Klimabekymringen holder seg høy
Et klart flertall av nordmenn mener klimaendringene er menneskeskapte og har vært like bekymret for klimaet i flere år.
Hovedinnhold
Generelt er holdningene ganske stabile over tid. Fra våren 2018 til våren 2019 var det en målbar økning i bekymringsnivået.
Den blå søylen viser hvor mange prosent av befolkningen som oppgir at de har høy bekymring for klimaendringer, mens den sorte høyden viser andelen som har lav bekymring.
– Det kan kanskje delvis forklares med det vi kaller motivert resonnement. Det vil si at informasjon, ofte ubevisst, tolkes eller vektlegges i tråd med det man ønsker å tro for å beskytte gruppeidentiteten og verdiene man har. Vi kan si at informasjonen går gjennom et ideologisk filter, sier Thea Gregersen, stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.
Flertallet mener at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Svært få - under èn prosent av befolkningen mener at klimaet ikke endrer seg.
– Det kan bidra til å dempe kognitiv dissonans. Altså når du opplever en ubehagelig uoverensstemmelse mellom hva du vet og hva du gjør. Dersom du vet at klimaendringene skjer og at din adferd bidrar til det, kan du enten velge å endre adferd, eller endre holdninger. Motivert resonnering kan hjelpe deg der: Kanskje klima ikke er så menneskeskapt? Da slipper jeg jo å sykle til jobben, og så mister ikke Norge oljeinntektene sine.
Ønsker ikke forbud
Mange politikere arbeider for å fase ut biler som går på bensin og diesel fra 2025. Mye av debatten har dreid seg om det er riktig å forby denne typen biler.
Medborgerpanelets tall viser at flertallet i befolkningen mener det fortsatt bør være anledning til å kjøpe nye personbiler som går på diesel og bensin etter 2025. Andelen ser også ut til å øke jevnt frem mot 2025.
Kvinner og menn har i større grad sammenfallende syn på om det skal være tillatt å kjøpe fossilbiler etter 2025.
Uenige om menneskeskapte utslipp
Bilkjøring er bare en del av komplekset. Medborgerpanelet har funnet at befolkningen i hovedtrekk er uenige om et element:
– Uenigheten er først og fremst om årsaken i stor eller liten grad er menneskelig aktivitet. Og «liten grad» betyr ikke «ingen grad». Resultatene hadde kanskje vært annerledes dersom vi spesifiserte at vi snakker om klimaendringene som har skjedd de siste 100 årene og gitt flere svaralternativer. Det er noe vi skal se på videre, sier Gregersen til Energi og Klima.
- Les hele intervjuet med Thea Gregersen: Derfor endrer klimaholdningene seg så lite