Barn som var eksponert for LAR medikamenter i fosterlivet hadde mindre hjernevolum

Kvinner som er avhengige av opioider som heroin eller morfin anbefales ofte legemiddelassistert rehabilitering (LAR) om de blir gravide. Denne behandlingen skjer enten med metadon eller buprenorfin, to ulike opiatpreparater.

De siste årene har forskere blitt mer oppmerksomme på hvilken effekt denne behandlingen kan ha på barna i fosterlivet, og som en del av sin doktorgrad i medisin har Kathinka Aslaksen sett på hvordan det går med synet og motorikken til barna i skolealder. Hun fant, blant annet, at barna av mødre i LAR har opptil fem ganger så høy risiko for å ha motoriske vansker, og tretti prosent av LAR-barna skjelte.

Les også: LAR-behandling i svangerskapet gir økt risiko for skjeling og motoriske vansker hos barna

Som en del av doktorgraden ønsket hun å undersøke hjernene til barna med MR, og sammenligne med MR av hjernene til ikke-eksponerte barn.

– Vi ønsket også å se om det er en sammenheng mellom synsfunksjon, motoriske ferdigheter og funnene på MR, forteller Aslaksen. 

Mindre hjernevolum

I studien tok de MR-bilder av 55 barn som hadde vært under påvirkning av LAR-behandling i fosterlivet. De var alle i alderen 5-13 år. Disse ble sammenlignet med MR-bilder tatt av 59 barn av mødre som ikke hadde vært under LAR-behandling. Denne kontrollgruppen matchet gruppen med LAR-barn i kjønn og alder.

Tidligere studier har vist at nyfødte som har vært utsatt for opioider og alkohol i fosterlivet har mindre hodeomkrets enn andre.

– Derfor hadde vi en hypotese om at dette også gjelder selve hjernevolumet, og vi fant i vår studie at LAR-barna i gjennomsnitt hadde mindre hjernevolum enn kontrollene. I snitt hadde de omtrent en halv desiliter mindre hjernevolum, forteller Aslaksen.

Størst påvirkning i prosent var det på basalgangliene, en gruppe av nerveceller som ligger dypt inni hjernen og som har med motorisk kontroll å gjøre:

– Dette er viktige strukturer, både for motoriske ferdigheter, motorisk læring, motivasjon og selvregulering, forklarer forskeren.

En sårbarhetsfaktor

De undersøkte også overflaten av hjernebarken. Hjernebarken er en «krøllete» struktur, og de har gjort en analyse hvor de «bretter ut» hjernen og måler overflaten. De fant ingen store forskjeller, med unntak av noen få områder:

– For eksempel et område i pannelappen og som har med synsoppmerksomhet å gjøre. Her fant vi at LAR-barna hadde mindre barkoverflate enn kontrollene, forteller Aslaksen.

De fant også at et område i isselappen, som har med øye-hånd-motorikk å gjøre, hadde mindre overflate hos LAR-barna enn hos kontrollene.

Generelt fant de kobling mellom barnas hjernebarkoverflateflate og deres øye/hånd-motorikk. De fant imidlertid ikke noen tydelig assosiasjon mellom størrelsen på basalgangliene og barnas funksjonsnivå:

– Hjernen er så kompleks, og det er mange forhold som spiller inn, forklarer Aslaksen.

– Men det vi ser er at hjernen hos LAR-eksponerte barn kan bli varig påvirket av behandlingen til mødrene. Det er en sårbarhetsfaktor, sier forskeren.

LAR-behandlingen ser ut til å kunne påvirke både nervecellevekst og nettverk i hjernen:

– Det kan gjøre at nervesignalene går saktere, og kanskje ikke like presist, som hos andre barn, sier stipendiaten.

Anbefaler nedtrapping

I studien har de ikke kunnet kontrollere for røyking, da alle mødrene i LAR-behandling røykte.

Likevel mener Aslaksen at funnene viser at man bør være oppmerksom på hvilken risiko man tar på barnets vegne når man anbefaler mødre LAR-behandling i svangerskapet:

– Det er gjort studier som viser at det er trygt og mulig å trappe ned, og eventuelt avslutte LAR-behandling, mens man er gravid, men det må skjer kontrollert og i veldig trygge rammer, helst i institusjon med tverrfaglig tilnærming. Hvis mødrene ønsker å trappe ned, da bør helsepersonellet følge opp dette, råder Aslaksen.

Les studien her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39377497/