37 millioner til kreftforskning ved UiB
Kreftforeningen lar det drysse over UiB og Helse Bergen i år. Oleksii Nikolaienko skal bruke pengene til å finne ut mer om hvem som er i risikosonen for å få kreft.
Hovedinnhold
– Det er stort å få denne anerkjennelsen om at man driver med noe som folk støtter, sier Oleksii Nikolaienko ved Mohn Kreftforskningslaboratorium ved Klinisk institutt 2, UiB og Haukeland Universitetssjukehus.
Han driver et av i alt åtte prosjekter fra Bergen som har fått penger fra Kreftforeningen i årets tildeling. Fem av prosjektene eies og drives ved Universitetet i Bergen. Totalt sett tildeles Helse Bergen og UiB til sammen 61 millioner kroner.
Ønsker å skille mellom lavrisiko- og høyrisikogrupper
Blant de som har fått støtte i årets tildeling så dominerer prosjekter knyttet til immunterapi og persontilpasset medisin.
I Nikolaienko sitt prosjekt, ser de på gener som forhindrer kreft i å utvikle seg, såkalte "tumor suppressors".
– I tidligere forskning har man sett at mer enn fem prosent av kvinner er født med en deaktivering av en av disse, som heter BRCA1. Disse kvinnene har en høyere risiko for å få bryst- eller eggstokkreft, sier Nikolaienko.
De undersøker derfor om det er en kobling mellom deaktivering av flere av slike gen, og en senere risiko for å utvikle andre typer av kreft. Det kan gi en viktig indikator for å si hvem som bør screenes for kreft senere i livet:
– Hvis vi kan skille mellom de som er i høyrisikogruppen og de som er i lavrisikogruppen, på en bedre måte, vet vi for eksempel hvem som vil ha mest nytte av for eksempel mammografi, sier forskeren.
Vanskelig å få gjennomført forskningen uten støtte.
I prosjektet skal de analysere over 8000 blodprøver fra friske mennesker, og sammenligne dette med hvordan det går med de senere i livet. Det innebærer mye labarbeid, over flere år. De åtte millionene de får fra Kreftforeningen kommer derfor godt med:
– Pengene vil gå til våtlabben, og det hadde vært vanskelig å få gjennomført dette prosjektet uten disse midlene, bekrefter Nikolaienko.
Finner nye biomarkører som gjør at flere kan ha nytte av immunterapi
En annen som mottar 8 millioner fra Kreftforeningen denne gangen er Carina Strell ved Center for Cancer Biomarkers (CCBIO), Klinisk institutt 1. Hun skal jobbe med å finne bedre diagnostiske verktøy for å se hvem som kan ha effekt av immunterapi:
– Ved å gjøre dette håper vi på sikt å finne behandlingsmetoder som gjør det mulig for flere å ha nytte av denne behandlingsformen, sier forskeren.
Støtten hun og prosjektet nå mottar, bygger opp under en annen tildeling de har fått fra Kreftforeningen (Kreftforeningen pionerprosjekter):
– Med denne generøse oppfølgingen fra Kreftforeningen kan vi nå bevege oss mer mot en integrasjon med klinisk praksis. Vi kan studere resistensmekanismene enda mer inngående, sier hun.
– Får enorm betydning for kreftpasienter
Totalt fikk Kreftforeningen inn 141 søknader om tildeling, og det er en uavhengig internasjonal komite som har vurdert søknadene. Totalt deler de nå ut 210 millioner kroner, fordelt på 27 toppforskere.
– Dette får enorm betydning for framtidens kreftpasienter, lover generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross, i en pressemelding publisert av Kreftforeningen.
Generalsekretæren understreker at hver eneste av kronene kommer fra Kreftforeningens givere. Midlene er samlet inn gjennom medlemskontingenter, aksjoner, testamenter og rause gaver fra privatpersoner og næringsliv.
– Det er dette spennet i nordmenns fantastiske giverglede som gjør at vi kan fordele denne gigantsummen, sier Ross i pressemeldingen.
Andre som har mottatt midler er:
Thomas Arnesen, Institutt for biomedisin, UiB: 8 millioner
Bjørn Tore Gjertsen, Klinisk institutt 2, UiB: 8 millioner
Donald Gullberg, Institutt for biomedisin, UiB: 5 millioner
Helse Bergen-prosjektledere som får penger:
Hrvoje Miletic : 8 millioner
Eli Sihn Samdal Steinskog: 8 millioner
Halfdan Sørbye: 8 millioner