Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Pandemien bidro til mer gaming og inaktivitet

En ny undersøkelse gjennomført ved UiB viser at tiltakene kan ha påvirket ungdoms gaming- og aktivitetsvaner. – Vi snakker kanskje om en generasjon tapt av idretten, sier pandemiforsker Silje Mæland. Les også ekspertenes råd til foreldre som uroer seg for om poden gamer for mye!

Ung mann som gamer. Sitter i et mørkt rom med høretelefoner på øret. Du ser bakhodet hans og litt av skjermen.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Da Norge stengte ned i mars 2020, så innebar det at mange ble sittende hjemme. Det var både hjemmeskole og stengte organiserte fritidsaktiviteter. Mye av den sosiale kontakten ble flyttet over på digitale flater, og for mange, ikke minst ungdom, så innebar det mer gaming.

Som en del av pandemistudien "Bergen i endring" (BiE) så ønsket forskerne Silje Mæland og Ellen Haug å undersøke nærmere både hvor mange som gamet mer, og ikke minst å se nærmere på hvordan spillingen påvirket ungdommens aktivitetsmønstre.

De hentet inn data fra spørreskjema fra 3000 barn og ungdom mellom 12 og 19 år i Bergen. Her ble de bedt om å oppgi om de gamet mer eller mindre, og hvor fysiske aktive de er, på to måletidspunkt: I mars 2020 og i desember 2020.

De finner at hele 41 prosent av guttene rapportere at de gamet mye mer og 35 prosent litt mer i mars, sammenlignet med hva de gjorde før nedstengingen. For jentene så var tallet henholdsvis 14 og 23 prosent.

Videre ser de en klar sammenheng mellom hvor mye ungdommen gamet og deres fysiske aktivitet. Særlig blant de som rapporterte at de gamet enda mer på andre måletidspunkt i desember 2020.

En fjerdedel oppga å game enda mer i perioden etter nedstenging i desember 2020. Denne gruppen hadde mer enn dobbel så stor sannsynlighet for å rapportere at de var fysiske inaktive i desember, forteller Mæland, som jobber som førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Frykter at flere er blitt "problemgamere"

Mæland har selv barn som gamer og vet godt hvor viktig arena det er for ikke minst sosial kontakt og mestring.

– Under pandemien kan faktisk gaming ha bidratt til å redde liv, understreker hun.

Samtidig så er hun bekymret, fordi det går et skille mellom de som gamer for gøy og har det som en fritidsaktivitet, og de som spiller så mye at det går utover andre aktiviteter som søvn og trening. Det hun også vet er at aktivitetsmønstre man har med seg fra ungdomstiden er noe man tar med seg inn i voksenlivet.

– Blir man vant til å være lite aktiv som barn og ungdom, er det en fare for at det vil føre til helseproblemer senere i livet, både med tanke på overvekt og hjerte- og karlidelser, samt mentale helseproblemer, sier Mæland. 

– Den sammenhengen vi ser med inaktivitet er bekymringsverdig, når vi vet at allerede før koronatiden var rundt halvparten av norske 15-åringer tilstrekkelig fysisk aktive, sier forskeren.

– Samfunnet må legge til rette

Det er noen svakheter ved studien, medgir Mæland. For det første er det en kjent sak at det er mye bortfall fra idretten generelt når barn er i 14-15 årsalderen. Vinteren er dessuten også en høysesong for å slutte med organiserte idrettsaktiviteter. Sammenlignet med årskull uten pandemi, er det dermed vanskelig å si om det står så dårlig til med disse kullene.

Samtidig så er det for Silje Mæland og hennes kolleger hevet over enhver tvil at tiltakene som ble innført for å stoppe smittespredningen, har rammet ungdommene hardt, på en måte som vi ennå ikke helt ser omfanget av.

Hun mener det er viktig at både foreldrene, skolen og samfunnet ellers, er bevisste på dette bortfallet fra fysisk aktivitet og tilrettelegger for å få ungdom mer aktive:

– Foreldre har et ansvar. Det er imidlertid ikke alle som har foreldre som er fysisk aktive selv, og man kan ikke legge ansvaret over på foreldrene alene. Idrettslagene bør bli mer proaktive med å hente inn igjen de som har sluttet. Dessuten må man erkjenne at organiserte fysiske aktiviteter ikke er for alle og legge til rette for mer fysisk aktivitet som lek, sier Mæland, og nevner "Fysakene" i Bergen som et godt eksempel.

Pågående studie

Et tiltak som også kan motvirke "problemgaming" er å anerkjenne gaming som idrett, og å legge til rette for at ungdom som er interessert i gaming kan få utviklet sine evner videre. Dette kan gjøres gjennom å blande inn fysisk aktivitet som en del av arbeidet mot å bli bedre gamere.

– Skal man prestere på høyt nivå som gamer, må man både sove godt og å være i god fysisk form for å kunne holde seg så skjerpet som man har behov for, sier Mæland.

I Idrettsklynge Vest, som er en samarbeidspartner i studien har de et prosjekt gående på dette, kalt "aktive gamere".

Mæland og hennes kolleger vil følge utviklingen til ungdommene i årene som kommer.

– Det vi sitter med nå er et par øyeblikksbilder fra 2020, men vi har samlet inn data fra ungdommene i 2021 og vil fortsette med dette i 2022. Det blir interessant å se hva som skjer med ungdommenes gamingrutiner, og hvordan det går med idretten i pandemiårene, sammenlignet med årene uten pandemi.

Forskningen har vært omtalt i Bergens Tidende og Aftenposten (for abonnementer) og i NRKs lokale morgensending "God morgen Hordaland" 24. februar: God morgon Hordaland - Distriktsprogram - Hordaland - NRK Radio

Råd til foreldre med barn som gamer

nettsiden "aktive gamere" kommer de også med tips til foreldre som bekymrer seg om poden gamer for mye:

1. Vær nysgjerrig

Legg til rette for en åpen dialog rundt gaming ved å vise nysgjerrighet og engasjement. Spør barna om hvilke spill de spiller, hva de handler om, hvordan de fungerer og spill gjerne sammen med dem. Mange barn vil gledelig fortelle deg om spillene de interesserer seg for. Det er viktig å starte dialogen så tidlig så mulig da over 90% av barn i 9 - 10 års alderen allerede spiller. Det er vanskeligere å starte dialogen med en 15 – åring med det er absolutt mulig.

2. Forstå hvorfor barna gamer

Målet med å starte samtalen bør være å danne seg et bilde av hvorfor barna spiller. Gaming er en stor del av ungdomskulturen om vi vil det eller ikke. I regjeringens siste kulturmelding for barn og unge poengteres det at digitale aktiviteter som gaming gir mange tilgang til sosiale nettverk, sosial støtte, erfaring og interessedeling med andre likesinnede. 

3. Se både positive og negative sider 

Gaming har både positive og negative sider. En bedre forståelse for mulige negative sider ved gaming kan sikre at du er i bedre stand til å verne spilleren i din husstand. Men ikke glem de positive sidene ved spill! Klarer du å se dem kan du legge bedre til rette for at barnet ditt drar mest mulig nytte av disse. I nylige undersøkelser svarer syv av ti unge at gaming gjør dem flinkere i engelsk, seks av ti mener det er sosialt og fire av ti mener de generelt lærer mye av gaming.

4. Når du tar opp utfordringer: Vær konkret, unngå ladete ord og unødvendig problematisering 

En vanlig problemstilling i mange hjem er at gaming ikke balanseres godt nok med andre aktiviteter og roller i hverdagen. Mange blir bekymret av dette og ord som avhengig kan forståelig nok dukke opp i samtaler. Det er imidlertid flere grunner til at dette bør unngås. For de færreste vil nedprioritering av andre aktiviteter dreie seg om en faktisk avhengighet. Det kan heller dreie seg om at det er utfordrende å legge bort noe som er gøy og engasjerende. Andre kan føle at gamingen blir en kilde til alenetid og avkobling i en travel hverdag. 

Videre kan det å bruke ladete ord som avhengig ofte føre til en reaksjon som gjør at muligheten for en god dialog forsvinner. Man ender også opp med å problematisere hele aktiviteten som nødvendigvis ikke er hensiktsmessig. Skal du ta opp noe du synes er utfordrende med gamingen så vær helt konkret rundt hva utfordringen er.