Inntak av brus under svangerskapet knyttes til ADHD-symptomer hos 8-åringer

Resultatene kommer fram i en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition. Det var forskere fra Norge, Sverige og Nederland som ønsket å finne ut om brusinntak under graviditet kan påvirke en eventuell utvikling av symptomer på ADHD hos barna. Studien er en del av et større EU-prosjekt kalt «Eat2beNICE» som er knyttet til livsstilsfaktorer.

ADHD er en forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder og er en tilstand som kjennetegnes av konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

I studien brukte forskerne data fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa). Dette er en av verdens største helseundersøkelser og omfatter 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre. 

Fant kun svak økning

Et hovedfunn i studien var at blant mødre som drakk ett glass brus eller mer daglig var det en svak økning i ADHD-symptomer hos barnet ved 8-års alder. Sammenhengen var sterkere med høyere inntak av brus. Forskerne fant imidlertid ingen sammenheng mellom inntak av annen søt drikke med tilsatt sukker som for eksempel saft eller nektar og barnets ADHD-symptomer.

– I studien har vi forsøkt å ta hensyn til mulige konfundere, det vil si kjente eller ukjente bakenforliggende forhold   som kan forklare noe av sammenhengen.  Vi sitter likevel igjen med at det er ca. 15-20 prosent økt risiko for 6 eller flere ADHD-symptomer når vi justerer for slike faktorer, sier førsteforfatter Liv Grimstvedt Kvalvik ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.

Forskerne har tatt utgangspunkt i data om brusinntak og annet inntak av mat og drikke fra et kostholdsskjema som mor fylte ut da hun var gravid. Informasjon om barnets ADHD-symptomer ble hentet fra et spørreskjema som mor fylte ut da barnet var 8 år. Det var til sammen 39 870 mor-barn par som utgjorde det endelige datamaterialet. 

– Kan bety noe i et folkehelseperspektiv

Feilkildene i slike studier kan imidlertid være mange. Kvalvik forklarer at forskerne i sine analyser tok hensyn til andre faktorer som kan forklare noe av sammenhengen som er funnet; for eksempel om mor hadde rapportert egen ADHD eller ADHD symptomer eller symptomer på angst og depresjon, mors alder, utdannelse, kroppsmasseindeks (BMI), hennes totale energiinntak og inntak av andre drikker med tilsatt sukker.

Professor og medforfatter Jan Haavik ved UiB understreker at dette samtidig er den største i sitt slag og en grundig utført studie.

– Alt i alt finner vi ikke at brusinntak under svangerskapet utgjør en veldig stor risiko, men alle funnene drar i én retning. En svak økning av en tilstand som er vanlig kan også bety noe i et folkehelseperspektiv, poengterer Haavik.

– En styrke ved studien er at datainnsamlingen om kosthold i svangerskapet ble hentet inn før barnet ble født. Dette gjør det mindre sannsynlig at rapporteringen av kostholdet er påvirket av hvordan barnet har utviklet seg senere, supplerer Kvalvik.

Trengs flere studier

Ifølge UiB-forskerne trengs det mer forskning for å kunne bekrefte sammenhengen som indikeres i denne studien. Forskningen bygger på andre studier, blant annet dyreforsøk og undersøkelser som har sett på sammenhengen mellom sukkerinntak under graviditet og kognitiv funksjon hos barn.

– Først og fremst må andre se på sammenhengen og se om de finner det samme. Én studie er generelt for lite til å endre kostholdsrådene for befolkningen, presiserer Kvalvik.

Klikk på lenken under for å lese artikkelen i European Journal of Nutrition: 

https://rdcu.be/cFzq4