– Jeg har vært med på flere paradigmeskifter
Hun er blant de mest produktive og siterte forskerne på UiB. Nå håper Cecilie Svanes å bli leder for et nytt forskningssenter som skal gi nye svar på hvordan utviklingen vår i oppveksten kan påvirke egne barn.
Hovedinnhold
Svanes er blant 25 søkere ved UiB som ønsker å bli Senter for fremfragende forskning (SFF). Svanes leder en flergenerasjonsstudie om epigenetikk, som kort forklart handler om hvordan kroppen skrur av og på genene våre.
Fram til nå har mye av forskningen på epigenetikk blitt gjort på dyr, men forskerne har desto mindre data på mennesker. Prosjektet tar utgangspunkt i unikt datamateriale som er hentet inn gjennom den internasjonale Rhinessa-studien.
Målet er å undersøke hvordan miljø- og livsstilsfaktorer tidlig i livet kan påvirke kimcellene som er viktige for kommende barn, og hvilke økonomiske gevinster man kan få av å bedre helsen i flere generasjoner.
Pre-pubertet trolig viktig
Selv om forskningen fortsatt er helt i startfasen, er det allerede gjort flere interessante funn.
– Våre første studier indikerer at fars pre-pubertet er et viktig utviklingsvindu både i forhold til hans barn og fars egen helse. Det kan ha å gjøre med modningen av kimcellene før de blir til ordentlig sperm som kan reprodusere videre, forklarer Svanes.
Parallelt med multigenerasjonsstudien har Svanes også forsket på hvorvidt infeksjon med covid-19 kan påvirke genuttrykket i sperm. Dette finnes det så langt lite informasjon om, men ifølge Svanes kan data fra dyremodeller tyde på at infeksjoner påvirker helsen til neste avkom via endringer i sædcellene.
Blant de mest siterte i verden
Professoren og lungelegen havnet nylig på en liste over forskere som har publisert og blitt sitert mest i verden. Oversikten inneholder i alt 160.000 navn og ble publisert av Stanford University i USA. Universitetet gikk gjennom en database med publikasjoner fra åtte millioner forskere verden over. Også andre UiB-profiler som Ole Fridtjof Norheim og Bente Elisabeth Moen er å finne på listen.
– Det var veldig kjekt og en oppmerksomhet som jeg synes er bra. Hvis det kan styrke SFF-søknaden og gjøre at vi kan utvide forskningen som vi synes er så viktig, så er det en kjempegevinst, sier Svanes.
På starten av 2000-tallet ledet hun et internasjonalt forskningsarbeid som var med på å avkrefte en del oppfatninger rundt kjæledyr og utvikling av astma og allergi.
– Jeg har vært med på flere paradigmeskifter. Et av dem var dette med allergi og kjæledyr, der vi fant at det å ha hund kan være forbundet med mindre allergi for noen. Etter hvert gikk man vekk fra anbefalingene om å unngå kjæledyr for å unngå allergi.
Skrev doktorgrad om magesår
I dag jobber 59-åringen annenhver uke som forsker og lege ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Det var hensynet til barna som i sin tid førte firebarnsmoren inn i forskerkarrieren. Doktorgraden handlet imidlertid om hull på magesekken.
– Det er kanskje den jeg er mest sitert på i lærebøker, og dette la grunnlaget for min vitenskapelige karriere. Jeg erfarte at det å bytte felt gav friskt blod inn i lungeforskningen, sier Svanes.
Forsker på vaskemidlene
Et annet område hun har forsket mye på, er rengjøringsmidler og hvordan disse midlene kan påvirke lungehelsen vår. Temaet har blitt mer aktuelt enn noen gang som følge av koronapandemien og det store forbruket av «antibac» og andre desinfeksjonsmidler.
For tiden pågår det et forskningsprosjekt som undersøker sammenhengen mellom astma hos barn og yrkeseksponering for rengjøringsmidler hos mor.
Tidlige funn tyder på en sammenheng.
– Vi finner at de som har brukt slike midler før konsespjon, får barn som har økt astmarisiko. Mens barna til dem som har vært eksponert etter fødsel, ikke har økt forekomst. Men dette er kun en første artikkel som må bekreftes, understreker Svanes.
Fremover er det også planlagt flere studier som vil legge vekt på desinfeksjonsmidler og eksponering under pandemien.
Avgjørelse i juni
11. juni blir det klart hvilke av SFF-prosjektene som går videre til neste fase. Svanes sier det ville betydd mye å bli plukket ut.
– Jeg tenker at vår gruppe er verdensledende når det kommer til multigenerasjonsstudier hos mennesker. Et senter vil kunne gjøre oss kjempegode, og gjøre at vi kommer raskere fram med viktig kunnskap.
Klikk på lenken under for å lese om alle de 25 SFF-prosjektene ved UiB: