– Spanskesyken er årsaken til korona-frykt

– Spanskesyken er hovedårsaken til at vi i dag frykter epidemier som korona-viruset gjør i dag, sier førsteamanuensis Magnus Vollset ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, ved Universitetet i Bergen (UiB).

Influensasykdommen ble en verdensomspennende epidemi (pandemi) som drepte nær 100 millioner mennesker. Til sammenligning omkom 18 millioner i første verdenskrig og mellom 60 og 85 millioner i andre verdenskrig.

Ikke fra Spania

Spanskesyken kom ikke fra Spania, men fra USA. Sannsynligvis var det amerikanske soldater som brakte den med seg til Europa under første verdenskrig. Spania, som var nøytrale og ikke hadde samme sensur på media som de andre store nasjonene, publiserte fritt om epidemien. Særlig da kong Alfons XIII ble syk i mai 1918, ble det slått stort opp i avisene. Senere ble regjeringen rammet.

– Siden alt som fantes av nyheter om den dødelige influensaepidemien kom fra Spania, fikk sykdommen navnet spanskesyken, forteller Vollset.

Farlig for unge og arbeidsføre

I Norge, med en befolkning på 2,6 millioner, antar man at over en million ble smittet av pandemien. Av disse omkom rundt 15 000. Det gir en dødelighet på 1,3 prosent. Likevel er det en vesentlig forskjell mellom spanskesyken og korona-pandemien.

– Mens korona-viruset tar livet av gamle og andre sårbare grupper, så tok spanskesyken livet av unge og arbeidsføre, som ikke hadde immunitet fra tidligere influensaepidemier, sier Vollset.

Obdusert frosne offer

Spanskesyken var en influensa. Årsaken var et N1H1-virus (som svineinfluensaen i 2009). At spanskesyken var forårsaket av et virus visste man ikke før på begynnelsen av 1930-tallet, da virus-kunnskapen ble etablert.

– Årsaken til at vi vet at spanskesyken skyldtes et virus så mange år etterpå, skyldes at man kunne obdusere frosne ofre, som ble bevart i permafrosten de lå begravd i, forklarer Vollset.

Fokus på forebygging

Selv om spanskesyken tok mange liv i Norge, er den likevel ikke epidemien som har tatt flest liv i Norge. Den æren har tuberkulosen. Mellom 1895 og 1955 er det antatt at en kvart million nordmenn døde som følge av sykdommen.

Selv om tuberkulose ikke skyldes et virus har den en del likhetstrekk med dagens korona-epidemi. Da tuberkulosen rammet som verst var det lite medisinen kunne gjøre for den enkelte syke. Antibiotika var ikke tilgjengelig før etter andre verdenskrig og BCG-vaksinen for alle 12- til 14-åringer kom ikke før 1947.

– Fokuset den gang lå på forebygging, ved å hindre smitte gjennom å isolere de syke, institusjoner, kampanjer mot spytting, og gjennom å bygge opp befolkningens immunforsvar gjennom bedre kosthold og bedre levekår. Da antibiotikaene kom, var tuberkulosen allerede under kontroll. Forebygging fungerer, sier Vollset.

Bedre utrustet i dag

Det finnes flere paralleller mellom utbruddene av dagens korona, spanskesyken og tuberkulose. Det finnes ingen medisiner eller vaksine, men man vet hvordan man skal hindre og begrense smitten. Dersom befolkningen følger rådene som blir gitt fra helsemyndighetene blir fulgt, så er det liten grunn til å tro at korona kommer helt ut av kontroll.

– Det viktige nå er å sørge for at vi unngår at svært mange blir smittet samtidig, slik at helsevesenet ikke blir overbelastet, samt å beskytte de mest sårbare, påpeker Vollset.

Vollset minner oss på at vi uansett er mye bedre forberedt i dag enn for hundre år siden. Da spanskesyken herjet hadde vi en legedekning på 0,4 per 1000 innbygger. I dag er forholdet 4,7 per 1000.

– I tillegg til bedre medisinsk beredskap og større kunnskap om hvordan vi kan forhindre smitte i dag, så har befolkningen bedre levekår, bedre immunforsvar, og en mye bedre utdannet befolkning som vet å følge helseråd, sier Magnus Vollset.