Hjem
Universitetet i Bergen
Lærernes dag
Program detaljert

Beskrivelse av innleggene til Lærernes dag 2024

Collage bestående av logoen til Lærernes dag og bilde av seks av innlederne
Foto/ill.:
UiB

Hovedinnhold

Under finner du beskrivelser av alle innleggene på Lærernes dag 2024.

Musikkterapi og kunst

  • Hva er et Kunstakademi? ved instituttleder Katrine Hjelde
    • Kunstakademiet er en kobling av tradisjoner, banebrytende kunstpraksis, pedagogiske ideer og praksis, teori og politikk som igjen er knyttet imot økonomi og samfunns utvikling. Kritisk kreativitet hos studenter og ansatte krysser institusjonelle og statlige instanser på interessante og utfordrende måter.
      Dette foredraget vil utforske aspekter ved forholdet mellom kunst og kunstutdanning historisk for å kontekstualisere den pedagogiske og kulturelle opplevelsen det er å delta i dagens kunstakademi. 
  • Å lære ved å være – samhandling i musikkterapi med autistiske barn ved førsteamanuensis Karin Mössler og masterstudent Sølvi Marie Berge
    • Musikkterapi har blitt tilbudt innenfor autismefeltet siden 1950 tallene. I Norge jobber musikkterapeuter med autistiske barn på barnehager, skoler og kulturskoler. Musikkterapeuter bruker musikk til å tone seg inn på barnas affekt og sensoriske interesser, ivareta deres behov for bevegelse og aktivitet, og gi rom til uttrykk og regulering av uro og høy affekt. Dette blir mulig gjennom individuell tilpasset musikalsk samspill, der barn og terapeut gjør noe samtidig og med samme intensitet og kvalitet. «Å lære ved å være» tar utgangspunkt i nyere forskning fra Griegakademiets Senter for Musikkterapiforskning (GAMUT) ved UiB om hvordan musikkterapi kan konkret bidra til sensorisk integrasjon og affektiv ko-regulering for å fremme samhandling, relasjon og læring hos autistiske barn. Bakgrunn for forskningen ligger i forståelsen av autisme som en identitet og sosial kultur, noe som er sterkt etterlyst av autistiske mennesker og mangfold-bevegelsen, og noe som står i sterk kontrast til trening av sosiale ferdigheter og normalisering av atferd hos autistiske mennesker. Musikkterapi tilbyr et mangfold av muligheter for musikalsk samhandling, der musikk kan relateres til ulike væremåter og der det autistiske barnet kan lære ved å være. Vi ønsker å gi innsikt i både praksis og teori av slik musikkterapeutisk arbeid med autistiske barn og tar opp spørsmål som: Hvordan kan kunnskapen overføres og videreutvikles til andre sammenhenger utenfor musikkterapi rommet? Hva trengs? Hvordan kan det eventuell integreres i barnas skolehverdag?

Norsk språk og litteratur

  • Tvil, tru og tekst hos Jon Fosse - frå Naustet (1989) til Septologien (2019-2021) ved professor Christine Hamm
    • Romanpersonane hos Fosse er ofte angsfylte, og tilværet deira er prega av pendling mellom tvil og tru. Fosse skildrar både kvardagen og ei kjensle av at noko anna finst - noko vi har vanskeleg for å gripe med ord. Korleis forfattarskapen òg har endra seg, blir undersøkt imed å samanlikne romanane Naustet fra 1989 og Septologien frå åra 2019 til 2021.
  • Lag på lag - fra Latin til multietnolekt ved professor Agnete Nesse  
    • I foredraget presenterer jeg språk- og dialektkontakt som fenomen, og bruker Bergen gjennom 1000 år som eksempel. Som landets største by og viktigste handelsby var det også her flest ulike språk og dialekter møttes. For hver kontaktsituasjon (med latin, tysk, dansk, østlandsk, engelsk, multietnolekt og bygdedialekt) forklarer jeg litt om hvordan kontakten har gått for seg, særlig knyttet til makt og prestisje, og jeg gir eksempler på språktrekk vi kan takke de ulike språkene for at vi har fått. Mye av det jeg skal fortelle om er generelt for norsk, men noe er spesifikt for bergensk.
  • Bruk av metaforar under COVID-19 i Noreg ved stipendiat Anne Bredahl 
    • Eg ønsker å presentere nokon av funna fra doktorgradsprosjektet mitt som handlar om regjeringa og helsemyndigheitene sin metaforbruk under koronapandemien i Noreg. Ein av de mest sentrale metaforane myndigheitene brukte var dugnadsmetaforen, som ein såg fleire døme på i media og på regjeringa sine pressekonferansar. I presentasjonen legg eg vekt på korleis og kvifor metaforar blir brukt i politisk språkbruk, i tillegg til å vise korleis dugnadsmetaforen ble brukt av regjeringa i kommunikasjonen om koronapandemien i 2020.                                                                            
  • Korleis fekk vi faste etternamn i Noreg? Og korleis kan vi jobbe med etternamn i skolen ved førsteamanuensis Ivar Utne 
    • Faste etternamn vil stort sett seie etternamn som er tekne i bruk for fleire i same familie. På 1700-talet kom dei helst gjennom innvandring med tyske og danske etternamn. På 1800-talet blei dei til særleg i byane frå sen-namn og gardsnamn. Frå 1923 blei etternamn lovfesta, og dei fleste fekk faste etternamn i løpet av eit par tiår. Frå seint på 1900-talet har vi fått mange slag nye etternamn med innvandring, også frå kulturar som ikkje har faste etternamn. – I  skolen kan vi for eksempel finne fram etternamn i eiga slekt, og om dei har vore faste eller ikkje.   
  • Det ulitterære teateret ved professor Frode Helmich Pedersen 
    • Norsk teater har siden begynnelsen av 1980-tallet beveget seg i retning av større selvstendighet for teateret som kunstform. Dette innebar en oppblomstring av regiteateret, med økt vektlegging av eksperimenter, tradisjonsbrudd og uærbødige oppsetninger av klassikere. Spørsmålet er om denne forståelige trangen til selvstendighet førte til at teateret mistet kontakten med den litterære tradisjonen og de litterære miljøene. Er det i så fall et problem eller har denne utviklingen, til tross for sviktende publikumstall, ført til en rikere teaterkultur i Norge? Foredraget vil diskutere disse spørsmålene med sideblikk på temaet teaterbesøk i skolen.
  • Protorasisme og Holberg ved professor Jørgen Sejerstedt
    • Holberg dør i 1754, før det man forbinder med moderne, pseudovitenskapelig rasetenkning var tydelig artikulert. Ikke desto mindre fantes det mange eksempler på det man kan kalle protorasisme også på første halvdel av 1700-tallet. Forelesningen vil se på hvordan Holberg forholder seg til slike tendenser i samtiden. Det vil bli nedslag i essayistikk, komedier og sakprosa.
  • "Mitt landssvik" ved professor Heming H. Gujord
    • Kva gjer du når du har forska på litteratur og nazisme i meir enn 20 år og så finn ut at din eigen bestefar blei dømt for landssvik? Heming H. Gujord drøftar kva dilemma som opnar seg, kva som er vanskeleg og kva som kan vere rett å gjere i ein slik situasjon. Føredraget byggjer på boka "Skåla. Mitt landssvik" frå 2022. 
    • Ta ordet! i Norden og verden ved universitetslektor Mette Paust-Andersen og seniorkonsulent Elisabet Kolbrun Hansen
      • Vi gir lærerne en innføring i hvordan å lære ungdommer å ta ordet og bli hørt. Vi gjør dette i kontekst av nordisk demokrati, medborgerskap og samarbeid. Workshopen vil ta form av en time 1 av prosjektet Ta ordet!/Norden og verden, som vi avholder hvert år for videregående skoler i Norge. Vi gir lærerne en kort innføring i retorikk og talekunst, og fortsetter med taleøvelser som de også kan ta med seg i undervisningen av sine egne elever. Vi viser dem hvordan forskning kan bli til "plug and play", og den tette linken mellom retorikk i teori og praksis.  
    • Praktisk bruk av ordbøkene.no og norsk-ordbok.no i klasserommet ved forsker Margunn Rauset, forsker Klara Sjo, og universitetsbibliotekar Terje Svardal
      • I dette foredraget får du ein presentasjon av standardordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka og det dokumentariske ordbokverket for nynorsk og dialektene, Norsk Ordbok. Vi viser innstillingar og funksjonalitet på nettsidene som kan vere nyttige å kjenne til som lærar, og vi gjev døme på ordbokopplegg som kan brukast i klasseromme   
    • Søk&Skriv ved universitetsbobliotekar Ingunn Rødland, universitetsbibliotekar Kathrine Cohen og universitetslektor Johannes Servan 
      • Søk & Skriv er laget for alle studenter som ønsker å lære mer om informasjonssøk, studieteknikk og akademisk skriving, uavhengig av studiested og -emne. Søk & Skriv er et samarbeid mellom bibliotekene ved Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo samt Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen.                              

    Norsk som andrespråk

    • Korleis tileigner vi oss grammatikk i nye språk - og kva skal andrespråkslærarar med denne kunnskapen? ved professor Ann-Kristin Helland Gujord
      • Typisk for tileigning av nye språk, andrespråk, er at det varierer kor fort folk lærer det nye språket, og kor mykje dei lærer av språket. Samtidig finst det mønster på visse områder i utviklinga som ser ut til å vera felles for innlærarar uavhengig av språkbakgrunn, alder, kontekst osv. I dette innlegget vil eg med utgangspunkt i autentiske innlærarspråk presentere nokre av desse utviklingsmønstra, og vise korleis vi kan bruke denne kunnskapen til å skaffe oss innsikt i språkutviklinga til den enkelte innlærer/deltakar i norskopplæring.

    Engelsk og fremmedspråk

    • 'Aesthetics og Microutopias' and 'Working Class Discourse': Case Studies from English Literature Research and Teaching ved professor Lene Johannessen og stipendiat Henriette Rørdal
      • Dette panelet vil bestå av to innlegg som dekker et lite spekter av det ansatte på Engelsk forsker på og underviser i. Innleggene er på ca 15-20 min hver, med tid til spørsmål og samtale etter.
    • The Value of Cognate Translation for Language Acquisition ved universitetslektor Kimberly Skjelde
      • The lecture would involve a discussion of the importance of vocabulary knowledge in L2 and L3 language acquisition and then a more in-depth look at cognates - especially between English and Norwegian - but also cognate advantages in general. I would provide some hands-on activities during the 45 minute session as well. I can conduct the session in English or Norwegian. The lecture would be based on my research findings from 3 studies and findings published from 2020 - 2023.
    • From cacao to potato, a history of Latin America through food ved førsteamanuensis Ernesto Semán
      • What’s in a seed? If we try, we can trace the history of a world in a cacao pod, and see in its many seeds the long history of economic, cultural, political and social transformations that across continents over centuries. In this conversation, we will talk about food and history in Latin America. In particular we will focus on the production, commercialization and consumption that connected Latin America, Africa and Europe since 1492. The very fact that the potato, one of the basic staples of Norwegian society, was originated at the shores of the Titicaca Lake in the current border between Perú and Bolivia suggest that this history, if carefully analyzed, is still living with us.Ernesto Semán is a professor of Latin American history at the UiB’s department of Foreign Languages. His work has focused on the history of labor movement in postwar Argentina. He is currently working on a socio environmental history of salmon farming in Chile, its relation with Norway and its impact in the rest of the region.
    • Vi er alle fleirspråklege! ved professor Åsta Haukås
      • Kva vil det seie å kunne eit språk? Og kva skal til for å kunne kalle seg fleirspråkleg? 
        Føredraget gir innsikt i nyare forsking kring fleirspråklegheit, med særleg vekt på kva norske tenåringar trur og meiner om språk og fleirspråklegheit. Deretter blir det deling av tips og idear om korleis språklærarar kan løfte fram fleirspråklegheit som ressurs blant ALLE elevane i skolen.
    • Ukrainsk: et kulturhistorisk dypdykk ved professor Ingunn Lunde
      • Hvorfor har ukrainsk ordforråd mer til felles med polsk enn med russisk? Hva er den historiske bakgrunnen for den utbredte tospråkligheten i Ukraina? Hvilken rolle har ukrainskspråklig litteratur spilt opp gjennom historien? Hva har karakterisert ukrainsk språklovgivning siden uavhengigheten i 1991? I denne forelesningen skal vi bli litt klokere på den historiske, politiske og kulturelle konteksten for språksituasjonen i Ukraina i dag. 

    Historie

    • Sannhets- og forsoningskommisjon: hva, hvorfor, hvordan og for hvem ved professor Astri Andresen og professor Teemu Ryymin
      • Sannhets- og forsoningskommisjonen (SFK) leverte i juni 2023 sin rapport som grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kunnskapen som formidles, og de historiske perspektivene, er viktige for det norske samfunnet, og følgelig for lærerne i hele den norske skolen. I en samtale ønsker vi å diskutere SFKs funn. og bidra til å styrke kunnskapen om den historiske behandlingen av de nevnte gruppene og den betydning dette forsatt har.
    • Klimahistorie: Menneskene og klimaendringene etter siste istid ved professor Eivind Heldaas Seland
      • Klimaet har alltid vært i endring og har hatt stor betydning for hvordan det har vært å leve på jorda. Vi ser på hvordan klimaendringer har påvirket historisk utvikling, diskuterer forskjeller på naturlige klimaendringer i fortida og dagens menneskeskapte klimaendringer, og diskuterer om vi kan lære noe av historien. Foredraget passer for deg som underviser i historie, geografi eller samfunnsfag.
    • Antikken i skolen - før og nå ved stipendiat Peter Sebastian Hatlebakk og stipendiat Annika Svendal Os
      • Hva lærer norske skoleelever om antikken? Er kunnskap om antikkens livsverdener et mål i seg selv, eller brukes antikken først og fremst som innføring i andre temaer? Vi inviterer til samtale om antikkens plass og funksjon i skolen, for å utveksle kunnskap og idéer om hvordan og hvorfor antikken blir undervist med læreplaner og lærebøker i vår tid. Som refleksjonsgrunnlag tar vi et idéhistorisk tilbakeblikk og ser på hva som ble lest og hvorfor av elevene i latinskolene i tidlig moderne tid, og i det nasjonale skolesystemet på 1800- og 1900-tallet.
    • Soya: fôr, fett og forsyning de siste 100 år ved professor Ines Prodöhl og dr. Berit Gehrke 
      • I løpet av de siste 100 år har soyabønner blitt et allestedsnærværende produkt i det moderne forbrukersammfunn. De er ingrediens i dyrefôr, så vel som mange matvarer og forbruksvarer. Så hva er gentlig soya? Hvorfor brukes så mye soya verden rundt? Hvordan har soyahandel blitt så stort? Denne forelesningen er for deg som er interessert i biologi, global historie, økonomi, sammfunn, mat og jordbruk.

    Religion og filosofi

    • Kan man leke med religion? Om profetier på kino og guder i lekekassa ved professor Sissel Undheim
      • Mange forbinder religion med store spørsmål og alvorlige ting, - om hva som er viktig i livet og om hva som skjer etter døden. Samtidig handler religion også ofte om fester og høytider, og om ganske vanlige ting folk gjør i hverdagen. Men hva med religion som vi møter på kino, eller finner i lekekassa? Hva slags religion er det snakk om, og kan det i det hele tatt kalles religion, dersom vi kan leke med den? 
        Religion og populærkultur er med LK20 nå inne som tema i læreplanene for både KRLE og Religion og etikk. I denne presentasjonen skal vi se på noen eksempler på hvordan man kan undersøke og jobbe med religion i lek og populærkultur, og hvordan populærkultur, og kanskje særlig den som er laget for barn og unge, kan lære oss mer om religion.
    • Fritak fra seksualitetsundervisning og pride i skolen ved stipendiat Christian Lomsdalen
      • De siste 2-3 årene har det vært en stor debatt om fritak fra skolens seksualitetsundervisning og det som omtales som pride, hvor det har kommet noen ferdigskrevne fritaksbrev. I dette foredraget tar stipendiat Christian Lomsdalen utgangspunkt i sin forskning på fritaksretten og snakker om hvordan møte denne typen fritaksønsker med utgangspunkt i Opplæringsloven §2-3a (§14-6 i ny opplæringslov) og Norges menneskerettslige forpliktelser. Målet er en praktisk orientert og interaktiv samtale om skolens møte med religion og skeivhet.
    • The human in human rights ved førsteamanuensis Jesse Tomalty
      • Who are the bearers of human rights? The answer seems obvious enough: Humans. Human rights are rights that are held universally by all humans, and because we are human. But what is it about being human that gives rise to or justifies human rights? In this talk, I will consider three possible answers: (1) our biology, (2) our capacities, and (3) our sentience. I will argue that biology cannot be the answer because it lacks normative significance. Capacities and sentience are better candidates, but both imply that the scope of human rights may stretch beyond the limits of the human species to include non-human animals and beings with artificial intelligence. I will conclude with some reflections on what this might mean for the concept of human rights, as well as for human rights practice.
    • Kunnskap for bærekraft ved professor Roger Strand, professor Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis Jan Reinert Karlsen, forsker Anne Blanchard og postdoktor Caroline Engen 
      • De yngre generasjonene (så vel som fremtidige generasjoner) vil komme til å arve store utfordringer som er forårsaket av våre ubærekraftige liv og praksiser. Bærekraftsproblemene er gjenstridige ("wicked") og trolig uten raske løsninger. Hva kan og bør vi lære ungdommene våre? Hvordan støtter vi dem uten å ty til løgner eller falske håp? En gruppe forskere og lærere ved Senter for vitenskapsteori inviterer til en samtale om denne utfordrende problemstillingen.
    • Religion i moderne samfunn ved professor Gunnar Skirbekk
      • Utgangspunktet er dette: Moderne samfunn er vitskapsbaserte, institusjonell differensierte, og kriseramma. Spørsmålet er då: Kva betyr dette for religion, i slike samfunn?
        Vi held oss her til standardversjonane av skriftbaserte monoteistiske religionar, som i jødedom, kristendom og islam.
        Ei viktig målgruppe er lærarar i faget 'religion og etikk', samt dei som underviser i kulturfag og samfunnsfag på vidaregåande. 
        Powerpoints vil vere tilgjengelege. Det same gjeld for relevant skriftleg materiale.

    Samfunnskunnskap

    • Klimapolitikk - de store tiltakene ved førsteamanuensis Endre Tvinnereim
      • Det er allment kjent at klimaendringene utgjør en stor utfordring og fare for mennesker og natur, men det er ennå ikke godt kjent blant befolkningen hva som blir gjort for å begrense dem. Ofte kan den jevne borger bli sittende igjen med et inntrykk om at ingenting blir gjort, noe som er både feil og passiviserende. Formålet med foredraget er å presentere de største og viktigste tiltakene som er iverksatt mot menneskeskapte klimaendringer og hvordan og i hvilken grad disse fungerer. Historien og tankegangen bak disse tiltakene vil også være tema, sammen med sentrale begreper i klimapolitisk diskusjon internasjonalt og i EU, USA og Kina.
    • Partifloraen i farger: Nasjonale partier og lokale lister i kommunevalg ved professor Jacob Aars
      • Ved kommunevalget høsten 2023 fikk vi et rikt tilfang av lister og partier. Noen av dem er nye, andre er gamle. Noen har rikspolitiske ambisjoner, mens andre utelukkende er opptatt av å erobre lokale maktposisjoner. Hvordan ser partifloraen ut i norske kommuner? Hva slags skapninger er de lokale listene og de nye politiske partiene? Og hvordan påvirker denne partifloraen lokaldemokratiet? Burde terskelen være høyere for å stille til valg for lokale lister, eller er det tvert imot de nasjonale partiene som er bidrar til å svekke lokaldemokratiet?
    • Turbulent tiår: Trendar frå Norsk medborgerpanel ved ph.d.-kandidat Marta Eidheim
      • I ti år har Norsk medborgerpanel ved UiB stilt spørsmål til tusenvis av tilfeldige innbyggarar i Noreg. I desse åra har det norske samfunnet mellom anna vore igjennom oljekrise, flyktningkrise, distriktsopprør, koronapandemi, regjeringsskifter, økonomiske nedgangstider og anna. I presentasjonen skal eg peike på dei viktigaste trendane, og snakke om kva vi har lært om norske medborgarar og det politiske landskapet dei siste ti åra.
    • Hvem har innflytelse i norsk politikk? ved postdoktor Ruben Mathisen
      • Følger politikerne offentlig opinion når de lager politikk? Hvem sine meninger er det som teller mest? Er det slik at de rike har mer politisk innflytelse enn oss andre? Dette er noen av spørsmålene jeg undersøker i forskningen min. I foredraget vil jeg presentere ny forskning som belyser disse spørsmålene.
    • Unge stemmer: politisk representasjon i en ny tidsalder ved postdoktor Jana Belschner
      • Dette foredraget undersøker den viktige problematikken rundt politisk representasjon av unge mennesker. Vi skal se på hva de unger anser som viktigste politiske saker og hvor godt deres preferanser er representert i norsk politikk. Målet er å forstå hvordan unge mennesker kan få en sterkere stemme i politiske beslutninger og forme fremtidens politikk.
    • Hvordan eliten ansetter – klasse, kultur og livsstil i rekrutteringspraksiser i den norske overklassen ved stipendiat Lisa M. B. Sølvberg
      • Hvordan preger klassebakgrunn ansettelsesprosesser til topposisjoner i samfunnet, og hvorfor skal vi bry oss om hvordan fordelingen av makt og prestisje evalueres, legitimeres og reproduseres? I dette foredraget blir en tatt med i vurderingene som skjer bak lukkede dører i sentrale firmaer og institusjoner i Norge. En får innsikt i hvordan mennesker vurderes og rangeres, hvem som får jobbtilbud og ikke – og hvorfor det er slik. Dette er et foredrag om ansettelser, men det fortelles også mer generelt en historie om hvordan goder og ressurser blir ujevnt fordelt i samfunnet vårt, hvordan det legitimeres – og hvorfor det er vanskelig for personer fra lavere klassebakgrunn å nå opp, til tross for gode karakterer.
    • Ta ordet! i Norden og verden ved universitetslektor Mette Paust-Andersen og seniorkonsulent Elisabet Kolbrun Hansen
      • Vi gir lærerne en innføring i hvordan å lære ungdommer å ta ordet og bli hørt. Vi gjør dette i kontekst av nordisk demokrati, medborgerskap og samarbeid. Workshopen vil ta form av en time 1 av prosjektet Ta ordet!/Norden og verden, som vi avholder hvert år for videregående skoler i Norge. Vi gir lærerne en kort innføring i retorikk og talekunst, og fortsetter med taleøvelser som de også kan ta med seg i undervisningen av sine egne elever. Vi viser dem hvordan forskning kan bli til "plug and play", og den tette linken mellom retorikk i teori og praksis.
    • Er klimaendringer en god unnskyldning for ikke å holde avtaler? ved stipendiat Andreas Heian Slettevold
      • Jeg er jurist, forsker på avtaler, og hva som er gode og dårlige unnskyldninger for ikke å holde dem. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg om slike hendelser som FNs klimapanel mener vil bli flere og verre, er gode grunner for ikke å gjøre som man avtalte i en kontrakt. Hvem har ansvaret om ting går skeis? Hvem skal forebygge at ting går skeis? Det er viktig for politikere som må vite om reglene våre er gode nok. Det er viktig for bedriftseiere som vil unngå millioner i erstatningsansvar. Og det er viktig for alle som trenger å vite at huset deres står på trygg grunn. Styrtregn, flom, skred, tørke og ressursmangel; det er mye man kan se for seg. Det jeg leter etter svar på, er hvor mye av dette en bedrift må se for seg når den avtaler noe.
    • Er alt lov i krig og kjærlighet? ved stipendiat Marthe Engedahl
      • I følge et gammelt ordtak er "alt lov i krig og kjærlighet". Ser man på grusomhetene som utspiller seg i Europa og Midtøsten kan man få inntrykk av at ordtaket er riktig, i alle fall når det gjelder krig. Samtidig hører vi beskyldninger om at partene i konfliktene begår krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, noe som jo må tilsi at det selv i krig finnes regler. Men hvis ikke alt er lov, hvilke handlinger er da egentlig forbudte? Og gjelder forbudene likt for alle parter? I dette foredraget gis det et innblikk i krigens regler. Jeg skriver doktorgrad om regler i krig, og har jobbet som juridisk rådgiver i Forsvaret. I 2018-2019 var jeg i internasjonal tjeneste i Irak, hvor jeg blant annet ga opplæring i krigens folkerett til irakiske og norske soldater. 

    Geografi

    • Naturbaserte løsninger på klimautfordringer ved førsteamanuensis Peter Andersen og førsteamanuensis Rannveig Skoglund
      • Naturbaserte løsninger (NBL) bygger på den logikk at det er bedre å jobbe med enn mot naturen. NLB som blågrønne strukturer til overvannshåndtering kan redusere flomrisiko og i tillegg styrke livskvalitet og biomangfold. Vi introduserer til temaet og diskuterer løsninger og ufordringer.
    • Folgefonna smeltar - kva vert konsekvensane? ved professor Jostein Bakke
      • Folgefonna smeltar i takt med aukande temperaturar og endra sesongar. Dette er ein global trend og det er knapt ein bre ei verda som har hatt positiv massebalanse dei siste ti åra. Vi har brukt Folgefonna som eksempel og har sett på kva som vert konsekvensen av at breen vert mindre. Fyrste steget i denne forskinga var å skaffe kunnskap om landskapet under breen og vi har no eit ferdig kart som syner landskapet og dalsystema som kjem til å komme fram ein gong i framtida. Vi diskuterer kva som kjem til å skje på vegen fram mot at breen forsvinn, både i forhold til smeltevassdrering og i forhold til moglege geofarer som kan dukke opp. I føredraget får du innblikk i kva metodar vi nyttar og kva vi veit om Folgefonna i fortid, notid og framtid.

    Mediefag

      • TekLab Diskutek: Vi brukar podkast i undervisninga for å få elevane i tale ved professor Lars Nyre og universitetslektor Sigmund Trageton
        • «Diskutek» ein dialogbasert metode der eleven sit i førarsetet og der diskusjon, refleksjon og formuleringsevne fører til internalisering av kunnskap. Studentane våre produserer podkastar der dei diskuterer viktige tema frå pensum med eksempel frå verkelegheita, og får auka mestringskjensle og fagkunnskap. Vi trur at elevar på ungdomsskulen og VGS også vil bli stimulert med slike metodar. «Diskutek» er eit tiltak i det HK-dir-finasierte prosjektet TekLab ved Universitetet i Stavanger. Vi presenterer prosjektet i eit todelt opplegg. Universitetslektor i fjernsynsproduksjon Sigmund Trageton fortel om to økter med filmorienterte podkastar som blei laga i 2022 og 2023. Her er det fokus på å utvikla velinformerte meiningar om sentrale teoriar og filmar på pensum. Professor Lars Nyre fortel om ein teknologiorientert podkast som blei laga i 2023. Her er det fokus på å få studentane til å innta teoretiske posisjonar som vert brukt til å analysera aktuelle teknologiar slik som ChatGPT, TikTok, m.m. Vi inviterer forsamlinga til diskusjon om kva overføringsverdi slik podkast-dialog kan ha til ungdomsskulen og VGS.
      • Lær elevene undersøkende journalistikk ved reportasjeleder Astrid Dalehaug Norheim
        • Hvordan engasjere elevene i viktige samfunnsspørsmål? Du kan inspirere og lære dem å lage undersøkende journalistikk. I dette foredraget viser reportasjeleder Kristine Holmelid ved Senter for undersøkende journalistikk, UiB, hvordan elevene kan utvikle ideer til spennende undersøkende ideer.

      Jus, rettsvitenskap og personvern

      • Elevvurderinger som personopplysninger? ved stipendiat Kristian Wederhus
        • I EU-domstolens sak C-434/16 "Nowak" konkluderte retten med at en eksamenskandidats besvarelse, samt sensors kommentarer til den, utgjorde kandidatens personopplysninger. Som en konsekvens kom EUs personvernforordning (GDPR) til anvendelse, og kandidaten hadde rett til innsyn i sensors kommentarer etter art. 15 GDPR.
          Hvordan forstås personopplysningsbegrepet i GDPR i etterkant av avgjørelsen? Hva er konsekvensene av å gi GDPR et så vidt anvendelsesområde? Kan elevene våre på denne bakgrunnen ha rett til innsyn i våre vurderinger om dem - og gjelder dette i så fall både faglige og sosiale vurderinger? Hvordan kan vi som lærere forholde oss til eventuelle innsynskrav fra elever?
          I presentasjonen av min forskning på personopplysningsbegrepet vil jeg forsøke å indikere noen mulige svar på disse spørmsålene. Kanskje bør ikke EU-domstolens avgjørelse i "Nowak" følges opp på alle punkter - det er mange gode grunner til ikke å gi GDPR et for vidt anvendelsesområde.
          Det legges opp til en felles diskusjon om disse spørsmålene, og mer generelt om GDPR i skolen.
      • Er alt lov i krig og kjærlighet? ved stipendiat Marthe Engedahl
        • I følge et gammelt ordtak er "alt lov i krig og kjærlighet". Ser man på grusomhetene som utspiller seg i Europa og Midtøsten kan man få inntrykk av at ordtaket er riktig, i alle fall når det gjelder krig. Samtidig hører vi beskyldninger om at partene i konfliktene begår krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, noe som jo må tilsi at det selv i krig finnes regler. Men hvis ikke alt er lov, hvilke handlinger er da egentlig forbudte? Og gjelder forbudene likt for alle parter? I dette foredraget gis det et innblikk i krigens regler. Jeg skriver doktorgrad om regler i krig, og har jobbet som juridisk rådgiver i Forsvaret. I 2018-2019 var jeg i internasjonal tjeneste i Irak, hvor jeg blant annet ga opplæring i krigens folkerett til irakiske og norske soldater. 
      • Er klimaendringer en god unnskyldning for ikke å holde avtaler? ved stipendiat Andreas Heian Slettevold
        • Jeg er jurist, forsker på avtaler, og hva som er gode og dårlige unnskyldninger for ikke å holde dem. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg om slike hendelser som FNs klimapanel mener vil bli flere og verre, er gode grunner for ikke å gjøre som man avtalte i en kontrakt. Hvem har ansvaret om ting går skeis? Hvem skal forebygge at ting går skeis? Det er viktig for politikere som må vite om reglene våre er gode nok. Det er viktig for bedriftseiere som vil unngå millioner i erstatningsansvar. Og det er viktig for alle som trenger å vite at huset deres står på trygg grunn. Styrtregn, flom, skred, tørke og ressursmangel; det er mye man kan se for seg. Det jeg leter etter svar på, er hvor mye av dette en bedrift må se for seg når den avtaler noe.
      • Personvern - hvorfor og hvordan skal jeg passe på mine personopplysninger? ved førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka
        • Presentasjonen (teori og eksempler) vil forklare hva personvern og personopplysninger er for noe, når det er lov å behandle dem, hvilke vilkår et gyldig samtykke skal oppfylle, hvordan persontilpasset reklame fungerer, og hvordan vi blir manupulert av cookies. Den tar også opp spørsmålet om foreldre som deler bilder og videoer av sine barn på nettet. Presentasjonen skal kunne gjenbrukes av lærere.

      Matematikk

      • Undersøkende oppgaver i matematikk VGS med GeoGebra ved førsteamanuensis Christoph Kirfel
        • Mange lærere sliter med å finne gode eksempler på utforskende oppgaver. Vi vil bruke glidere i GeoGebra til å utforske annen- og tredjegradspolynomer med variable koeffisienter. Vi vil se på hvordan karakteristiske punkter vil bevege seg, og hvordan karakteristiske størrelser vil forandre seg. Dette verkstedet er et resultat av at vi selv ble overrasket da vi utførte disse eksperimentene. Vi ønsker også å illustrere samspillet mellom utforskning i GeoGebra med generelle algebraisk og geometrisk argumenter. Oppgavene vi vil se på har lav inngangsterskel, men de vil etter hvert lede til mer kompliserte resultater. De vil også indikere mange veier videre som dere selv kan utforske. Vi ønsker at dere skal lære om noen interessante egenskaper ved polynomer, men også at dere skal få oppleve denne utforskningsprosessen. Vi håper at dette vil inspirere dere til å selv utforske andre temaer. Siden dere selv skal være involvert i utforskningen, så det er viktig at dere har tilgang til GeoGebra på verkstedet.

      Biologi

      • Workshop: Lag dine egne artskort ved universitetslektor Ragnhild Hannaas og seniorrådgiver Olaug Vetti Kvam
        • Artskort er små "fotballkort" som kan hjelpe elevene dine å holde fokus og bli mer selvstendige i utforskning av norske arter. De kan hentes fra miljølære.no/artskort og er enkle å lage, kom og prøv selv! På workshopen kan du velge ut artskort som passer for ditt område og du får med deg ferdig laminerte kort hjem.
      • Naturbaserte løsninger på klimautfordringer ved førsteamanuensis Peter Andersen og førsteamanuensis Rannveig Skoglund
        • Naturbaserte løsninger (NBL) bygger på den logikk at det er bedre å jobbe med enn mot naturen. NLB som blågrønne strukturer til overvannshåndtering kan redusere flomrisiko og i tillegg styrke livskvalitet og biomangfold. Vi introduserer til temaet og diskuterer løsninger og ufordringer.

      Kjemi

      • Drug discovery -Oppdagelse av virkestoffer i fremtidens medisiner ved professor Torgils Fossen
        • Virkestoffene i nåtidens eksisterende medisiner har en ting til felles: De er på et eller annet tidspunkt i verdenshistorien blitt oppdaget og utviklet. En svært høy prosentandel av virkestoffene er på en eller annen måte basert på naturstoffer, det vil si organiske kjemiske forbindelser som er laget for bestemte formål av levende organismer. Vi kjenner fortsatt kun til molekylstrukturene til en svært lav prosentandel av alle eksisterende naturstoffer. Oppdagelsene av hittil ukjente naturstoffer er et kappløp med tiden siden flere planter og andre livsformer som er kilder til disse kjemiske forbindelsene kan være truet av utryddelse. I foredraget blir det vist hvordan nye naturstoffer blir oppdaget i forskningsgruppen vår og deres biologiske aktivitet mot kreftceller og mot pandemiske virus og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer.
      • Det fantastiske vatnet! ved professor Knut Børve
        • Vatn er det mest sentrale, grunnleggjande, og livgivande stoffet som finst, og det å skildre vatn i ord og modellar har til alle tider vore ein måte for oss menneske å famle etter innsikt i korleis verda vår fungerer. Frå eit kjemisk perspektiv er vatn på same tid eit av dei enklaste molekyla og ei av dei mest komplekse væskene som vi kjenner. I dette føredraget prøver vi å dra linjer fra molekylet, til det flytande vatnet, og til vatnet si rolle i mange ulike samanhengar.
      • Bærekraftige energibærere og fornybare kjemikaler ved førsteamanuensis Camilla Løhre og stipendiat Kristoffer Mega Herdlevær
        • Biomasse er alt organisk materiale fra organismer som nylig har levd. Dette materialet består av naturlige organiske langkjedede molekyler – kalt polymerer – som med litt innsats kan brytes ned i mindre enheter – kalt monomerer. De mindre enhetene brukes som prosesskjemikaler eller drivstoff, men for å kunne bryte polymerer opp i små monomerer trengs tilføring av energi. Dette konseptet kalles «bioraffinering», og dette foredraget vil ta for seg noen av de ulike metodene og reaksjonsveiene vi bruker for å lage industrielt nyttige kjemikalier fra avfalls- og overskuddsbiomasser. Vi har blant annet laget bio-olje fra trevirke og kloakkslam, og fra overmoden frukt lager vi kjemikalier som kan brukes i plastproduksjon. For å optimere reaksjonsvilkårene for best mulig utbytte og ønsket kvalitet på produktene våre, kombinerer vi analyser på laboratoriet med statistiske modeller og kobler på bærekraftsanalyser for å kartlegge effekten av de nye metodene.

      Fysikk

      • Kjernekraft - spøkelse fra fortiden eller lys fremtid? ved professor Dieter Roehrich
        • Hvordan fungerer kjernekraftverk, hva er en SMR eller saltsmeltereaktor og hva er en brenselssyklus (uran/plutonium eller thorium/uran)? Har vi et konsept for avfallshåndtering og hva er biologiske effekter av lavdosestråling? Hva er livsløpskostnader ved kjernekraft (penger og ressurser) om vi tar alt med?
      • Prinsippark som verktøy i fysikk og realfag ved postdoktor Vegard Gjerde
        • Prinsippark samler de viktigste prinsippene og definisjonene i et kurs på en meningsfull måte. Prinsippark kan brukes som verktøy for undervisning, for eksempel i utarbeidelse av introduksjonsvideoer eller som utgangspunkt for gjenfinningstrening. Det kan også brukes som verktøy av studenter/elever ved selvstudie. Vi har funnet at studentene er svært glad i prinsipparkene, at de bruker dem flittig, og at det hjelper dem å få oversikt over kurset. Gjenfinningstrening av prinsipparket har også gitt positive effekter på problemløsning og faktakunnskap. Forelesere har rapportert at utarbeidelsen av prinsippark gjør at de får bedre oversikt over eget kurs.
      • Smarttelefonen som hjelpemiddel i realfagsundervisningen ved professor Lars Egil Helseth
        • Smarttelefonen er et avansert fysikklaboratorium som kan brukes både i klasserommet og til å undersøke naturen og nærmiljøet rundt oss. Jeg skal her forsøke å beskrive de viktigste sensorene man finner i en smarttelefon, samt hvordan de kan anvendes i fysikk og naturfagundervisningen.
      • Trådløs kommunikasjon ved professor Johan Alme
        • Vi omgir oss med utstyr som kommuniserer med radiobølger. Hverdagen vår styres ved hjelp av bluetooth, wifi og fjernkontroller. Vi diskuterer 5G og 6G, og mange av oss kjenner at vi har ikke helt kontroll på hvordan alt dette fungerer. I dette foredraget får vi en innføring i de grunnleggende prinsippene rundt disse elektromagnetiske bølgene. Teorien kan hjelpe oss til å forstå litt mer av fordeler og begrensninger ved utstyret, og de hensyn som må tas når vi velger teknologi. Og vi får en innføring i konseptene som gjør at utstyr har ulik rekkevidde, hastighet og effektforbruk. Foredraget er tilpasset lærere som underviser fysikk og realfag i skolen, men alle som har litt interesse for hvordan alle de trådløse dingsene vi omgir oss med fungerer kan få utbytte av det.
      • Argument: Utprøvd modell for undervisning i tverrfaglige tema ved professor Stein Dankert Kolstø
        • I tverrfaglig undervisning er de enkelte fagene viktige, samtidig som elevene skal få erfaring med å utforske problemstillinger som krever samarbeid mellom ulike fag og perspektiver. I Argument-prosjektet utviklet vi en modell for slikt arbeid med fokus på argumentasjon og kritisk tenkning og med naturfag som styringsfag. I denne presentasjonen vil vi dele våre erfaringer med et av de konkrete læringsløpene som ble utviklet, nemlig 'Klimaendringer – blir det mer nedbør eller mer tørke?'. Vi vil også invitere deltakerne til diskusjon av utfordringer og muligheter knyttet til tverrfaglig undervisning. Argument-prosjektet ble ledet av Bergen kommune i samarbeid med realfaglærere fra tre ungdomsskoler, samt fagdidaktikere fra Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet. Modell, læringsløp og andre ressurser finner du på argument.uib.no.

      Geofag

      • Programmering med Ekte Data ved stipendiat Vår Dundas, universitetslektor Ragnhild Hannaas og seniorrådgiver Olaug Vetti Kvam
        • Velkommen til workshop om programmering og Ekte Data. I løpet av 45 minutter skal vi bruke programmering til å undersøke sammenhengen mellom CO2 i atmosfæren og temperaturutviklingen i Bergen og globalt de siste 100 årene. Etter en introduksjon til tema av Helge Drange skal vi bruke Python til å laste inn ekte datasett, lage figurer, og diskutere det vi ser. Ta helst med deg en laptop med Python installert eller allierer deg med noen som har det. Det er imidlertid også mulig å følge workshopen uten å kjøre skriptet selv. Oppgaven vi tar utgangspunkt i finner du på ektedata.uib.no. Øverst er det beskrevet hvordan du laster ned de fem filene vi skal bruke (et skript og fire datafiler). Last ned alle filene på forhånd og sjekk at du kan kjøre skriptet på PCen din på forhånd. Da kommer vi kjapt i gang med tolkning, tips og triks for programmering i naturfag!
      • Folgefonna smeltar - kva vert konsekvensane? ved professor Jostein Bakke
        • Folgefonna smeltar i takt med aukande temperaturar og endra sesongar. Dette er ein global trend og det er knapt ein bre ei verda som har hatt positiv massebalanse dei siste ti åra. Vi har brukt Folgefonna som eksempel og har sett på kva som vert konsekvensen av at breen vert mindre. Fyrste steget i denne forskinga var å skaffe kunnskap om landskapet under breen og vi har no eit ferdig kart som syner landskapet og dalsystema som kjem til å komme fram ein gong i framtida. Vi diskuterer kva som kjem til å skje på vegen fram mot at breen forsvinn, både i forhold til smeltevassdrering og i forhold til moglege geofarer som kan dukke opp. I føredraget får du innblikk i kva metodar vi nyttar og kva vi veit om Folgefonna i fortid, notid og framtid.
      • Er klimaendringer en god unnskyldning for ikke å holde avtaler? ved stipendiat Andreas Heian Slettevold
        • Jeg er jurist, forsker på avtaler, og hva som er gode og dårlige unnskyldninger for ikke å holde dem. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg om slike hendelser som FNs klimapanel mener vil bli flere og verre, er gode grunner for ikke å gjøre som man avtalte i en kontrakt. Hvem har ansvaret om ting går skeis? Hvem skal forebygge at ting går skeis? Det er viktig for politikere som må vite om reglene våre er gode nok. Det er viktig for bedriftseiere som vil unngå millioner i erstatningsansvar. Og det er viktig for alle som trenger å vite at huset deres står på trygg grunn. Styrtregn, flom, skred, tørke og ressursmangel; det er mye man kan se for seg. Det jeg leter etter svar på, er hvor mye av dette en bedrift må se for seg når den avtaler noe.

      Psykologi og pedagogikk

      • Søvn hos ungdom i videregående skole, og betydningen av senere skolestarttider ved stipendiat Linn Nyjordet Evanger
        • Ungdom over hele verden sover for lite i skolehverdagen. Eksempelvis viser norske studier at ungdom i videregående skole sover godt under 7 timer, mens kun 15% sover 8 timer eller mer. Lite søvn hos ungdom antas å skyldes en biologisk døgnrytmeforsinkelse som intreffer under ungdomsperioden, som sammen med ulike psykososiale faktorer resulterer i et søvnmønster som er inkompatibelt med tidlige skolestarttider. Lite søvn er forbundet med dårligere karakterer, dårligere psykisk helse og økt risiko for skolefrafall. Her belyses søvnmønster hos skoleungdom, samt senere skolestarttider som mulig intervensjonsmetode. 
      • Aldri god nok for deg selv – perfeksjonisme som livsutfordring, og hvordan best møte den ved professor Per-Einar Binder
        • Mange unge går rundt med følelsen av å ikke være god nok. Perfeksjonisme innebærer å sette urealistisk høye standarder for seg selv, og bli for hard mot seg selv når en ikke når opp til dem. Hvordan virker perfeksjonisme på unge mennesker og relasjonene deres? Hvordan kan de best møte opplevelsen av perfeksjonistiske krav - både i og utenfor seg selv? Hvilke type av fellesskap kan gjøre det trygt å gi slipp på perfeksjonisme?
      • Gi elevene riktig belastning ved professor Åge Diseth
        • For at elever skal lære mest mulig og trives godt på skolen, er det viktig at de opplever utfordringer på et passende nivå. Kognitiv belastningsteori beskriver utfordringer som ulike typer belastning. Slike belastninger kommer fra oppgaver som elevene skal utføre og fra lærematerialet (f.eks bøker). Riktig type og mengde belastning fører til at elever bruker sine mentale anstrengelser til å lære best mulig. Kunnskap om kognitiv belastning viser hvordan undervisningsmetoder som er effektive for noen elever ikke fungerer for andre elever. For noen elever kan eksempelvis problembasert læring føre til at belastningen blir for høy, og de lærer mindre. De behøver direkte instruksjon av fagkunnskap som de kan bruke til å tilegne seg ferdigheter i å løse fremtidige problemer. Andre elever behøver ikke så mye instruksjon, men kan løse oppgaver selvstendig uten å oppleve for stor kognitiv belastning. For å redusere kognitiv belastning er det nyttig å introdusere ny kunnskap i små porsjoner. Det er også nyttig å få elver til å gjenkalle fagkunnskap gjentatte ganger fra egen hukommelse, gi dem tilstrekkelig fagkunnskap, og variere mellom ulike øvelser som henger sammen. Denne presentasjonen viser hvorfor det er viktig å ta hensyn til kognitiv belastning. Den viser også hvordan undervisningsmetoder som tar hensyn til kognitiv belastning fremmer elevenes læring.

      Digital kompetanse og kunstig intelligens

      • Maskinsyn: hvordan endrer algoritmer måten vi ser verden? ved professor Jill Walker Rettberg
        • Hvordan ser vi verden med kunstig intelligens? Jill Walker Rettberg utforsker spørsmålet gjennom tre eksempler: innføringen av overvåkning i en bydel i Chicago, teknologi for ubemannede dagligvarebutikker i Norge og USA, og KI-genererte bilder. Forelesningen vil gjøre deg godt rustet til å diskutere kunstig intelligens fra et kulturelt perspektiv.
      • Med hele verden som klasserom ved professor Cathrine Edelhard Tømte
        • Digitaliseringen åpner opp for at elever kan ha hele verden som klasserom, og det gir unike muligheter til å bli kjent med andre lands erfaringer, kulturer og systemer-. På denne måten kan vi sørge for å utvikle globalt medborgerskap og herunder også digitalt medborgerskap. Det finnes mange eksempler på hvordan vi kan få til dette, både for de yngste elevene og de eldste. Her utforsker vi muligheter og utfordringer knyttet til det å samarbeide på tvers av landegrensene. Bidraget bygger på boken Lærerrollen i endring. Digitale transformasjoner i studentaktiv undervisning, danning og utdanning. Universitetsforlaget. Utkommer primo januar 2024.
      • Intro til kunstig intelligens i utdanning ved professor Barbara Wasson
        • Kunstig intelligens har blitt synonymt med ChatGPT - men det er mye mer enn det. I denne presentasjonen vil du lære om den historiske bruken av kunstig intelligens i utdanningen frem til dagens bruk. Kritiske spørsmål knyttet til bruken av kunstig intelligens i utdanningen vil også bli presentert.
      • Læring i språkmodellenes tid ved forsker Samia Touileb
        • Slik tittelen viser til, ønsker jeg å ha en samtale om hva læring er eller skal bli i lys av dagens og fremtidens språkmodeller. Tanken er å snakke om utfordringene disse teknologier bringer med seg, og alle de gode måtene de kan brukes i læring. 
      • Kunstig intelligens i utdanningssektoren ved professor Rune Johan Krumsvik
        • Krumsvik er leder for forskningsgruppen Digitale Læringsfelleskap og har publisert en rekke bøker og vitenskapelige artikler innen IKT og læring, kunstig intelligens, læringsanalyse, adaptiv læring, digital kompetanse, m.m. både nasjonalt og internasjonalt og har nylig gitt ut en bok om kunstig intelligens. Foredraget vil fokusere på kunnskapsgrunnlaget rundt kunstig intelligens innen utdanningssektoren, hva reanalyserer, tentative kunnskapsoppsummeringer og utprøvinger av språkmodellen GPT-4 viser, samt hvilke implikasjoner dette kan gi for kunnskap, undervisning og læring.

      Universitetsbiblioteket, Spesialsamlingene og Universitetsmuseet

      • Spesialsamlingene
        • Unike kjelder til norsk historie, samfunn og språk ved rådgiver Bjørn André Widvey, førstebibliotekar Alexandros Tsakos, rådgiver Olaf Knarvik og førstebibliotekar Peder Gammeltoft
          • Med røter tilbake til Bergens Museum sitt opphav i 1825, har Spesialsamlingane eit bredt spekter av kjelder til samfunn, kultur, historie og språk. Dei eldste kjeldene er frå 1100-talet, dei yngste frå 2023. Her lever Great Garlic Girls i Skeivt arkiv, side om side med fiskeluktande arkiv etter Nordlandshandelen i Manuskript og librarsamlinga. I Billedsamlinga finst ei av Noregs største og mest brukte fotosamlingar, og Språksamlinga har kjelder til, og ansvar for nynorskordboka og bokmålsordboka. Vi presenterer dei fire einingane våre, og viser litt av alt det unike materialet vi har i samlingane våre under denne doble økta.
      • Universitetsbiblioteket, Bibliotek for humaniora
        • Søk&Skriv ved universitetsbobliotekar Ingunn Rødland, universitetsbibliotekar Kathrine Cohen og universitetslektor Johannes Servan 
          • Søk & Skriv er en nettressurs laget for alle som ønsker å lære mer om informasjonssøk, kildekritikk, sitering og akademisk skriving, uavhengig av studiested og -emne.  I denne workshopen vil vi først gi en kort introduksjon til nettsidene. Deretter blir det tid til å utforske ressursen, og så en påfølgende diskusjon omkring hvordan lærere kan bruke Søk & Skriv som ressurs i sin undervisning. Søk & Skriv er et samarbeid mellom bibliotekene ved UiB, HVL og UiO samt Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB. 
        • Praktisk bruk av ordbøkene.no og norsk-ordbok.no i klasserommet ved forsker Margunn Rauset, forsker Klara Sjo, og universitetsbibliotekar Terje Svardal
          • I dette foredraget får du ein presentasjon av standardordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka og det dokumentariske ordbokverket for nynorsk og dialektene, Norsk Ordbok. Vi viser innstillingar og funksjonalitet på nettsidene som kan vere nyttige å kjenne til som lærar, og vi gjev døme på ordbokopplegg som kan brukast i klasserommet. Vi køyrer det same opplegget kl. 10.15 og 11.15.
      • Universitetsmuseet
        • Vitenskap og undring ved pedagogisk leder Odette Tetlie, museumspedagog Bjørn T. Bøe og museumspedagog Ida Sagen
          • Forskerne ved SapienCE-senteret for fremragende forskning ved Universitetet i Bergen forsker på hvordan vi moderne mennesker kan ha utviklet våre kognitive ferdigheter og avanserte atferd allerede for over 70 000 år siden. Den tverrfaglige forskningen bak prosjektet presenteres i en større utstilling ved Universitetsmuseet, og i samarbeid med forskningssenteret inviteres skolelever på mellom- og ungdomstrinnet til å utforske vår menneskelige atferd gjennom blant annet arkeologisk utgravning og praktiske refleksjonsaktiviteter. I denne presentasjonen gir Universitetsmuseet et innblikk i det brede undervisningstilbudet rettet mot ungdomstrinnet og VGS. På museet blir elevene utfordret til å ta del i forskningsbaserte aktiviteter og reflektere over hvordan mening skapes og forvaltes i samfunnet. Under presentasjonen vil museets pedagoger demonstrere øvelser fra et utvalg undervisningsopplegg, og gå i dybden på hvordan opplegget “Det var en gang et menneske...”, knyttet til SapienCE-senterets forskning, gjennomføres i praksis.
        • CO2 lagring under Nordsjøen ved professor Jan Martin Nordbotten, professor Martin Fernø og pedagogisk leder Odette Tetlie
          • Kl. 10:15-11:00 - Lagring av CO2 under havbunnen representerer en hjørnestein i norsk klimapolitikk. Samtidig er CO2 lagring vanskelig å formidle på en god og engasjerende måte, da det skjer både langt fra land og langt under Nordsjøen. I perioden 2022-2023 hadde Universitetsmuseet utstillingen "Vår Porøse Verden", hvor et laboratorium var plassert i utstillingen for å vise frem pågående forskning. Det fysiske eksperimentet studerte CO2-lagring i et modellert tverrsnitt av undergrunnen utenfor Øygarden, med ekte forskning gjennom hele utstillingsperioden. Utstillingen og eksperimentet ble besøkt av alt fra politikere og ingeniører, til barn og ungdom. Skoleklasser på ungdomstrinnet og VGS kan bestille et praktisk undervisningsopplegg på Universitetsmuseet, med fokus på sedimentære bergarter, teknologiske løsninger for klimakrisen og gjennomføring av egne eksperimenter innen CO2 lagring. I denne samtalen diskuterer vi erfaringene fra å formidle aktiv forskning generelt, med et særlig fokus på lagring av klimagassen CO2, både til et allment publikum og til fremtidens forskerer.
          • Kl. 12:15-13:00 - Samtale og presentasjon av undervisningsopplegget CO2 lagring - en løsning på klimakrisen? ved pedagogisk leder Odette Tetlie

      SLATE, Raftohuset og Holbergprisen i skole

      • SLATE
        • DALI-prosjektet: Hvordan fremme data literacy gjennom spill ved forsker Fride Haram Klykken
          • Digitale data er opplysninger eller verdier som eksisterer i form av ulike dataformat. 'Data litterasitet' betegner de ferdigheter og kunnskaper som gjør den enkelte i stand til å forstå og bruke data, samt reflektere kritisk over den rollen data spiller i hverdagen. Det europeiske prosjektet «Data Literacy for Citizenship» (DALI) har tatt sikte på å skape en rekke spill og ressurser som fremmer grunnleggende data litterasitet—spesielt rettet mot voksne, unge voksne og eldre samfunnsborgere. I 2023 lanseres DALI verktøykassen, som består av spill og læringsressurser på norsk, spansk tysk og engelsk, med Print-and-plays, digitale minispill, escape boxes og et brettspill som kan lastes ned og benyttes fritt. I denne 45 minutters workshopen presenteres DALI prosjektet sin tilnærming til spillbasert læring, og deltakerne får prøvespille et av spillene.
        • Co-design av spillbasert læring ved Ph.d.-kandidat Fredrik Breien
          • eLuna er et co-design rammeverk fremforsket ved SLATE som tillater lærere sammen med teknisk personell å designe historiedrevne spillbaserte læringsmiljøer for bruk i undervisning. eLuna er basert på karakteristikker i spill og narratologi som har vist positive effekter på både engasjement, motivasjon, og læringsutbytte. Co-design seansen gjennomføres i et moderert kreativt workshop format, og kan gjennomføres av lærere innenfor 45 til 60 minutter. 
      • Raftohuset
        • Hvordan undervise om rasisme - 7 råd fra ungdom ved praktikant Michal Abraha Solomon
          • Undervisningspraktikant Michael Abraha Solomon held føredraget “Hvordan undervise om rasisme - 7 råd fra ungdom”. Undervisning om rasisme er noko mange lærarar opplev som vanskeleg å undervise om, mellom anna då det sit elevar i dei fleste klasserom som har opplevd rasistiske haldningar, rasistisk humor, eller bruk av gruppebaserte skjellsord. I prosjektet som har leia fram til dei sju råda, har ungdommar sjølve fått kome til orde og bidrege med sine røynsler. Dette har resultert i sju råd om korleis undervisning om rasisme bør vere. Føredraget kan du også bestille som ein spennande workshop til skulen din!
        • Israel/ Palestina, krig og menneskerettsbrot ved førsteamanuensis Kjersti Berg
          • I 2023 gjekk Raftoprisen til Defence for Children International - Palestine (DCIP) for deira arbeid med å forsvare og fremje rettane til born som lev i dei okkuperte palestinske områda. I over 30 år har DCIP granska og dokumentert alvorlege menneskerettsbrot mot barn og heldt israelske og palestinske styresmakter ansvarlege for universelle menneskerettsprinsipp.   Kjersti Berg, medlem av Rafto sin priskomité, historikar og førsteamanuensis ved NLA, innleiar om årets prismottakar og den pågåande konflikten mellom Israel og Palestina. I 2023 gav ho ut boka Palestina. Fakta på bakken (Universitetsforslaget) som tar for seg korleis konflikten heilt konkret slår ut på bakkenivå. I boka er stader, hus og bygningar linser for å lese og forstå striden fordi dei fortel ein større historie om samanhengar mellom makt og kontroll over land.I føredraget vil Kjersti presentere boka som ei innleiing og kontekst til å forstå dagens situasjon i Gaza og arbeidet til prisvinnaren DCIP.
      • Holbergprisen i skolen
        • La elevene forske! Tre gode grunner til å la elevene forske i skolen og hvordan gjennomføre det ved rådgiver Hilde Omdalsmoen Fidje og rådgiver Oda Elisabeth Wiese Tvedt
          • Hva sitter elevene igjen med etter å ha prøvd seg som forskere innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag? Hvordan gjennomføre forskningsprosjektene på en måte som gir mestringsfølelse og nye innsikter, heller enn snørr, tårer og frustrasjon? Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for videregående skole innenfor humaniora og samfunnsfagene. Vi har 20 års erfaring med å veilede elever og lærere i å gjennomføre forskningsprosjekter som en del av undervisningen. Selvstendighet, dybdelæring, studieforberedthet, kildebruk, nysgjerrighet, tverrfaglighet– alt dette er stikkord alle som jobber med skolen kjenner godt. Vi vil presentere hvordan deltakelse i Holbergprisen i skolen helt konkret kan føre til de resultatene du ønsker for elevene dine, oppsummert i tre punkter. Gjennom vår virksomhet har vi opparbeidet oss et stort erfaringsgrunnlag fra både deltagende lærere og elever. Vi tar utgangspunkt i vårt rikholdige kildemateriale av lærerrapporter og intervjuer med elever, lærere og forskere tilknyttet Holbergprisen i skolen for å gi praktiske svar på spørsmål som: Hvordan legge en struktur for arbeidet? Hvordan finne balansen mellom frislipp og fremdrift? Hvordan få elevene til å reflektere kritisk rundt kildebruk, forskningsetikk og sin egen rolle som forsker? Vi gir dere tre gode grunner til hvorfor elevene bør få forske i skolen, – og ikke minst gode råd til hvordan dere kan la elevene deres forske, uansett om dere gjør det som en del av Holbergprisen i skolen eller ei.
      26.01.2024