Medisinstudent Hanne Marie har forsket på nemnd-aborter i et historisk perspektiv

Den norske abortlovgivningen har vært tilnærmet den samme siden dagens abortlov ble innført i 1979. 

I Norge har kvinner selv rett til å bestemme om de vil avbryte et svangerskap i løpet av de tolv første ukene av graviditeten (11 uker og 6 dager). Hvis du ønsker å ta abort etter dette, må du sende en søknad til en abortnemnd om å få utført abort. 

Folkehelseinstituttet fører statistikk over registrerte svangerskapsavbrudd (abortregisteret) som er offentlig tilgjengelig. Men fram til nå er har det vært lite forskning på utviklingen av nemndaborter sett under ett fra 1979 og fram til i dag. Dette var utgangspunktet for hovedoppgaven til Hanne Marie Haugan, medsinstudent på sjette året. 

– Oppgaven har blitt litt til mens jeg har sett på tallene. Jeg visste i utgangspunktet ikke om det hadde vært noen endringer i innvilgelse i eller om det var likt over hele fjøla, sier Haugan. 

Hun delte inn i ulike aldersgruppen og har sett både på antall senaborter, indikasjoner (kriterier) og hvor mange aborter som er innvilget i primærnemnd og klagenemnd.  

Det var da Haugan var aktiv som fagansvarlig i Medisinernes Seksualopplysning (MSO) hun kom hun i kontakt med Mette Løkeland. Løkeland er overlege ved FHI og har ansvar for abortregisteret i Norge. Hun tok videre kontakt med Line Bjørge, spesialist ved Kvinneklinikken på Haukeland og professor ved UiB. Sammen har de jobbet fram oppgaven som er skrevet i form av en akademisk artikkel. 

Færre nemndaborter blant unge

Hovedfunnene er at antall nemndaborter har gått nedover i takt med at det har vært en jevn nedgang i de totale aborttallene siden 1979. Samtidig har andelen av totale aborter vært stabil.  Statistikken viser også at det er svært få som får avslag på svangerskapsbudd i nemd. I 2022 var innvilgelesprosenten på 97,3 prosent. 

I perioden 1979–2022 har nemndbehandlede aborter i gjennomsnitt stått for 3,4 prosent av svangerskapsavbruddene, ifølge tall fra abortregisteret. 

Et interessant funn var at aldersgruppen 15-19 år som før hadde høyest antall nemndaborter, nå er erstattet av alderskohorten 30-34 år. 

– Det er særlig et fall i de yngste aldersgruppene fra 2006 for nemndabort, og man tror det kan skyldes flere målrettede tiltak mot denne gruppen, som subsituert prevensjon og at mer langtidsvirkende prevensjon er blitt mer vanlig. 

Medikamentell abort (tablett) har siden metoden ble innført i 1998 bidratt til å gjøre abort mer tilgjengelig og har ført til at flere aborter kan tas på et tidligere tidspunkt i svangerskapet. De fleste aborter utføres i dag før uke 9. 

Videre viser statistikken at det har vært en nedgang i antall innvilgelser etter §2b i abortloven, som legger vekt på kvinnens livssituasjon. Samtidig har det vært en prosentvis økning i innvilgning av aborter med begrunnelse i risiko for forsterskader. 

– Fordi de fleste nemndaborter i dag innvilges på grunn av risiko for fosterskader som er oppdaget under graviditetsoppfølgingen, vil det forventes flest nemndaborter i de aldersgruppene som har høyest fruktbarhetstall. Økende alder hos gravide er også en kjent risiko for svangerskap med kromosomavvik. Det er derfor ikke uventet at det i aldersgruppen 30–34 år også finnes et relativt høyt antall senaborter, sier Haugan. 

Nemder ikke avgjørende 

I juni 2022 besluttet regjeringen at det skulle settes ned et abortuvalg som skulle gå gjennom dagens abortlovgivning og komme med en offentlig utredning. Utvalget har blant annet fått i mandat å komme med alternativer til dagens abortnemder. Utredningen er ventet å bli ferdigstilt mot slutten av 2023. 

Haugans veildere har nå sendt hovedoppgaven videre til regjeringens abortuvalg. Hun understeker at funnene ikke er ment å leses som et argument på den ene eller andre siden i den betente abortdebatten. 

– Vår intensjon har vært å få fakta på bordet. Hva har skjedd? Hvordan har utviklingen vært? Hvem er det som får innvilget nemdabort nå?

Haugan har i sitt arbeid med hovedoppgaven ikke funnet holdepunkter for at det å fjerne abortnemdene eller å utvide selvbestemmelsesretten vil føre til en økning i antall senaborter. 

– Også WHO er tydelige på at lovgivning ikke er normativt får når aborter utføres. Men det man har sett påvirker aborttallene, er økt prevansjonsbruk, seksualopplysning og tilgjengelighet til abort. Særlig etter innføringen av medikamentell abort, sier medisinstudenten.

• Les også kronikk i Tidsskriftet for den norske legeforening: Nemndabort 1979–2022 – hva har skjedd?
• Les hele hovedoppgaven i BORA her: https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3091411