Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Kvinnehelse

11 spørsmål og svar om overgansalderen

18. oktober er den internasjonale menopausedagen. Professor i gynekolog ved Klinisk institutt 2, Jone Trovik, svarer på alt du kanskje ikke visste om overgangsalderen.

livmor lenket i kjeder
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Hva er overgangsalderen?

«Overgangsalderen» kaller man tiden hvor kvinnen slutter å ha menstruasjon. «Menopause» er tiden menstruasjonen opphører helt, og overgangsalderen er som regel noen år før og etter dette, og innebærer noen forandringer i kroppen. 

Når er det vanlig at man kommer i overgangsalderen?

I gjennomsnitt så mister kvinner menstruasjonen sin når de er 52 år gamle, men hvor lenge overgangsalderen varer, er varierende.

Som regel starter den med at menstruasjonen blir litt mer uregelmessig. Etter at menstruasjonen har opphørt kan enkelte oppleve å fortsette å ha kroppslige plager knyttet til overgangsalderen, som regel noen år etterpå.

Hvilke plager kan man få i overgangsalderen?

De første tegnene er at menstruasjonen blir uregelmessig, noe som kan være plagsomt nok. Etter hvert er det en del som opplever andre plager som hjertebank og hetetokter.

Generelt regner man med at en tredjedel opplever ingen kroppslige plager knytta til overgangsalderen, en tredjedel har moderate plager, mens den siste tredjedelen opplever store plager. Plagene kan innebære at man våkner gjennomsvett om natten. Dårlig søvn gir dårlig dagtidslivskvalitet og kan være medvirkende til nedstemthet/depressive plager. Plutselige hetetokter i profesjonelle sammenhenger kan også være direkte hemmende. Muskel/skjelettsmerter kan også forekomme. Plagene kan gå betydelig ut over kvinnens livskvalitet.

Når menopausen setter inn, og menstruasjonen opphører, vil de fleste symptomene gi seg for de aller fleste, innen et par år.  Enkelte har imidlertid plager til oppi 70-årene.

Hvorfor får man disse plagene – hva er det som skjer i kroppen rent fysiologisk?

Man kjenner ikke mekanikken bak plagene i detalj, men når eggstokken ikke lenger klarer å modne egg blir den normale hormonsyklusen forstyrret og menstruasjonen blir uregelmessig. Når man ikke får eggløsning lenger, stopper menstruasjonen helt (menopause). Når menstruasjonen blir forstyrret, er det i stor grad knyttet til mangelen på hormonet progesteron. Hetetokter og hjertebank er knytta til mangelen (spesielt brått fall) av østrogen.

Hva bør man gjøre når man merker man kommer i overgangsalderen?

Det kommer an på hva symptomene er og når de inntreffer. Går man tidlig inn i overgangsalderen (blødningsuregelmessigheter som starter før 40 år), og man fortsatt ønsker å bli gravid bør en undersøkes av gynekolog. Da kan prøverørsbehandling bli nødvendig. Blodprøver kan vise om det er sannsynlig å oppnå modning av eggene. Behandling med progesteron kan regulere menstruasjonen. Hvis en får menopause før man fyller førti bør en også få østrogentilskudd for å redusere risiko for hjerte-/karsykdom og benskjørhet.

Er man i den gruppen som får moderate til sterke symptomer med hete- og svettetokter, så bør man oppsøke fastlegen sin. Hvis man får store symptomer, bør man absolutt få tilbud om behandling. Generelt er det veldig få personer som på grunn av annen sykdom/risiko ikke bør få østrogenbehandling.

De aller fleste fastleger skal være oppdatert på dette, men møter du en lege som ikke helt vet hvordan man skal møte problemstillingen, da kan du be om en henvisning til en gynekolog.

Hva slags behandling kan man få?

Det finnes veldig mange ulike typer av behandlinger, litt avhengig av hva man selv har behov for. Plager knytta til hete- og svettetokter behandles med østrogen, som kan bli gitt i pilleform, eller ved hjelp av plaster eller som nesespray.

Behandlingen gis ikke på blå resept, med mindre man får tidlig overgangsalder, definert som før fylte førti år. I tillegg må de fleste ha en kombinasjon med progesteron, som forhindrer fremvekst av kreftvev i livmoren. Den kan gis i form av en hormonspiral. 

Men – gir ikke østrogenbehandling økt risiko for brystkreft?

Det kom to veldig store og innflytelsesrike forskningsartikler på 2000-tallet som bremset østrogenbehandling av kvinner i overgangsalderen. Disse to amerikanske studiene pekte på en sammenheng mellom østrogenbehandlingen og økt risiko for brystkreft.

Disse studiene har i ettertid blitt nyansert av flere nye europeiske studier. I Europa har vi blant annet en annen tilnærming til hormonbehandling enn det man har i USA. I dag anser man det derfor trygt for de aller fleste å ta hormonbehandling mot plagene i overgangsalderen, i alle fall i fem år. Etter fem år er risikoen for brystkreft noe høyere, men i samråd med lege kan man kanskje fortsette, eventuelt med en mindre dose.

Hvordan påvirker overgangsalderen sexlivet?

Noen av symptomene, som søvnmangel, påvirker sexlysten. Etter menopausen derimot, opplever noen kvinner som kanskje har slitt med prevensjon og redsel for å bli gravid på en lettelse, noe som kan hjelpe på sexlysten.

Når overgangsalderen er tilbakelagt så vil imidlertid de fleste merke at skjedeslimhinnen blir påvirket, den er tørrere og det kan være mindre lystbetont med samleie av den grunn. Det er imidlertid veldig lett å gjøre noe med! Det er mulig å få lokal hormonbehandling i skjeden, som ikke gir noe høyere risiko for hjerte- og karlidelser eller kreft.

Hva kan man gjøre selv?

Det kan hjelpe på symptomene å slutte å røyke, holde seg normalvektig, å spise sunt og ha et vanlig aktivt liv. Enkelte rapporterer også god effekt av yoga og mindfullness, men det er mindre forskning på dette. 

Hvordan påvirker overgangsalderen samfunnet?

Det vet vi jo noe om. Det er helt klart at en del kvinner har så mye plager at de uten behandling ikke kan bidra like godt på jobb. Overgangsalderen fører utvilsomt til økt sykefravær.

Til sist – siden det rammer så mange - hvorfor snakker vi ikke mer om overgangsalderen?

Jeg tror dette er litt skammelig. Det er et alderstegn, og man vil kanskje ikke helt innrømme at man er på vei til å bli gammel. Vi skal jo være unge og freshe! Det er da vi oppfatter oss selv, og blir oppfattet som, mest attraktive.

Hør også professor Silje Mæland ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin snakke om overgangsalder og arbeidsliv i God morgen Hordaland i anledning Den internasjonale menopausedagen: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hordaland/sesong/202310/DKHO01020123#t=1h19m25s