«Surrogatreiser» blir tema på UiB-ledet helsekonferanse
Stadig flere krysser landegrensene for å benytte utradisjonelle metoder for å få barn. Onsdag blir problemstillinger knyttet til såkalt «reproduktiv turisme» belyst under konferansen «European Congress on Tropical Medicine and International Health».
Hovedinnhold
Pandeldebatten «Reproductive travel and changing fertility regimes» vil ledes av UiB-professorene Astrid Blystad og Karen Marie Moland ved Senter for internasjonal helse på UiB.
Hovedtaler er den australske forskeren Andrea Whittaker. Som medisinsk antropolog spesialiserer hun seg på reproduktiv helse og bioteknologi med en spesiell interesse for Thailand og Sørøst-Asia.
– Et eksplosivt tema
I deler av Asia er det i visse områder åpnet for kommersiell surrogati, noe som har ført til en økning i reiser på tvers av landene. I de fleste tilfellene er det snakk om sårbare og svært fattige kvinner, som mange også vil hevde blir ofre for menneskehandel.
Eksperter har tatt til orde for en revurdering av dagens system.
– Folks mobilitet for å fremme fertilitet har blitt transnasjonal, men det er et dårlig internasjonalt lovverk som regulerer dette feltet, sier Astrid Blystad.
– Vi i Global Helse mener dette er et eksplosivt tema som har fått såpass lite oppmerksomhet tidligere, at vi gjerne vil sette det på dagsorden, supplerer Karen Marie Moland.
Ulovlig i de fleste land
I dag er det få land som har åpnet helt for surrogati, men praksisen er lovlig i enkelte land i Sør-Asia og i noen amerikanske delstater. I Europa er det i noen land delvis lovlig, men regulert. Dette gjelder for eksempel i Tsjekkia og Ukraina.
– Dette skjer ikke bare i land vi har et fjernt forhold til, men faktisk nærmere og nærmere oss. Det averteres aggressivt for surrogati også i mange europeiske land, poengterer Moland.
Kommersiell surrogati er også på fremmarsj i afrikanske land som Kenya, Etiopia og Tanzania. På verdensbasis er det kun Israel som tilbyr surrogati som en del av den offentlige helsetjenesten.
Omsorg vs kommers
Surrogati er ulovlig også i Norge, men partiet Venstre har gått inn for såkalt altruistisk, eller ikke-betalt surrogati. Det er likevel ingenting i dagens lovverk som hindrer norske statsborgere i å inngå surrogatikontrakter i utlandet.
– Et viktig spenningsfelt er reproduktive rettigheter til mannen, kvinnen eller paret som ønsker seg barn og rettighetene til kvinnen som skal bære fram barnet. Hele diskursen i dette feltet tar opp omsorg på den ene siden, mens på den andre siden er det drevet av kommersielle interesser, sier Moland.
Blystad påpeker videre at surrogati i mange tilfeller er kontektsavhengig, og at hva som skjer i prosessen varierer mye fra land til land.
– Det kan også variere hvilken legal status barnet får når det blir født, legger hun til.
Kongressen om internasjonal helse og tropemedisin vil for første gang avholdes heldigitalt (NB: kun for registrerte deltakere som har betalt konferanseavgift).
Klikk på lenkene under for å lese mer:
Den 12. europeiske konferanse innen tropemedisin og internasjonal helse
https://ectmih2021.no/