Retningslinjer om utdanningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet (UiB-MED) og Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS)

Jfr.  utdanningsavtalen (nivå 2), punkt 5 om ansvar, roller og oppgaver.

1. Ansvars- og rolleavklaring i planlegging av læringsaktiviteter (praksis og klinisk undervisning)

1.1 UiB-MED har et overordnet faglig ansvar for utdanningene. Hvert studieprogram ivaretas av de enkelte programutvalg, og de enkelte emner/fag ivaretas av emne-/fagansvarlige. For medisinstudiet ivaretar semesterstyrer/ semesterstyreledere et faglig ansvar på emnenivå (jfr. Mandat for semesterstyrer).

1.2 UiB-MED v/ emne- el fagansvarlig skal ta initiativ til å drøfte læringsaktiviteter med aktuell klinikk/avdeling ved SUS i god tid før aktiviteten skal gjennomføres og sikre at disse bidrar til å oppfylle læringsutbyttene (jfr. punkt om samarbeidsmøter og kvalitetssikring).  Ansatte med UiB-bistilling har et særskilt ansvar som bindeledd mellom aktuelle fag/emne og klinikk/avdeling.

1.3 UiB-MED og SUS skal sammen bidra til å utvikle læringsarenaer der studentene kan oppnå læringsutbyttet. Ved organisatoriske endringer må begge parter se til at vilkår for læringsarenaer og læringsressurser blir ivaretatt, slik at studenter kan delta i aktuell klinisk aktivitet. UiB-MED skal involveres i planlegging av nye arealer og bruk av allerede etablerte undervisningsarealer ved SUS.

1.4 UiB-MED og SUS skal på administrativt nivå sikre at timeplanlegging av læringsaktiviteter skjer slik at en unngår samtidighetskonflikter mellom studentgrupper i klinisk undervisning/praksis (jfr. punkt 17 Samarbeid og dialog)

2. Ansvars- og rolleavklaring i gjennomføring av læringsaktiviteter (praksis og klinisk undervisning)

2.1 UiB-MED har ansvar for at studentenes kompetanse etter endt utdanning er i tråd med nasjonale retningslinjer for utdanningen (RETHOS) (jfr. lenker for hver av utdanningene under).

2.2 Klinisk læringsaktiviteter for medisin og ernæringsstudenter er del av SUS sitt oppdrag som universitetssjukehus. Dette inngår i basisfinansieringen for avdelingene, og finansieres ikke særskilt.

2.3 SUS skal tilrettelegge for kliniske læringsaktiviteter som gir kompetanse i tråd med gjeldende nasjonale retningslinjer (RETHOS). SUS skal sørge for at studentene blir tatt imot på klinikk/avdeling. I de aktiviteter hvor SUS har et særskilt ansvar for oppfølging, vurdering eller veiledning skal klinikk/avdelingsleder sørge for at dedikerte medarbeidere følger opp studentene. SUS skal bidra med undervisning der det er naturlig del av ansatte sin spesialkompetanse (som gipsetekniker, uroterapeut, organdonasjonsansvarlig etc.).

3. Om praksis

Med «praksis» menes det som kalles «ekstern veiledet praksis» og som organiseres i nært samarbeid med praksistilbyderen. Studenten møter på arbeidsstedet på linje med andre yrkesutøvere. Begrepene praksisveileder og praksiskoordinator/-lærer er sentrale i denne sammenheng; Praksisveileder er en medarbeider ved sykehuset som følger opp studenter i praksis. En praksiskoordinator/-lærer er en ansatt ved universitetet. UIB-MED er ansvarlig for godkjenning av praksis, jfr tabell under.

I klinisk praksis skal praksisveileder som hovedregel være av samme profesjon som den som blir veiledet, jfr. §3 i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

I løpet av en praksisperiode vil en medisinstudent normalt også møte en eller flere supervisører, dvs. en yrkesutøver med ansvar for «supervisjon», som gir fortløpende tilbakemeldinger i forbindelse med det daglige kliniske arbeidet. For ernæring brukes ikke betegnelsen supervisør.

*Når praksisperioden er på 4 uker eller mer skal det gjennomføres vurderingssamtale underveis
Se for øvrig Regler for gjennomføring og vurdering av praksisperioder, Regler for gjennomføring og vurdering av praksisperioder, ernæringsstudiene og Skikkethetsvurdering ved UiB.

4. Om klinisk undervisning

4.1 UiB-MED og SUS deler på oppgavene som gjelder klinisk undervisning. Oversikten under er veiledende. Må justeres løpende i tråd med aktuelle læringsaktiviteter.

7. Informasjon vedr. oppfølging av studenter

7.1 SUS har en egen nettside Student som skal i praksis på SUS - Helse Stavanger (helse-stavanger.no) der informasjon til studenter er samlet.

7.2 UiB-MED har egne nettsider for hvert av studieprogrammene (se punkt 10 og 11). I forkant av klinisk undervisning/praksis får studenter tilsendt relevant informasjon fra studiekonsulent ved UiB-MED.

7.3 UiB-MED og SUS skal sammen bidra til å forberede studentene på hva det innebærer å ha klinisk læring i sykehuset, herunder:

• atferd i kliniske situasjoner, overfor pasienter, pårørende og ansatte
• basale smittevernrutiner, personlig hygiene og bekledning
• etiske aspekt

7.4 UiB-MED har ansvar for at studentene i første studieår får informasjon om og samtykker til taushetsløfte for klinisk informasjon de vil få tilgang til i løpet av studiet. Ved opptak til studiet har studentene levert politiattest.

7.5 Studentene skal informeres om rutiner ved ev. uønskede hendelser i kliniske situasjoner:

• Når studenter er i praksis/klinisk undervisning ved SUS, skal uønskede hendelser (som påvirker arbeidsmiljøet, egen helse eller ytre miljø på en negativ måte) meldes i SUS sitt avviks- og forbedringssystem (Synergi). Hendelser/forhold som er knyttet til pasienter skal også meldes. Praksislærer/-veileder skal også melde i Synergi. SUS tilbyr e-læringskurs i Synergi. 
• SUS skal ivareta studenter som er involvert i alvorlige hendelser i henhold til SUS sine retningslinjer. Klinikk/avdelingsleder skal kontakte UiB-MED for videre oppfølging av student.

7.6 For UiB-MED brukes Si fra-systemet for å melde fra om uønskede hendelser, ting som ikke fungerer eller andre ting som bekymrer studentene; https://www.uib.no/student/111870/si-fra-om-studentmiljøet 

7.7 Er det tvil om en student er skikket, skal undertegnet tvilsmelding leveres til institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved UiB. Alle kan levere tvilsmelding, både faglig undervisningspersonale, sykehusansatte, medstudenter og administrativt personale. Skikkethetsvurdering ved UiB 

8. Tilrettelegging for kliniske læringsaktiviteter

8.1 SUS skal sikre at studenter har tilgang til SUS-PCer for å kunne gjennomføre forventede kliniske læringsaktiviteter, inkludert kliniske fordypnings- og forskerlinjeoppgaver.

8.2 UiB-MED v/ praksiskoordinator/studiekonsulent har ansvar for å søke om tilganger for studenter i nødvendige elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ-systemer, som DIPS, Meona o.a.) innen fastsatte frister. Det søkes via standardiserte skjemaer.

8.3 SUS skal sørge for at studenter får opplæring i relevante EPJ-systemer. Praktisk tilrettelegging for opplæring avtales mellom SUS og UiB-MED v/praksiskoordinator/ studiekonsulent.

• SUS krever at obligatoriske e-læringskurs er gjennomført før studenter starter i klinisk aktivitet.

8.4 SUS skal sørge for tilgang til klinikktøy og garderober når studenter skal i klinisk undervisning/praksis i foretaket.  Ved aktivitet utenfor klinisk klinikk/avdeling har studentene selv ansvar for uniform/laboratoriefrakk etc.

8.5 SUS skal sørge for å utstede personlig ID kort til studenter. Studiekonsulent bestiller tilganger.

9. Smittevern  

9.1 UiB-MED har ansvar for at oppdatert informasjon om anbefalinger og krav til vaksiner og medisinsk testing er tilgjengelig for studentene (jfr. https://www.uib.no/med/vaksine):

• Vaksinasjon mot Hepatitt B tilrås, og det angis på hvilke tidspunkt i studiene studentene bør ha vaksinert seg.
• Vaksinasjon mot Covid-19; følger til enhver tid rådende retningslinjer for helsepersonell.
• Vaksinasjon mot tuberkulose (BCG-vaksine) tilrås i nærmere angitte tilfeller.
• Testing for MRSA er pliktig før praksis og klinisk undervisning i nærmere angitte tilfeller.

9.2 Studentene er selv ansvarlige for å få tatt de anbefalte vaksinene. Studenter som skal ha klinisk undervisning eller praksis på sykehuset tar kontakt med SUS v/ Reisemedisinsk senter ved ev. testing for MRSA.

9.3 For vaksinering mot sesonginfluensa følges rutiner for vaksinering av ansatte ved SUS. Ved økning i studenttall bør videreutvikling av samarbeid om rutiner vurderes. Jfr. føringer fra Helsedirektoratet angående vaksinasjon av studenter og elever med pasientkontakt.

Jfr. utdanningsavtalen (nivå 2) kapittel 2. Formål

12. Informasjon til pasienter

12.1 SUS skal gi nødvendig informasjon til pasienter om at utdanning er en del av sykehusets virksomhet, og at det vil være studenter tilstede i praksis og klinisk undervisning. Det bør inngå fast informasjon til alle pasienter om dette.

12.2 SUS skal ha tilgjengelig informasjon om pasientens rett til å reservere seg mot å delta i studentundervisning.

13. Deling av pasientopplysninger

13.1 UiB-MED skal sørge for at studenter får undervisning i hvordan etiske perspektiver knyttet til skriftlig og muntlig deling av pasientopplysninger ivaretas, både mellom helsepersonell/studenter og når pasient er til stede.

13.2 UiB-MED og SUS skal sammen sørge for gode rutiner ved håndtering av pasientopplysninger i kliniske læringsaktiviteter.

14. Dimensjonering, finansiering og rammevilkår for stillinger (punkt 14.1 – 14.6 er inkludert fra avtalen om Vestlandslegen)

14.1 UiB-MED har ansvaret for å lage en stillingsplan tilpasset gjeldende studieplan og antall studenter.

14.2 UiB-MED har ansvar for tilsetting i tekniske og administrative stillinger i et omfang som er tilstrekkelig for å ivareta planlagte oppgaver.

14.3 UiB-MED og SUS skal i samarbeid foreta prioritering og utlysing av stillinger i henhold til den faglige aktiviteten (inkl. studieplan) som vedtas og den opptrappingen av studieplasser som blir avklart i tildelinger til UiB-MED.

14.4 Nye stillinger skal i størst mulig grad innpasses i eksisterende organisasjonsstruktur (institutter, fellesavdelinger, fakultetsadministrasjon UiB-MED).

14.5 Tilgang til UiB-MEDs stipendiatstillinger vil være uavhengig av geografi. Som hovedregel tildeles stipendiatstillinger etter fri konkurranse, men det kan i enkelte tilfeller – også mellom UiB-MED og SUS - gjøres avtale om øremerking av stillinger. Øremerking kan skje etter vurderinger av spesifikke geografiske hensyn, vitenskapelige satsinger, styrking av fagområder, premiering eller liknende.

14.6 UiB-MED finansierer nødvendige UiB-stillinger som kreves for å kunne gjennomføre den planlagte studiemodellen. SUS finansierer den kliniske virksomheten som er nødvendig for å understøtte planlagt studiemodell, herunder klinisk praksis for studenter. Adjungerte stillinger finansiert av SUS avtales der det er hensiktsmessig.

14.7 UiB-MED skal påse at omtale av utdanning og utdanningsoppgaver i klinisk virksomhet inngår i stillingsutlysninger og arbeidsavtaler for UiB-ansatte, og sørge for at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta UiB-MED sitt ansvar for klinisk undervisning og praksis.

14.8 SUS skal påse at omtale av utdanning og utdanningsoppgaver inngår i relevante ordinære kliniske stillingsbeskrivelser, og sørge for at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta SUS sine oppgaver for klinisk undervisning og praksis.

15. Bistillinger ved UiB (punkt 15.1 – 15.5 er inkludert fra avtalen om Vestlandslegen)

15.1 UiB-MED vil som hovedregel tilsette aktuelle undervisere – med hovedstilling ved SUS - i 20 % bistillinger. Det vil også tilsettes undervisere og fagansvarlige i større stillingsbrøker. Tilsettingene forutsetter avtaler om stillingene på ulike nivå; mellom UiB-MED og SUS (om rammevilkår for stillinger), mellom UiB-MED og stillingsinnehaver (om ansettelsesvilkår og faglige rammer) og mellom SUS og stillingsinnehaver (om arbeidsvilkår bistilling).

15.2 Ansatte med UiB-bistilling har et særskilt ansvar som bindeledd mellom aktuelle fag/emne og klinikk/avdeling ved SUS.

15.3 SUS skal tilrettelegge for at personer i delte stillinger får anledning til å utøve sine sentrale UiB-oppgaver i normalarbeidstiden, at det i vaktplaner og turnuser gis anledning til å ha fravær for undervisning, forskning, veiledning og administrativt arbeid.

15.4 For ansatte i bistillinger må det avtales mellom de to nærmeste ledere hvordan arbeidstid/ forskningstid i bistillingen skal benyttes.

15.5 SUS skal tilrettelegge for forskningsaktivitet i bistilling. Rettigheter og plikter om forskning vil for øvrig reguleres nærmere i egen avtale om forskning mellom SUS og UiB-MED.

16. Kompetanseheving og bruk av digitale verktøy (punkt 16.3 – 16.6 er inkludert fra avtalen om Vestlandslegen)

16.1 UiB-MED skal tilby kompetansehevende pedagogiske utdanningstiltak for SUS-ansatte i UiB bistillinger og praksisveiledere. Tiltak skal også inkludere opplæring i digitale systemer som forutsettes brukt i undervisning (Mitt UiB, Zoom, Teams etc.). UiB-MED og SUS skal sammen påse at undervisningslokaler har nødvendig undervisningsutstyr.

16.2 SUS skal legge til rette for at ansatte i bistillinger og praksisveiledere skal kunne benytte seg av kompetansehevende tilbud innen utdanning. UIB-MED bekoster og avholder kurs, mens SUS frigjør arbeidstid.

16.3 UiB-MED har ansvar for innkjøp og drift av læringsressurser. Det kan avtales felles drift av arealer og utstyr for ferdighetssenter og simulering. Tilgang til nødvendig utstyr og areal for praksisundervisning er sykehusets ansvar.

16.4 Husleieavtalen regulerer ansvar for IKT. SUS skal ha trådløst UiB-nettverk tilsvarende det trådløse UIB-nettverket som er på Haukeland universitetssjukehus, og andre nettverk, låsesystemer, tilgangskontroll etc. vil bli avtalt i husleieavtalen.

16.5 UiB har ansvar for alle studentadministrative systemer. UiBs systemer for HR og øvrig administrativ oppfølging vil gjelde for UiB-ansatte. UiB-MED skal ha personer ansatt som skal ivareta nødvendige stedlige funksjoner for både ansatte og studenter.

16.6 Ansatte ved UiB-MED ved SUS har full tilgang til databaser og tidsskrifter ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UB).  SUS avtaler direkte med UB om tilgang for ansatte.

16.7 Eventuell bruk av Kompetanseportalen som verktøy for registrering av læringsmål og oppnådd kompetanse ellers, vil være SUS sitt ansvar.

Jfr. utdanningsavtalen (nivå 2), punkt 6.2 Samarbeid på institutt og klinikk/avdelingsnivå   

17. Samarbeid og dialog

17.1 UiB-MED skal sørge for at instituttene v/ studieleder eller emne-/fagansvarlig gjennomfører minimum ett samarbeidsmøte med aktuell klinikk/avdeling per semester.

17.2 UiB-MED skal sikre at aktuelle klinikker/avdelinger får tilstrekkelig informasjon om utdanningsaktiviteten og at det kommer studenter som skal være til stede i god tid før oppstart.

17.3 SUS skal sikre intern informasjonsflyt på klinikk/avdeling om studenters planlagte tilstedeværelse og deltakelse.

17.4 Dimensjonering av studentantall skal være fast tema i samarbeidsmøter.

18. Kvalitetssikring

18.1 UiB-MED har ansvar for å gjennomføre evaluering av emner og studieprogram i henhold til UiBs kvalitetssystem for utdanning; https://www.uib.no/studiekvalitet/134145/kvalitetssystem-utdanning-ved-uib. Evalueringsrapporter fra emner som inkluderer klinisk undervisning og praksis ved SUS vil bli delt med aktuelle klinikker/avdelinger ved SUS og legges frem i Felles utdanningsråd.

18.2 SUS har et evalueringssystem, og evalueringsskjema blir formidlet til studentene etter at de har gjennomført praksis. Hensikten er å kartlegge hvordan studenter blir ivaretatt og fulgt opp i praksisperioden med formål om å sikre at studenten blir godt ivaretatt og oppnår forventede læringsmål. Skjemaet finnes her: https://forms.office.com/r/peNC6GNbms

Jfr. utdanningsavtalen (nivå 2), kapittel 3 Omfang.

19. Kapasitet og koordinering (punkt 19.4 er inkludert fra avtalen om Vestlandslegen)

19.1 UiB-MED v/visedekan utdanning skal orientere SUS v/viseadm direktør om planlagt    dimensjonering av nye studieplasser og antall studenter på de enkelte studieprogram.

19.2 Kapasitet ved sykehuset som praksisarena skal drøftes i faste møter mellom UiB-MED og SUS.

19.3 SUS skal legge til rette for at klinisk undervisning og praksis kan gjennomføres for det antallet studenter som er dimensjonert gjennom overordnede føringer og i dialog med UiB-MED.

19.4 UiB-MED skal utarbeide en årlig oversikt over studentaktivitet som finner sted ved SUS (antall studenter per semester, studietilhørighet program/emne/fag).

20. Undervisningsarealer og sykehusarealer

20.1 Undervisningsarealer: UiB-MED inngår en egen husleieavtale med SUS som dekker de behovene for areal som er estimert for et økt antall studenter, og som i den første fasen i stor grad vil være sambruk med eksisterende studentaktivitet på medisinstudiet.
UiB-MED forplikter seg til å leie areal i tråd med behovene knyttet antall studenter og ansatte. Dette inkluderer lesesalsplasser og fellesarealer/læringsarena.

UiB-MED og SUS skal sammen bidra til å utvikle læringsarenaer der studentene kan oppnå læringsutbyttet. Ved organisatoriske endringer må begge parter se til at vilkår for læringsarenaer og læringsressurser blir ivaretatt, slik at studenter kan delta i aktuell klinisk aktivitet. UiB-MED skal involveres i planlegging av nye forsknings- og undervisningsarealer og bruk av allerede etablerte undervisningsarealer ved SUS.

20.2 Om sykehusarealer/arealer nær den kliniske virksomheten; SUS har ansvar for å sikre gode   læringsarealer og et godt læringsmiljø for studentene.

SUS må avsette tilstrekkelige arealer og plass i den kliniske virksomheten – både på Våland og Ullandhaug - for at kliniske læringsaktiviteter kan foregå. Eksempler er tilstrekkelige timer/rom i poliklinikker, tilstrekkelige arbeidsplasser for journalopptak, journalføring og oppholdsrom for studenter i klinikker. 

UiB-MED og SUS vil legge til rette for samarbeid om sambruk og samordning av sine respektive areal når det gjelder ferdighetstrening og simulering.  

21. Samarbeid på ulike nivå

21.1 SUS og UiB-MED skal sammen legge til rette for et samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten i klinisk læring for studentene, både i planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter.

SUS skal fremme samhandling mellom sykehuset og primærhelsetjenesten i sine etablerte samarbeidsorgan med kommunene, og vektlegge nødvendigheten og betydningen av et samarbeid for å få en studieplan i medisin i tråd med nasjonale føringer, god samhandling og lokale forhold.

UiB-MED skal inngå de formelle avtalene med primærhelsetjenesten når samarbeid om medisinstudiet skal formaliseres.

21.2 Trepartssamarbeid: UiB-MED skal i planlegging av studiemodell Vestlandslegen invitere til, og legge til rette for, at de medisinske fagmiljøene i Stavangerregionen medvirker til medisinutdanningen ved SUS gjennom et trepartssamarbeid mellom SUS, UiB og Universitetet i Stavanger (UiS). Dette inkluderer både samarbeid om mulige felles emner og faglige tema, men også å legge ansvar for slike til UiS alene. UiS og UiB må avklare sine roller og samarbeidspunkter seg imellom, og selv inngå avtale om dette, herunder det som omfatter juridiske, økonomiske og administrative forhold.

22. Retningslinjene skal revideres dersom forhold som påvirker partenes ansvar, plikter eller rettigheter inntreffer. I den første tiden skal det være en løpende revisjon, og retningslinjene skal gjennomgås minimum en gang årlig. Revisjon skal ivaretas av Felles utdanningsråd mellom UiB-MED og SUS, og det settes opp som fast årlig sak (tentativt i vårsemesteret).

Dersom det oppstår tvist om tolkning eller gjennomføring av retningslinjene skal dette løses gjennom drøftinger eller reforhandlinger mellom partene.