Norske kreftforskere med banebrytende funn for tidlig behandling av brystkreft

I den norske studien ledet fra UiB har forskerne undersøkt effekten av kreftlegemiddelet «olaparib» på svulster hos pasienter med trippel-negativ brystkreft. Denne kreftformen utgjør ca. 20 prosent av alle tilfellene av brystkreft. Den har vanligvis en dårligere prognose enn andre typer brystkreft.

Legemiddelet som ble gitt til pasientene er en såkalt PARP-hemmer, som inntil nå kun er vist å ha effekt hos en liten gruppe pasienter med arvelig brystkreft.

Nå viser studien at behandling med PARP-hemmere kan ha god effekt på en større gruppe brystkreftpasienter, som ikke har nedarvede mutasjoner i genene.

Svulstene ble mindre

I studien ble 32 pasienter med trippel negativ brystkreft behandlet med «olaparib» før videre cellegiftbehandling.

Hos 18 av pasientene (56 prosent) førte behandlingen til skrumping av svulsten.

– Det vi ser er at vi kan skrumpe svulsten betydelig før cellegiftbehandling. Et meget viktig funn var også at man hos 16 av de 18 som responderte på behandlingen, fant molekylære faktorer som kunne forutsi effekten, sier professor og seniorforfatter på arbeidet, Per Eystein Lønning.

Deltakerne blir også fulgt opp for å se hvordan behandlingen påvirker risikoen for tilbakefall. 

Utfordrer gamle dogmer  

Ifølge forskerne er studien et eksempel på hvordan man med moderne, persontilpasset medisin kan utfordre gamle dogmer og bedre pasientbehandlingen.

For 12 år siden konkluderte en annen studie med at PARP-hemmer ikke hadde noen effekt ved langtkommen brystkreft, bortsett fra pasienter med arvelig brystkreft.

På grunnlag av ny kunnskap om virkningsmekanismene mente forskerteamet ved UiB at dette ikke var rett. De jobbet ut fra en hypotese om at behandlingen kunne være effektiv hos langt flere pasienter, dersom den ble gitt tidlig i sykdomsforløpet.

Studien er en nasjonal studie der kreftavdelingene ved sykehusene i Akershus, Stavanger, Bergen, Haugesund, Førde, Trondheim og Tromsø har deltatt.

I tillegg har avdeling for patologi ved SUS bistått.

Sikkerheten ivaretatt

Lønning sier studien viser at det er mulig å utfordre gamle oppfatninger på en forsvarlig måte.

– Pasientene ble nøye overvåket av erfarne leger og således ikke utsatt for noen unødig risiko. Samtidig er studien gjort mulig ved at man har hatt avanserte apparater som har åpnet for molekylære analyser, sier Lønning.

Forskningen er finansiert med midler fra stiftelsen KG. Jebsen, Helse Vest, Kreftforeningen, Norges Forskningsråd og Astra Zeneca.

Forskerne har opplevd at det har vært stor vilje til å delta i studien blant norske kreftpasienter.

– Norske pasienter er generelt svært villige til å delta i kliniske studier. Ikke bare for å oppnå best mulig behandling selv, men de er også opptatt av å bidra til å framskaffe kunnskap som kan hjelpe andre mennesker.

Forsvarer nye metoder

Lønning og resten av teamet mener det er viktig å gå nye veier i utprøvingen av ny kreftbehandling.

– Skal vi oppnå reell forbedring av dagens behandling, krever det ofte nytenking. Denne studien viser at det er mulig å stille spørsmål ved det man tror er etablerte sannheter, og teste ut nye prinsipper som er helt forsvarlig for pasientene, sier Lønning. 

Klikk her for å lese hele forskningsartikkelen.