Hjemmeboende eldre med demens ble deprimerte og psykotiske under nedstengingen

Under den første nedstengingen i mars og april 2020 ble mange personer med demens som bor hjemme fratatt sine vanlige helsetjenester. Dagsentre ble stengt og jevnlig tilsyn med hjemmesykepleiere, hjemmehjelp og andre omsorgspersoner forsvant.

Disse endringene rammet særlig gruppen av eldre hjemmeboende med demenssykdom, viser en studie fra Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved UiB og Harvard Medical School i USA.

I dag lever om lag 70.000 personer med demens i egne hjem i Norge, mens tallet øker til 100.000 dersom man inkluderer sykehjem.

Snudde seg rundt

I studien har forskerne intervjuet i alt 104 pårørende til personer med demens både før og etter at restriksjonene ble innført på vårparten i 2020. Studien er gjennomført i partner-kommunene Bergen, Kristiansand og Bærum. Forskningen ledes av SEFAS som holder til i Alrek helseklynge, der Bergen kommune og Det medisinske fakultet er partnere.  

– Vi hadde allerede en pågående studie (LIVE@Home.Path-studien) med gode data. Da pandemien rammet kastet vi oss rundt og ringte til så mange pårørende vi kunne, fordi vi tenkte at pandemisituasjonen ville få store konsekvenser for denne gruppen, forteller PhD-stipendiat Marie H. Gedde ved SEFAS.   

Ettersom forskerne allerede satt på data, kunne de raskt sammenligne dette materialet med resultater fra intervjuene som ble gjort i april og mai 2020.

Ble sykere av tiltakene

Et hovedfunn var at hjemmeboende eldre med demens fikk en klar forverring i adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer som følge av restriksjonene. Spesielt økte psykotiske og depressive symptomer, viser studien.

Ifølge Gedde viser funnene at det under en nedstenging er grunn til å være særlig oppmerksom på hjemmeboende eldre med demens som ikke har gode kognitive reserver. Halvparten av deltakerne i studien bodde alene.

– Vi har i en tidligere studie vist at eldre på befolkningsnivå blir mindre emosjonelt påvirket av pandemien enn yngre. Derimot tror vi at eldre med demens utvikler adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer fordi de er mindre motstandsdyktige for endringer i omgivelsene, sier Gedde.

En styrke ved studien er at intervjuene før og etter at restriksjonene ble gjort med kun få ukers mellomrom. Dermed underbygger funnene at de negative endringene faktisk skyldtes koronarestriksjonene, ettersom det ville vært for kort tid til at deltakernes kognitives sykdom fikk utvikle seg.

Ifølge forskerne er det unikt i verdenssammenheng at man har klart å fange opp konsekvensene på denne måten. 

Ikke nevnt av Koronakommisjonen

PhD-stipendiaten sier forskerne forventet å finne en forverring i depresjon, men at de ble overrasket over at også psykotiske symptomene økte.

– Noen av dem forsto gjerne at noe var annerledes, men ikke hva det var. Psykose og vrangforestillinger er plagsomt for dem som har det, men også veldig belastende for pårørende, påpeker Gedde.

I Koronakommisjonens rapport ble ikke eldre hjemmeboende med demens inkludert eksplisitt. Forskerne ved SEFAS mener det er bekymringsverdig at denne gruppen også har fått lite oppmerksomhet i ettertid.  

Forskerne håper funnene i studien kan være med på å legge føringer neste gang myndighetene skal innføre smitteverntiltak.

– Dette er en gruppe som ikke roper høyt om egne behov. Våre funn viser at kontakten med helsetjenestene og pårørende styrker dem som ikke har særlig mye å gå på. Med en gang man tar bort de faste rutinene, går det betydelig dårligere, sier Gedde.

Les også omtale av forskningen i NRK.