Grunnprinsipper for felles forskningsinfrastruktur
Det medisinske fakultet har etablert noen prinsipper for forvaltning av felles forskningsinfrastruktur
Hovedinnhold
Hensikten med kjernefasiliteter er å sikre at en får mest mulig forskning for de tilgjengelige ressursene. Brukerbetalingen dekker deler av de totale utgiftene. Hvor stor andel varierer noe, avhengig av hvilken kjernefasilitet det er snakk om. Utgifter knyttet til innkjøp av nytt utstyr eller nyansettelser dekkes gjennom spleiselag mellom de involverte institusjonene og avdelingene. Kommersielle brukere kan få tilgang til kjernefasilitetene i tråd med UiBs retningslinjer for oppdragsvirksomhet.
For at kjernefasilitetene skal kunne yte best mulig service til miljøene er det et mål at de er tett integrert med forskere som er ledende innen sine fagfelt. Bruk av kjernefasiliteter skal dermed være et mer attraktivt alternativ enn å kjøpe eget utstyr og lønne eget teknisk personale, både kostnadsmessig og metodisk. Erfaring tilsier at kjernefasiliteter er den en god måte å gi forskningsmiljøene i Norge tilgang til en oppdatert og vedlikeholdt instrumentpark, og til metoder de selv ikke har og utstyr og personale de ikke ville hatt råd til.
Måten kjernefasilitetene ved Det medisinske fakultet driftes på er basert på erfaringene fra NFRs FUGE-og Infrastruktur satsning. Kjernefasilitetene driftes og finansieres av instituttene og fakultetet i samarbeid med NFR, UiB, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB), Haukeland Universitetssjukehus, Helse Vest, Trond Mohn Forskningsstiftelse og enkeltgrupper av forskere.
Fakultetets forskningsinfrastruktur skal underbygge fakultetets forskning, og det er avgjørende at også forvaltning, drift og teknisk kompetanse er av høy kvalitet. Det er videre av strategisk betydning for fakultetets konkurransesituasjon med hensyn til eksterne midler i nasjonale og internasjonale konkurranser at vi har en profesjonell forvaltning som sikrer utnyttelse av samarbeid rundt infrastrukturen på regional og nasjonal basis. Dette vil videre gjøre oss i stand til å delta i internasjonalt infrastruktursamarbeid.
I tråd med gjeldende strategiplan er sentrale deler av fakultetets forskningsinfrastruktur organisert i åtte metodologiske kjernefasiliteter. Hensikten er at disse til en hver tid skal inneholde åpen og felles state-of-the-art infrastruktur. Denne organiseringen øker tilgjengeligheten for brukerne, samtidig som den sikrer forutsigbarhet i drift og økonomi.
Alle kjernefasilitetene er organisert etter følgende grunnprinsipper:
- En kjernefasilitet ved MED består av en plattform av spesielt vitenskapelig utstyr og/eller relevant infrastruktur og kompetanse som har en bred brukergruppe og som hjelper forskere å svare på kompliserte biologiske eller medisinske spørsmål.
- En kjernefasilitet skal gjøre ressursene i enheten likt tilgjengelig for forskningsmiljøene ved MED, men også andre forskere ved UiB og Helse Bergen. Samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, inkludert næringsliv/industri, kan få tilgang etter avtale.
- En MED-kjernefasilitet forankres og driftes på vegne av fellesskapet av ett institutt. Instituttleder blir dermed økonomisk ansvarlig og overordnet leder for
- kjernefasiliteten på vegne av hele fakultetet. Dette må skje i samarbeid med fakultetsledelsen.
- Leder av kjernefasiliteten skal være vitenskapelig ansatt, og drive egen forskning og utvikling.
- Teknisk personale med relevant høy kompetanse skal knyttes til kjernefasilitetene.
- Nødvendig administrativ støtte skal knyttes opp til kjernefasilitetene..
- Kjernefasiliteten skal ha et faglig rådgivende utvalg.
- Økonomien i alle kjernefasiliteter skal delvis sikres gjennom egenbetaling, og gjennom driftsmodeller som ivaretar behovet for reinvestering og utstyrsfornyelse.
- Kjernefasilitetene ved MED skal bruke et felles booking/fakturasystem.
Kostnadsdeling og medforfatterskap
Det medisinske fakultet har en klar policy angående deling av kostnader og medforfatterskap ved bruk av fakultetets kjernefasiliteter. Denne policyen innebærer at alle forskere i den norske UH-sektoren, samt i helseforetakene, får tilgang på like vilkår. Kommersielle brukere får benytte kjernefasilitetene i tråd med UiBs retningslinjer for oppdragsforskning.
Prising og vilkår. Kjernefasilitetene tilbyr lik grunnpris for sine tjenester til alle forskere som har sine prosjekter innenfor UH-sektoren og helseforetakene, mens eksterne bruker betaler en høyere pris. For prosjekter som regnskapsføres utenfor UiB må også betales merverdiavgift.
Kjernefasilitetenes priser innebærer kostnadsdeling. Dette betyr at brukerne betaler kjernefasiliteten etter fastsatte satser og dermed dekker deler av de totale kostnadene ved kjernefasilitetene. Hvor stor del av kostnadene som dekkes av brukerne varierer mellom de ulike kjernefasilitetene. Alle midler som tas inn gjennom brukerbetaling blir brukt direkte opp mot den enkelte kjernefasiliteten for å holde instrumentene ved like og tjenestene ved kjernefasiliteten på et høyest mulig nivå.
Kostnadene for instrumenttid og leie av personale må dekkes uansett om det gis medforfatterskap eller ikke. Dette har sin bakgrunn i at kjernefasilitetenes utstyr er felleseie og driftes av kjernefasilitetens stab på vegne av fellesskapet. Kjernefasiliteten er forpliktet til å gi tilgang til alle forskere på like vilkår. Det vitenskapelige personalet ved kjernefasilitetene betaler det samme som andre forskere for å bruke kjernefasiliteten.
Servicevilkår innebærer at det betales brukerbetaling uten krav om medforfatterskap. Dette gjelder når brukerne leier instrumenttid og får arbeid utført av teknisk personale i henhold til standardprotokoller. Dette betyr at det er brukerne som spesifiserer prosjektets behov og at kjernefasilitetens stab utfører tjenester i henhold til brukernes spesifikasjoner ved hjelp av tilgjengelige metoder. Dersom bruken av en kjernefasilitet utgjør deler av grunnlaget for en vitenskapelig publikasjon skal kjernefasiliteten nevnes i acknowledgement-delen av publikasjonen, for eksempel: "Parts of the work was carried out at the NAME OF CORE FACILITY and was thus supported by the Faculty of Medicine at the University of Bergen and its partners”.
I noen tilfeller kreves både medforfatterskap og brukerbetaling. Dette gjelder når kjernefasilitetens vitenskapelige stab eller høyt kvalifisert teknisk personale bidrar aktivt til å løse forskningsspørsmål utover standardprotokoll. I tråd med Vancouver-reglene kan bidrag fra kjernefasilitetens stab opp mot eksperimentell design, utvikling av protokoller, annen metodeutvikling, skriving av manuskript og/eller tolking av data medføre at en kvalifiserer for medforfatterskap. Det er naturlig at bidragets størrelse reflekteres i forfatterrekkefølgen.
Brukerbetalingen kan i noen tilfeller reduseres i forbindelse med metodeutvikling. Dersom det er klar overlapp mellom metodene som trengs utviklet for en bruker og metoder som det uansett ville vært fordelaktig å etablere ved en kjernefasilitet, kan brukerbetalingen reduseres. Dette avhenger av pris-policyen til den enkelte kjernefasilitet og må alltid avtales på forhånd.
Brukerbetalingen kan dekkes av brukerens samarbeidspartnere, inkludert kjernefasilitetens vitenskapelige stab. I noen tilfeller der kjernefasilitetens stab blir medforfattere, kan det også være naturlig at kostnadene deles, og at medlemmer av kjernefasilitetens stab går inn med egne forskningsmidler. Dette innebærer ikke en reduksjon av brukerbetalingen, kun en endring i hvem som dekker beløpet.
For informasjon om bestilling, se den enkelte kjernefasilitet.