Bruk av rengjøringsmidler kan gi astma hos fremtidige barn

Mange yrkesgrupper er utsatt for rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmiddel. Ikke minst har fokuset vært stort på dette under pandemien. Nå viser forskning at framtidige barn altså kan være nødt til å betale prisen, fordi de får større risiko for astma.

Yrkesgrupper som bruker rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler ofte, eller i store mengder, er spesielt utsatt.

– Rengjøringspersonale er et eksempel på dette, men også ulike typer omsorgsarbeidere og hjelpepleiere regnes som høyt eksponerte, sier forsker Gro Tjalvin, førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Resultatene er overraskende, forteller professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse, Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

– Mange er utsatt for potente kjemikalier i sitt arbeid, men mulige helseeffekter for fremtidige barn er ikke blitt undersøkt tidligere, sier Svanes.

Over sytti prosent høyere astmarisiko for framtidige barn

Bak studien ligger det nye dataanalyser samlet inn de store internasjonale RHINESSA- og RHINEstudiene. Nå er den ferske forskningen publisert i artikkelen "Maternal preconception occupational exposure to cleaning products and disinfectants and offspring asthma".

Resultatene gir altså grunn til bekymring for neste generasjon.

Forfatterne av denne artikkelen undersøkte 3318 mor og barn-par. Barna (som da var voksne) deltok i RHINESSA-studien og mødrene deres deltok i RHINE-studien. Voksne barn ga informasjon om de hadde hatt astma i barndomme,n samt andre helseaspekter, og mødrene oppga alle jobber de hadde hatt siden de begynte sitt yrkesaktive liv. Jobber med eksponering for rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler inkluderte ulike typer renholdere, sykepleiere og andre pleie- og omsorgsarbeidere, i tillegg til kokker, frisører og flere andre yrker.

Analysene viste at hvis mor hadde begynt i en jobb hvor hun ble eksponert for slike midler, gjerne flere år før unnfangelsen av barnet, hadde barnet 71 prosent økt risiko for astma og/eller astmasymptomer. Hvis hun hadde begynt med slikt arbeid etter at barnet ble født, fant man ingen økning i astmarisiko hos barnet.

Disse funnene tyder på at rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler kan forårsake endringer hos moren som kan overføres til fremtidige barn og påvirker deres helse. Man kan bare spekulere i mulige mekanismer. Mange av kvinnene hadde avsluttet jobber med slik eksponering mange år før unnfangelsen av barnet, og derfor kan mekanismen kanskje innebære påvirkning på kimcellene (eggcellene).

Hva gjør vi nå?

Rengjøring og desinfisering har fått topp prioritering de siste to årene, med Covid-19 hengende over samfunnet. Hvordan kan vi unngå at unger i framtiden får astma på grunn av det?

– Vi må ha litt respekt for rengjøringsproduktene og desinfeksjonsmidlene vi stadig benytter, sier Cecilie Svanes.

– Vi bør tenke på at slike midler skal brukes bare når det er nødvendig og i riktige doser. Uansett er det lurt å unngå å spraye slike midler i pusteluften sin, for de jo ikke ment for slimhinnene i lungene våre.

– Og så er det jo også slik at rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler ofte er nødvendige, sier Gro Tjalvin.

– Vi kan ikke bare slutte å bruke slike midler, men vi må bruke dem med forstand - og velge riktig metode til den enkelte rengjøringsoppgave. I endel tilfeller fungerer faktisk mikrofiberklut uten rengjøringskjemikalie, best. Dataene våre gjorde det ikke mulig å peke på spesifikke produkter som spesielt skadelige, men tidligere forskning tyder på at produkter i sprayform gir høyere luftveiseksponering enn for eksempel flytende produkter. Det viktigste budskapet til de som bruker mye rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler er at de bare bør bruke slike produkter til det de er ment for, når det er nødvendig, og i den dosen som kreves. Samt å beskytte seg mot eksponeringen ved å bruke hansker og unngå sprayer, sier forskeren.

– Bør lovverket endres for å beskytte tilsatte mot konsekvenser av å jobbe med mye rengjøringsprodukter?  

– Lovverket vi har stiller krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Dette inkluderer blant mye annet at arbeidstakerne skal beskyttes mot eventuelle farer ved bruk av kjemikalier som rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler. Ifølge regelverket skal arbeidsgiver gjøre risikovurderinger av alle kjemikalier de bruker. Arbeidsgiver er også ansvarlig for å lære opp og bevisstgjøre sine arbeidstakere om eventuelle farer - og er pålagt å ta spesielt hensyn til sårbare arbeidstakere. Dagens lovverk gir god beskyttelse for arbeidstakerne, men det kreves selvsagt at det etterleves både av arbeidsgiver og arbeidstaker, avslutter Tjalvin.

Mange svar – fortsatt mange spørsmål

Forskerne er enige om at det trengs større fokus på temaet, med tanke på de store konsekvensene det kan få for kvinner og deres barn.

– Vi snakker om store grupper av kvinner og barn her, sier Cecilie Svanes.

– Men vi vet ikke mekanismene for funnene våre - kan det være innånding av slike midler eller er det hudkontakt eller begge deler som spiller en rolle? Kan slike midler påvirke immunitet til kommende barn fordi det påvirker vår egen immunitet, eller fordi det påvirker den bakterieflora vi overfører til våre barn? Vår studie reiser mange spørsmål som vi og andre må forske videre på, sier hun.

Den nye studien er unik, ettersom svært få studier gir mulighet for så detaljerte undersøkelser av foreldrenes yrkeseksponeringer og helsen hos deres fremtidige barn. Med tanke på helseeffekter av rengjøringsmidler direkte på personen som blir utsatt, er det en helt annen historie - en solid litteratur viser hvordan rengjøringsprodukter og desinfeksjonsmidler kan skade luftveiene, særlig hvis man sprayer dem i pusteluften sin. Men ingen tidligere studie har undersøkt om slik eksponering, gjerne flere år før unnfangelse, kan påvirke helsen til barn som blir født år fram i tid.

– Funnene bør definitivt øke vår bevissthet om hvordan vi bruker desinfeksjonsmidler og rengjøringsprodukter i disse tider med pandemi, konkluderer Cecilie Svanes.