Læreboka "Allmennmedisin" er lansert i ny utgave
Det kanskje viktigste læreverket i norsk allmennmedisinutdanning har nå kommet i en helt ny og revidert utgave. Nyutgivelsen av "Allmennmedisin" ble markert i Alrek helseklynge.
Hovedinnhold
"Allmennmedisin" er fjerde utgave av den norske læreboken i klinisk allmennmedisin som er skrevet for legenes grunnutdanning og for allmennleger i klinisk praksis. Den nye utgaven er oppdatert og revidert med nye kapitler, og er etterlengtet oppdatering av boken som sist kom i 2013.
Professor Steinar Hunskår er hovedredaktør og har sammen med nesten 60 medforfattere hatt ansvaret for den nye utgaven. I tillegg til Steinar er en rekke av forfatterne ansatt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen, men forfattere fra hele landet har bidratt sterkt i arbeidet.
– Avgjørende kunnskap
Leder i norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, forteller at læreboka kom ut mens hun var student i 1997.
– Min første bok ble helt utslitt, og siden har jeg kjøpt oppdaterte utgaver. For meg og mange andre har denne oppsummerte allmennmedisinske kunnskapen vært avgjørende for å kunne utøve og forstå faget allmennmedisin. Vårt fag er mer enn bare teori, og at boka også inkluderer erfaringskunnskap slik at det det kan omsettes i praksis bygger faget vårt og gir bedre helsehjelp, sier Kvittum Tangen.
Hun gratulerer med utgivelsen og legger til at foreningen er takknemlige for alle som har bidratt til en oppdatert versjon og som har brukt både kvelder og helger på å sluttføre sine kapitler.
Professor ved NTNU, Linn Getz, er blant bidragsyterne til den nye versjonen av læreboka. Hun leder undervisningen på IGS sitt søsterinstitutt ved NTNU.
– Det viktigste med denne boka er at den presenterer samlet hva slags tankegang og rammebetingelser allmennmedisinen preges av. Den hjelper studentene til å forstå betydningen av arbeidet og gir mange konkrete tips til hvordan, sier Getz.
Oversatt til flere språk
Professoren ved NTNU er ikke i tvil om at læreverket er blant de aller viktigste i medisinutdanningen. Det er heller ikke uten grunn at den har blitt oversatt til en rekke nordiske språk, samt estisk.
– Mer desentraliserte utdanninger betyr at studentene er tettere på tjenestene, men har desto mer bruk for gode samlende lærebøker som gir dem det teoretiske overblikket i faget. Uten at professoren i faget er foran deg hver morgen, poengterer Getz.