosocial behavior, and if so, toward whom? In this talk, we will explore recent research that sheds light on these difficult questions to reveal the often-hidden consequences of war and conflict on individuals and societies.

• Hva kjennetegner politisk ekstremisme i dagens Europa? Hva forklarer ekstremisme? Hvilke valg står vi overfor i møte med ekstremisme? Lars Erik Berntzen innleder. I del II settes det av tid til spørsmål og erfaringsutveksling om undervisning om ekstremisme. Trenger vi et faglig forum for lærere i videregående skole om statsvitenskapelige tema? UiB, ved Institutt for politikk og forvaltning,  tilbyr å organisere «Statsvitenskap i skolen», og det settes av tid til å diskutere aktuelle tema og organisering.

• Klimapolitikken er relevant for mange av skolens fag. Hva er dagens utfordringer i klimapolitikken? Er klimapolitikken fortrengt av andre saker? Simon Neby innleder om dette, og Kjetil Børhaug kommenterer om ulike måter å engasjere elever til handling. Neby og Børhaug er tilknyttet institutt for politikk og forvaltning, Neby er også tilknyttet CET (Senter for klima og energiomstilling).

• 24. februar 2022 innledet Russland en fullskala-invasjon av Ukraina. Krigen har nå vart i tre år. Ukrainske byer og landsbyer over hele landet utsettes jevnlig for luftangrep og store deler av Ukrainas energi-infrastruktur er ødelagt. Underjordiske skoler og nettundervisning er blitt en del av hverdagen. – Hvordan påvirker krigen livet til barn og unge i Ukraina? 
  I Russland preger militarisering og patriotisk oppfostring universiteter, skoler, barnehager og barne- og ungdomsorganisasjoner. Angiveri er utbredt, selv mellom lærere og elever, studenter og professorer. – Hvordan er det å være ung i Russland i dag? 
  I foredraget skal jeg fortelle om vilkårene for barn og unge i Ukraina og i Russland. Jeg skal også vise hvordan disse to helt ulike verdener møtes i noen av krigens aller mørkeste sider: den ulovlige deportasjonen av ukrainske barn til Russland og livet under russisk okkupasjon på Krym og i de okkuperte delene av Ukraina.

• Daglig fysisk aktivitet er en av de viktigste nøkler til å forebygge dårlig helse, og gode rutiner i hverdagslivet er den enkleste løsning. Et godt grunnlag kan legges i barneskolen. Samtidig ser vi at gode rutiner kan svekkes og forstyrres blant unge av mange ulike grunner. Bysykler og bedre infrastruktur og planlegging kan ha gode resultater, men motvirkes av el-sparkesykler og tilfeldige trender på sosiale medier. Peter Andersen diskuterer ulike former for strategier og 'nudging' i den gode saks tjeneste.

• Tillit og selvtillit er forutsetninger for alle i vårt samfunn kan delta i den offentlige debatten, bidra til å forme nasjonen og være en del av fellesskapet. Dermed er det avgjørende at unge mennesker i nasjonen utvikler den selvtilliten som gjør det mulig for dem å la sine stemmer bli hørt og utøve retorisk medborgerskap. Slik tillit og selvtillit, vet vi fra historien om nye retoriske stemmer på 1800- og 1900-tallet, avhenger av talerens bakgrunn. Klasse og kultur avgjør om en person – eller en gruppe – føler seg autorisert og i stand til å tale. I mitt foredrag undersøker jeg denne dynamikken av retorisk inkludering-ekskludering og selvtillit hos dagens videregående elever og sammenligner den med historiske beretninger. Innsiktene om retorisk medborgerskap hos videregående elever kommer fra prosjektet "Derekrit", hvor vi har undersøkt hvordan elevene opplevde sin deltakelse i talekonkurransen “Ta ordet!” og deres sosiale og kulturelle bakgrunn. Vi har funnet ut hvilke elever som føler de har rett, evne og lyst til å ta ordet - og hvilke som føler de verken har lyst eller evne.

• Hvordan en radikal sosialdemokratisk politikk (RDP) om jord/land tilbake til folket ble innskrenket til jord/land til svarte velstående entreprenører. Som endret folkelig begeistring for Mandelas ANC til sorg og mistillit til det nye regimet (mot år 2000). Endringen i den svarte befolkningen førte samtidig til at gamle strukturer i og fra apartheid staten fikk ny styrke og svekket de marginale miljøene i den nye demokratiske staten, både sentralt og i (de vestlige) provinsene, som arbeidet for iverksettingen av den radikale RDP politikken, jord, land og mer frihet til svarte ofte svakstilte borgere av det nye Sør Afrika. 
  Noen eksempler på slike radikale tiltak i de to provinsene Western og Northern Cape: Støtte til jordforbedring på den kommunale allmenningen i Paulshoek i Northern Cape., Korrupsjon og lokal familiemakt blokkerte tiltakene. Hvordan landbruksdepartementet i Western Cape marginaliserte jordreform kontoret. Av 600 søknader om jord og bruksveiledning kunne agronomene i kontoret hjelpe 6 i løpet av året 2000. Det viktigste folkelige reform tiltaket i Saron - en tidligere misjonsstasjon nord for cape Town - var da en jordeier gikk med på å selge en del av gården til de 250 arbeiderne. Arbeiderne fikk Saron kommunestyre til å bevilge penger til kjøpet. Store jordområder i Saron lå ubrukt. Mange av de arbeidsføre i Saron jobbet som sesongarbeidere i den lokale svære Del Monte fabrikken. 
  TG

• I dette foredraget vil jeg undersøke deltakelsen i utformingen av norsk skolepolitikk gjennom en analyse av høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet. Jeg vil se nærmere på hvem som aktivt engasjerer seg i utdanningspolitiske spørsmål, og hvilke synspunkter de fremmer. I dette foredraget vil jeg presentere funn fra et nytt datasett som dekker regjeringens offentlige høringer fra 2016-2024.

• Populisme er et ord som ofte dukker opp i den offentlige debatten. Det blir imidlertid sjelden gjort klart hva personen som bruker begrepet faktisk mener. Mange mener at populisme er den største trusselen mot det moderne demokratiet. Andre ser på populisme som det eneste som kan redde et demokrati som ikke fungerer. Men hva er egentlig populisme og hvorfor er forholdet mellom populism og demokrati så komplisert?

• Tilhengere av markeder hevder at mennesker av natur styres av egeninteresse. Likevel, gjennom Adam Smiths «usynlige hånd», fører denne egeninteressen til økt velstand for alle. Som den fiktive karakteren Gordon Gecko uttrykte det i filmen Wall Street: «Greed, for lack of a better word, is good.» Ifølge kritikere av markedet reduserer markeder mennesker til kun redskap for å oppfylle egne begrensede egeninteresser. Markeder undergraver fellesskapet og vennskapet mellom mennesker. 
  Dyrker markeder selviskhet, forsterker de vår egeninteresse og underminerer sosial samhørighet? Forutsetter, fremmer og legitimerer markeder selvisk oppførsel, grådighet og egoisme? Eller bidrar markeder tvert imot til å sivilisere oss?

• Hvordan og hvorfor behandles Israel-Palestina konflikten i internasjonale domstoler? Er vi vitne til dødsstøtet for felles folkerett? Mangler vi forståelse for grunnleggende folkerett?

• Mange lærere kvir seg for seksualitetsundervisningen, og i det nye læreplanverket har tematikken fått enda større plass. Foredraget vil se på lærerens rolle i seksualitetsundervisningen, hvorfor denne undervisningen er viktig for elevene og kort om hvordan en god seksualitetsundervisning kan se ut.

• In this lecture (in English) I will discuss my four seasons of ethnographic fieldwork carried out for my PhD in the Northern Norwegian towns of Andenes and Skjervøy, where whale watching is a big and growing enterprise. I will discuss some of the challenges facing the industry today and report on some of my findings, showing videos and images, and will happily answer questions.

• Hvordan opplever elever i de fire største norske byene valg av videregående skole? Hvilke meninger har de om inntakssystemet? Og hvilke konsekvenser har inntakssystemet for reproduksjon av ulikhet og segregering? Dette er noen av spørsmålene som undersøkes i forskningsprosjektet «Admission Impossible – School Choice in European Cities» ved UiB. Katharina Sass leder delprosjekt 2 om elevers erfaringer med og meninger om valg av videregående skole i norske byer. Datamaterialet i dette delprosjektet består av 48 individuelle intervjuer, 12 fokusgrupper og en spørreundersøkelse med elever i VG1 i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Sass skal presentere noen resultater fra analysene. For eksempel finnes det overraskende store kjønnsforskjeller i synet på inntakssystemet, mens klasseforskjellene ser ut til å være noe mindre. Samtidig er elever som går på særlig ettertraktede skoler med høyt snitt spesielt lite tilbøyelige til å ønske å endre inntakssystemet i retning av mer sosial blanding. Selv om elevene ved slike skoler med et kulturelt elitepreg kan være orientert mot venstresiden i andre politiske spørsmål, legitimerer de fleste karakterbasert konkurranse med at inntak må være basert på hardt arbeid og motivasjon, og at karakterer må gi uttelling. Elever som går på skolene med lavest inntakssnitt derimot er ofte kritiske til karakterbasert seleksjon. Dette henger antagelig sammen med at skolene er blitt mer og mer sosialt og etnisk segregerte.

• Hvordan påvirker skole og utdanning forekomsten av politisk vold og terrorisme? Minst like viktig, hvordan påvirker terrorbekjempelse skolens demokratiske samfunnsoppdrag? I dette foredraget vil Martin Sjøen snakke om forholdet mellom utdanning, demokrati og terrorisme.

• Norsk lærarutdanning er politisert, og har historisk vore prega av omfattande og detaljert sentralstyring. Her er det likevel endringar på gang. Kunnskapsdepartementet har sett i gang eit arbeid for å gjere styringa av lærarutdanningane meir «overordna», og ei ekspertgruppe nedsett av Kunnskapsdepartementet har nyleg føreslått å innføre ein overordna felles rammeplan for alle lærarutdanningar. I denne forelesinga vil eg gå nærmare inn på bakgrunnen for det som skjer, kven som er aktørane, og kva slags dilemma som må balanserast i det arbeidet som pågår no:

  a) På kva måtar er det lærarutdanninga blir styrt på i dag, kvifor er det eit problem, og kvifor er styringa så ulik mellom lektorutdanning og grunnskulelærarutdanning? 
  b) Kva meiner dei ulike aktørarane på feltet (KD, UH-institusjonar, Utdanningsforbundet, fagmiljøa, studentane, politikarar) om styring av lærarutdanningane? 
  c) Korleis kan rammeplanar og andre styringsdokument balansere ulike omsyn? Meir spesifikt: Korleis balansere prinsipp om fellesskap og likskap mot prinsipp om sjølvstyre og mangfald? Korleis sikre fagleg kvalitet og praksis i lærarutdanninga dersom det blir opp til institusjonane å bestemme meir?
  d) Vil meir overordna styring gjere lærarutdanninga mindre politisert? Og er det i så fall bra eller dårleg?

• Ved Universitetsmuseet i Bergen tilbys en rekke undervisningsopplegg knyttet til ulike fagområder. I denne presentasjonen får du en smakebit av tilbudet for ungdomstrinn og VGS, blant annet oppleggene «På bunn og i grunn», om mineralutvinning på havbunnen, «CO2-lagring: en løsning på klimakrisen?», om fangst og lagring av CO2 og «Spor av evolusjon», om artenes tilpasning til sine omgivelser. Undervisning på museet er alltid gratis, og vi har god kapasitet til å ta imot skoleklasser som en del av læringsarbeidet i skolen. 
  Velkommen til et spennende seminar og lær om hvordan museet kan brukes som supplement til undervisningen din.

• Omvisning i Muséhagen og plantehuset. Oppmøte blir foran gartnerbolig i Muséhagen.

• I dette innlegget vil jeg fokusere på hva universell utforming av det digitale læringsmiljøet innebærer, og gi litt tips og triks til hvordan man gjør dette i praksis. Etter flere rettssaker der elever har gått til sak mot skolen/kommunen på grunn av manglende universell utforming, er det grunn til å stille spørsmålet om skolen og lærerne har nok kompetanse og/eller mulighet til å møte disse kravene? 
  FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende definisjon av universell utforming: 
  «Utforming av produkter, omgivelser, program og tjenester på en slik måte at de kan ¬brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.» Kravene til universell utforming av undervisning er hjemlet i flere norske lover. 

  Universell utforming av læringsmiljøet innebærer universell utforming av: 
  • det fysiske læringsmiljøet 
  • det digitale læringsmiljøet 
  • det organisatoriske læringsmiljøet 
  • det pedagogiske læringsmiljøet 
  • psykososiale læringsmiljøet 

  I tillegg forholder vi oss til Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Formålet med denne forskriften er i § 1 beskrevet slik: 
  Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. 

Oppdag Viten-TV: En ny ressurs for undervisning og læring ved rådgiver Ingrid Spildo Norhuus

• Se hvordan Viten-TV kan bli en verdifull ressurs i undervisningen! Utforsk Norges nye strømmeplattform for forskningsbasert og kvalitetssikret innhold – skreddersydd for å inspirere, engasjere og formidle kunnskap på en tilgjengelig måte. Med lærerike videoer som går i dybden på spennende temaer. Uten reklame og algoritmestyring, gir Viten-TV deg og elevene dine muligheten til å utforske vitenskap og forskning på et trygt sted, uten avhengighet til teknologigigantene.Møt oss på Lærernes dag og få konkrete eksempler på hvordan plattformen kan brukes i klasserommet!