Bekymringer rundt egen vekt påvirker ungdoms helse
Et ønske om å gå ned i vekt, gjør at ungdom legger på seg, viser ny forskning ved UiB. – Viser at vi må tenke nytt om helsefremmende arbeid blant ungdom, sier Eivind Meland
Hovedinnhold
De fleste som har vært unge en gang, har kjent på misnøye med egen kropp. Skulle man ikke vært noe tynnere, eller kanskje motsatt, hatt litt høyere vekt?
Professor emeritus Eivind Meland og forskergruppen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB, har undersøkt sammenhengen mellom ungdoms kroppsvekt (målt i BMI), deres selvtillit og opplevelse av egen helse.
– Vi så at bekymringer rundt egen vekt hadde en uheldig innvirkning på opplevelse av egen helse og selvtillit. Høy BMI påvirket opplevelsen av egen helse negativt, mens selvtilliten var i mindre grad påvirket av vekta, forteller Meland.
Kanskje mest overraskende var det at et ønske om å gå ned i vekt, så ut til å gjøre at ungdommene tvert imot hadde en høyere BMI to år etterpå, mens et ønske om å gå opp i vekt, resulterte i at ungdommene var enda tynnere to år etter.
Godt kroppsbilde gir sunn kropp
Ungdommene inkludert i studien var i alderen 11-13 og 13-15 år og fra ulike kommuner i Sogn og Fjordane fylke.
De ble spurt om de opplever om helsen deres er god, om de ønsker å endre på noe med kroppen sin (for eksempel om de ønsker å gå ned eller opp i vekt), og om de har god selvtillit. I tillegg har de målt deres kroppsmasseindeks (BMI). Det samme har de gjort med ungdommene to år etter.
De ungdommene som hadde høy selvtillit og opplevde helsen sin som god, hadde mest sannsynlig også en sunn BMI to år etter.
– Funnene forteller at det å ha et vektfokus, og et på et kritisk blikk på egen kropp, det forverrer både selvopplevd helse og BMI to år senere, sier Meland.
"Health at every size"
Meland tror at årsaken til at en høy BMI gir en større misnøye med egen kropp, og at man vurderer helsen sin som dårligere, er normativ:
– Man har fra barnealder gjerne fått hørt at høy vekt er skadelig for helsen, sier han.
Funnene deres viser at det kan være mye helse i å snu denne tankegangen, vekk fra vekt, til et mer positivt helsefokus:
– Forskningen vår viser at det kritiske og evaluerende blikket på egen kropp rett og slett kan være helseskadelig. Det kan være mye bedre å utvikle et positivt kroppsbilde, og jobbe for å kjenne glede og takknemmelighet over kroppen.
Her mener han at de som jobber med disse barna, har et stort ansvar:
– Det er mye psykologisk forskning som gir indikasjoner på at å legge vekt på idealistiske ideal som utseende og prestasjoner virker forsterkende i seg selv på selvrapporterte plager. Vi må vokte oss vel for å legge stein til byrden, sier Meland.
Meland sier at det er ogsp ganske godt forskningbelegg for at hvis man får et godt forhold til kroppen og maten, så får mindre spiseforstyrrelser og det er lettere å holde vekten stabil:
– Man må akseptere kroppen slik den er, ha fokus på å spise sunt og med matglede og være tilstede i kroppen sin sånn at man kjenner når man er mett.
Meland tror at utseendepresset på ungdom er stort, men man ser også tendenser i den andre retningen, som "Health at every size", som er en amerikansk borgerrettsbevegelse som kjemper mot vektdisikrimering.
Jentene påvirkes mest
Det har vært forsket på sammenhengen mellom disse faktorene tidligere, men studien er den første som har sett på hvordan de påvirker hverandre over tid:
– Vi har gjort en longitudinell studie, det vil si at vi har fulgt ungdommene over flere år. De fleste studiene på dette området til nå har bare sett på et øyeblikksbilde, forteller Meland.
Til sammen var 1225 ungdommer inkludert i studien. Forskerne justerte for kjønn og sosioøkonomiske faktorer. Der fant de at kroppsmisnøye påvirket jentenes selvtillit negativt, men ikke nødvendigvis guttene:
– Jenter har jevnt over lavere selvtillit enn guttene, og mer kroppsmisnøye. De påvirkes også mer negativt hvis de opplever av familiens sosioøkonomiske status, sier Meland.
Les artikkelen her: https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-021-10553-x
En artikkel om forskningen kan også leses i Bergens Tidende (for abonnenter): https://www.bt.no/sprek/i/Alnljn/mette-dybwad-torstensen-mener-hun-fikk-anoreksi-etter-aa-ha-blitt-veid
