Åpnet tverrfaglig forskningssenter på antiobiotikaresistens

Med støtte fra Trond Mohn stiftelse går Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus og Stavanger universitetssjukehus sammen om forskning på hvordan og hvorfor resistens utvikles og blir spredd, og hvordan man kan få helsepersonell, politikere og befolkning til å redusere unødvendig bruk av antibiotika. Senteret har fått navnet CAMRIA, som er forkortelse for Combatting Anti-Microbial Resistance with Interdisciplinary Approach. 

– Antibiotika er et fellesgode, og vi må samarbeide på tvers både av landegrensene og de ulike fagdisiplinene for å at denne medisinen fortsatt skal ha effekt og representere en trygghet og ramme for den behandlingen vi gir i hele helsetjenesten også her til lands, sa Kjerkol i sin åpningstale.

– Jeg ønsker Camria lykke til med dette viktige tverrfaglige samarbeidet på antibiotikaresistens. Det blir spennende å følge utviklingen og resultatene når vi ser medisinsk kunnskap, samfunnsvitenskapen, informatikk og matematikk samlet, sa Kjerkol.  

Kompletterer satsing på antibiotikaforskning

Tre prosjekter med ulik tilnærming til resistens-utfordringen, finansiert av Trond Mohn stiftelse, blir nå satt i gang. Satsingen går frem til 2026, med i alt 25,7 millioner kroner, og vertsinstitusjonene med til sammen like stort beløp.

– Å støtte forskning som kan bidra til å begrense risikoen for resistens mot antibiotika er trolig det aller viktigste vi gjør, sier daglig leder i Trond Mohn stiftelse, Sveinung Hole. 

– Det nasjonale programmet mot antibiotikaresistens er vår største satsing noensinne. CAMRIA kompletterer denne satsingen, sier han.

– Kan bli et større helseproblem enn covid-19

Nina Langeland er leder for Camria-senteret og professor i infeksjonsmedisin ved UiB. Hun ser frem til å vise resultater fra forskning som gjøres ved senteret.

– Antibiotikaresistens kan på sikt bli et enda større helseproblem enn Covid-19, både globalt og i Norge. Selv i Norge øker resistensproblemene gradvis, mens nye antibiotika nesten ikke utvikles. Vi må altså samtidig begrense unødvendig antibiotikabruk, og reservere nye antibiotika til de som virkelig trenger det. Vi må lære mer om hvordan resistens mot ett middel påvirker utvikling av resistens mot andre.  Vi ser nå frem til at forskningen vi gjør høster resultater, sier Nina Langeland. 

Viktig for spesialisthelsetjenesten 

Haukeland universitetssjukehus er sete for Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS).

– Kunnskapsoverføring for å begrense bruk av antibiotika på sykehus er ekstremt viktig for å bekjempe resistens. Forskningsprosjektene til CAMRIA vil bidra til dette, sier administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen.

Prosjekt #1: Overvåkning og sporing av resistensgener ved bruk av maskinlæring

I et av prosjektene ønsker man å undersøke forekomst av antibiotika resistente gener, både kjente og nye, og å undersøke fra hvilke bakterier disse genene har sitt opphav. Man vil lete etter antibiotikaresistente gener både i humane prøver og prøver fra miljøet, og informasjonen kan brukes til å si noe om hvordan resistensgenene sprer seg i miljøet, og om det er medikamentbruk eller andre årsaker som er opphav til økningen vi har sett de siste 10-årene.  

En stor andel av de antibiotikaresistente genene som finnes hos mennesker har sitt opphav i bakterier i natur og miljø utenfor sykehusene. Disse kildene er lite studert, selv om vi vet at overføring av resistensgener fra miljøet er viktig for utvikling av multiresistente bakterier.
– Vi har tilgang til unike prøver som er tatt over tid fra generelle befolkningsstudier, blant pasienter, samt i miljøet. Dette gjør det mulig å identifisere viktige ARG-reservoarer og kartlegge geografiske forskjeller og endringer i antimikrobiell resistens over tid i populasjoner og i miljøet omkring oss, sier sier leder for prosjektet Randi Jacobsen Bertelsen.

Foruten forskere fra de medisinske og realfaglige miljøene på UiB og lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, vil også spesialister fra biologisk institutt ved Aarhus Universitet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) bli involvert i prosjektet.

Les mer om prosjektet her >> MARGIN-prosjekt – CAMRIA 

Prosjekt #2: HyperEvol – å forutsi utvikling av antibiotikaresistens

I det andre prosjektet skal matematikere ved UiB gå sammen med medisinere i Bergen og Stavanger om å utvikle metoder for å forutsi spredning av antibiotikaresistens. Her vil det også delta forskere fra Institutt for mikrobiologi og infeksjon ved universitetet i Birmingham.

– For å forstå faktorer som fører til utvikling og spredning av antibiotikaresistens, trenger vi sårt nye tilnærminger som kan oppdage utviklingsprosesser i kroppen fra ekte datasett. På den måten kan vi bruke den store mengden fremvoksende kliniske data for å lage modeller som egner seg til inngripen, sier prosjektleder Iain Johnston som er professor ved Matematisk institutt ved UiB.
Les mer om prosjektet her >> HyperEvol-prosjekt – CAMRIA 

Prosjekt #3: Om hvordan holdninger og atferd kan endres

I det tredje prosjektet er temaet i hvilken grad helsepersonell og folk flest forstår faren ved at virkningen av antibiotika for å bekjempe ofte livsfarlige bakterier, svekkes eller blir helt borte ved gjentatt eller overdreven bruk. Dette arbeidet skal danne grunnlag for bedre og mer effektiv kommunikasjon om denne risikoen. Prosjektet ledes av Ingrid Smith, som er overlege og spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer ved Haukeland universitetssjukehus.

– Covid-19 pandemien omtales også som en «infodemic», eller en informasjonspandemi, som har bidratt til endring i folks atferd. På kort tid har man forstått nødvendigheten av smitteverntiltak som håndvask, fysisk avstand og bruk av munnbind. Antibiotikaresistens er også en pandemi, men har ikke ført til tilsvarende atferdsendringer i form av smittevern og riktigere bruk av antibiotika, sier hun.

– Vi trenger derfor mer kunnskap om helsearbeideres og befolkningens forståelse av risikoen, og hvordan det kan påvirke nødvendig endring i atferden. Målet er å undersøke hvordan antibiotikaresistens blir presentert i media, og hvordan holdninger og handlinger i forhold til problemet blir formet. Når vi vet mer om dette blir det mulig å utforme effektive strategier og tiltak for å bremse utviklingen av antibiotikaresistens.

Prosjektet er lagt opp med intervjuer av helsearbeidere og med folk flest gjennom det norske borgerpanelet. Analysen av hvordan antibiotikaresistens fremstilles i media skal ledes av professor Jens E. Kjeldsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. I tillegg til forskere fra Bergen vil også spesialister på infeksjonsmedisin ved Imperial College London bli involvert i prosjektet. 

Les mer om prosjektet her >> CAMRIA Media og Antibiotikaresistens – CAMRIA (uib.no)

Hør intervju med senterleder Nina Langeland i Hordaland i dag, NRK P1
her (ca. 14 min inn i sendingen): https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hordaland/DKHO02010122