Barn av to foreldre med ADHD har høyest risiko for å få diagnosen selv
Forskning utført av ADHD-forsker Berit Skretting Solberg viser en sterk sammenheng mellom ADHD hos barn og foreldre. Høyest absolutt risiko hadde sønnene, men høyest relativ risiko hadde døtrene.
Hovedinnhold
ADHD har vist seg å ha en sterk arvelig komponent, men sammenhengen mellom foreldres kjønn, diagnosen deres og barnets diagnose, er lite kjent.
Det er også lite kjent om andre psykiatriske diagnoser hos foreldrene, som bipolar lidelse, schizofreni, autismespekterdiagnoser eller depresjon påvirker barnas risiko for å få ADHD.
Berit Skretting Solberg ved Institutt for biomedisin har i sin doktorgrad særlig sett på kjønnsforskjeller ved ADHD. Blant annet har hun funnet at kvinner med ADHD har andre tilleggsdiagnoser enn menn med diagnosen.
Hvordan står det til med barna deres?
Størst arvbarhet fra mor
Ved å bruke ulike norske registre, som Fødselsregisteret, Reseptregisteret og Pasientregisteret, koblet hun data fra foreldre og barn fra 1960-tallet fram til i dag.
Solberg fant en klar sammenheng mellom foreldrenes ADHD-diagnose og barnas diagnoser, noe som bekrefter tidligere funn.
Absolutt størst risiko hadde sønner med foreldre som begge hadde ADHD-diagnosen:
– 40 prosent av disse guttene blir selv diagnostisert med tilstanden, forteller Solberg.
Størst var arvbarheten fra mor til barna. Sammenlignet med hvis kun far hadde ADHD, så var det høyere risiko for å få diagnosen hvis kun mor hadde diagnosen.
– En hypotese er at en ADHD-diagnose hos mor kan påvirke oppvekstmiljøet i større grad enn en ADHD-diagnose hos far, sier Solberg.
Mulig hypotese: Mødre får diagnosen etter at døtrene har fått diagnosen
Også blant barna var det en kjønnsforskjell:
– Hvis kun mor har ADHD, var det høyere risiko for at døtrene skulle få ADHD enn sønnene, sier Solberg
Størst relativ risiko hadde faktisk døtre av foreldre med ADHD. Hvis mor hadde ADHD var datterens risiko for å få diagnosen hele ti ganger så stor sammenlignet med om ingen av foreldrene hadde ADHD. Årsaken til det er kompleks, tror Solberg:
– Generelt er det færre jenter enn gutter som diagnostiseres med ADHD. En hypotese er at flere risikogener fra mor må overføres til datter for at hun skal få diagnosen, altså at det skal mer til for at man som en jente skal bli diagnostisert med tilstanden, sier Solberg
En annen hypotese er at mor, i større grad enn far, selv oppsøker lege etter at datteren har blitt diagnostisert, fordi de selv mistenker at de har diagnosen:
– Kvinner har generelt lavere terskel for å oppsøke legehjelp enn menn. Det kan være at kvinner, under utredning av sine barn for diagnosen, kjenner igjen trekkene hos sine døtre hos seg selv, forklarer Solberg.
Fordoblet risiko ved andre psykiatriske diagnoser
Solberg var overrasket over den sterke korrelasjonen mellom kjønn og ADHD.
Noe annet hun lot seg overraske av, var at risikoen for å få ADHD hos barnet var fordoblet dersom foreldrene hadde andre psykiatriske diagnoser, som bipolar lidelse, autismespekterdiagnose, schizofreni, eller depresjon. Disse foreldrene var ikke selv diagnostisert med ADHD:
– Vi har grunn til å tro at det er et felles genetisk utgangspunkt, sammen med mulig felles miljøfaktorer, som kan forklare sammenhengen mellom disse diagnosene og ADHD hos barna, forklarer Solberg.
Les artikkelen her: https://acamh.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jcpp.13368
Les også om det i Bergens Tidende (for abonnenter): https://www.bt.no/btmagasinet/i/gWp6P5/tonje-og-begge-doetrene-har-adhd-slik-er-livet-i-familien
