Transplantasjon av avføring gir god effekt mot irritabel tarm lenge etter behandling

Om lag 10 til 15 prosent av nordmenn lider av det man kaller "irritabel tarm-syndrom". Irritabel tarm kjennetegnes av problemer med fordøyelsen, som kan gi mye gass, smerter og vekselvis diare og forstoppelse. For enkelte så er problemene så alvorlige at det reduserer livskvaliteten betraktelig.

Samtidig så har det ikke vært en god "kur" for sykdommen. Mange lever godt med å følge en såkalt "lav FODMAP"-diett, hvor man kutter en del matvarer som mel, laktose, epler, løk eller sukkeralkoholer fra kosten.

Fekaltransplantasjon, altså transplantasjon av avføring fra en frisk person til en med IBS eller andre mage og tarm-sykdommer har vært utprøvd lenge.

– I Kina, for 2000 år siden, ble det utprøvd som en behandling mot diare og malaria, faktisk, forteller Magdy El-Sahly, professor emeritus i gastroenterologi ved Klinisk institutt 1, UiB.

Resultatene av fekaltransplantasjon hos irritabel tarm pasienter har, ifølge forskningen, imidlertid vært varierende, forteller han:

– Da vi startet vår studie for flere år siden så gjorde vi derfor det med det utgangspunktet at vi skulle bekrefte at behandlingen har dårlig effekt. Derfor ble vi temmelig overrasket da vi derimot så at den hadde en svært god effekt, sier han.

Forbedring hos om lag 90 prosent

– Vi har mange flere bakterier i tarmen enn vi har celler i kroppen, forklarer El-Sahly.

Det man har sett når man sammenligner bakteriefloraen til de som er syke i tarmen, med de som er friske, ser man at de som har mage- og tarmplager har det man kaller en dysbiose, en ubalanse i bakteriefloraen. Den kan skyldes en rekke ting, for eksempel sterke antibiotikakurer som har forstyrret den naturlige bakteriebalansen i tarmen.

Det er denne man ønsker å forsøke å rette opp med en fekaltransplantasjon. Man overfører friske bakterier til en person med dårlig bakterieflora, og håper at det vil føre til en gjenoppretting av en sunn bakterieflora.

Det finnes også en rekke metoder for å gjennomføre denne transplantasjonen. For eksempel kan det gis gjennom gastroskopi, som er en tube ned i svelget til tynntarmen. Noen har valgt å gi den som koloskopi, altså gjennom endetarmen.

El-Sahly og hans kolleger behandlet i alt 165 pasienter med fekaltransplantasjon gjennom gastroskopi.

110  av dem ble behandlet med avføring fra donor i ulik styrkegrad, mens de øvrige ble behandlet med egen avføring. De gjennomførte med andre ord en såkalt dobbeltblindet randomisert kontrollstudie, hvor verken behandler eller pasient vet hvilken behandling de får. Formålet er å utelukke placeboeffekten – at man føler seg bedre fordi man har fått en behandling man håper skal hjelpe.

Etter tre måneder så de forbedringer hos om lag 20 prosent av de som fikk placebo, men mellom av 80-90 prosent av de som ble behandlet med avføring fra donor. Blant annet rapporterte de om mindre "fatigue" (utmattelse) og bedre livskvalitet generelt. Bakteriefloraen hos de som fikk behandlingen var også endret.

Dessuten så forskerne mer forbedring hos den gruppen som fikk høyest dose med behandling. Det vil si at de fant det man i forskningen kaller en tydelig "dose-respons-effekt", noe som understøtter en påstand om det faktisk er behandlingen som gir effekten.

Strenge krav til donor og fremgangsmåte

Senere har de undersøkt gruppen som mottok behandling med donoravføring både ett år og tre år etter. Minst 80 prosent av dem hadde fortsatt god effekt av behandlingen ett år etter, og etter tre år så var det henholdsvis 70-75 prosent som fortsatt opplevde bedring av symptomer.

Også tre år etter så man best effekt hos de som fikk høyest dose med behandling.

El-Sahly tror nøkken til suksessen deres ligger i fremgangsmåten. Blant annet hadde de svært strenge krav til donor.

– I tillegg til at donoren skulle være frisk, skulle den skal være født vaginalt, ammet og ikke gå på noen medisiner og ikke røyke. Vedkommende må også trene regelmessig og ha et sunt kosthold. Det er også viktig at donoren har gjennomgått få antibiotikakurer, sier El-Sahly.

Deretter tester de avføringen til donoren jevnlig, for å forsikre seg om at bakteriefloraen er sunn og stabil:

– I tillegg så fryser donoren ned avføringen sin rett etter dobesøket. De pasientene som har deltatt i forsøket, har også gjort det samme, sier El-Sahly.

Dette er et viktig poeng, mener El-Sahly, fordi det er mange bakterier som dør ganske raskt i romtemperatur. Et annet viktig tiltaket er at de har blandet avføringen ut for hånd. Mange blander den maskinelt, noe som El-Sahly mener også kan bidra til å bryte ned de gode bakteriene.

El-Salhy tror også at det er bedre å gi behandlingen ovenfra, som gastroskopi, er viktig for å se gode resultater:

– Det man har sett, er at effekten går raskere over om man får det via tykktarmen. Dessuten må man tømme tarmen først, noe som for mange har en god effekt i seg selv. Dermed blir placeboeffekten større med denne metoden, enn hvis man får den andre veien, tror El-Sahly.

– Kan man bruke bakterier for å bli frisk?

Gjennom å undersøke bakteriefloraen til de som fikk avføring fra donor, kunne de også identifisere hele ni ulike bakterier som var involvert i forbedringen av symptomene.

Det gir også håp om at man i fremtiden skal kunne finne enda bedre og enklere måte å behandle tarmlidelser som IBS på:

– Det er teknisk mulig å ha anaerobe kapsler (kapsler som ikke tilfører luft) som kan ivareta bakteriene på sin ferd ned mot tarmene. På den måten vil det kanskje være mulig å behandle IBS med tabletter, en gang i fremtiden, sier El-Sahly, som generelt er positiv til utviklingen på feltet.

– Vi er i begynnelsen av revolusjon - man har begynt å oppdage disse bakteriene ikke bare er viktige for IBS, men også sentrale i en rekke andre sykdommer. Kan vi bruke bakterier for å bli friske? Jeg er veldig forhåpningsfull, sier El-Sahly. 

Les artikkelen her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34145677/