Vurdering og eksamen

Formkravene til eksamen er strengere enn formkravene ved den formative evalueringen.  

Skriftlig eksamen 

Skriftlig eksamen bør normalt bestå av en kombinasjon av flervalgsoppgaver FVO (ikke over 60%) og resten kortsvarsoppgaver. 

For skriftlig eksamen benyttes digital vurdering med programmet Inspera Assesment.   

Inspera Assesment har funksjonalitet for en rekke forskjellige flervalgsoppgaver (FVO). Vi anbefaler å benytte ”Flervalg” (ett beste svar) som er i tråd med reglene for FVO se nedenfor og “Langsvar” som benyttes til kortsvarsoppgaver. Alternativet er å benytte oppgavetypen “Tekstfelt” hvis man vil begrense lengden på svarene. Man kan benytte andre oppgavetyper og poengberegninger i Inspera Assesment, men man bør være oppmerksom på problemer som kan oppstå. Spesielt frarådes det å bruke flervalg med flere rette svar. Slike oppgaver kan godt brukes formativt, men til eksamen fungerer ikke poengberegningen av den enkle grunn at man ikke får poeng for å la være å sette kryss på svaralternativer hvor ingen kryss er rett svar. I prinsippet er en flervalgsoppgave med flere rette svar en samling av flervalgspørsmål med to svaralternativer. 

Når man gjennomfører sensuren starter man med å rette alle oppgavene i inspera. Når dette er ferdig bør en tilstrebe å evaluere eksamensspørsmålene (FVO) ved hjelp av psykometriske “verktøy” som både kan vurdere spørsmålenes vanskelighetsgrad, og om spørsmålene måler det de skal. Funksjonalitet for salik psykometrisk testing er foreløpig ikke tilgjengelig i Inspera Assessment, men er tilgjengelig i FVO databasen fra NTNU. En kan også benytte Excel for psykometrisk evaluering av eksamenssettet hvis FVO databasen fra NTNU ikke er tilgjengelig.  

Spørsmål som åpenbart ikke måler det de som forventes bø tas ut fra sensuren. Eksempelvis vil en oppgave som besvares galt av de beste studentene og rett av de svakeste studentene sannsynligvis ha en alvorlig feil, og bør derfor vurderes fjernet fra sensuren. Den psykometriske evalueringen av eksamensspørsmålene gir også et helhetsbilde av eksamen ved at man får oversikt over fordelingen av vanskelige og lette spørsmål og fordelingen av oppgavenes diskriminerende evne. Psykometrisk evaluering av eksamensoppgaver kan i prinsippet også utføres på kortvarsoppgaver. 

Flersensurordningen i Inspera er utfordrende av mange grunner, derfor anbefales det at den endelige sensuren gjennomføres med kun 2 medlemmer (ekstern og intern sensor). Flere fagpersoner kan allikevel godt være involvert i sensurarbeidet. De administrativt ansvarlige for eksamen vil hjelpe til med å sette innstillingene for sensur. 

I Inspera Assesment kan det settes terkselverdier mellom karakterene på forhånd. Det er viktig å være kritisk til disse grensene. Man vet ikke eksakt hvor vanskelig eller lett en eksamen er før den er gjennomført. Grensene mellom karakterene bør derfor justeres etter en evaluering av hele eksamensresultatet, helst støttet av en psykometrisk evaluering og etter en vurdering av hvordan resultatene fordeler seg.  

Man ser gjerne for seg at prestasjonene følger en lineær skala, men det er ikke nødvendigvis slik. Dette avhenger av sammensetningen av vanskelige og lette spørsmål i eksamensettet. Konsekvensen er at fordelingen av studentenes prestasjoner ofte går i trappetrinn. Dette kan utnyttes til å sette grensene mellom karakterene der hvor det er avstand mellom en student og den neste som er bedre. Man bør samtidig ta hensyn til at hver karakter dekker et visst område av skalaen.  

Oppgavene i Inspera Assesment gis et navn – se øverst til venstre i skjermbildet. Det er en stor fordel å være systematisk med hensyn til navnsettingen. Vi foreslår følgende: Start med emnekoden og semester&år og deretter en tittel på oppgaven. Pass på å ikke avsløre svaret. Et oppgavenavn kan da se slik ut: “MED4 V19 DIARE”. Bruk store bokstaver. Oppgavene blir liggende i en databank og med denne navnsettingen vil man se når oppgaven ble brukt sist. Hvis man lager oppgaver for senere bruk, bør dette fremgå av navnet i oppgaven, f eks “MED4 NY DIARE” 

Studenter som ønsker det, har krav på en begrunnelse for eksamensresultatet sitt. På medisinstudiet arbeides det med å gi en mer detaljert tilbakemelding til alle studentene slik at de kan se hvordan de har gjort på de ulike delene av en semestereksamen. Helt konkret er planen å generere en excel fil med alle eksamensresultatene hvor studentene kan taste inn sitt eksamensnummer og få ut et spiderdiagram som viser deres score på de enkelte delene av eksamen sammenlignet med gjenomsnittet for alle.  Når dette implementeres vil det derfor bli mindre manuelt arbeid med å gi spesifikke begrunnelser til enkeltstudenter.  

Flervalgspørsmål (FVO/MCQ) 

FVO skal lages i ett format med en ingress (oppgavetekst) kombinert med tre eller fire svaralternativ hvor kun ett er beste svaralternativ. Link til veileder for FVO utarbeidet ved NTNU finner du HER og som samsvarer med UiB/Medisinsk fakultet sine rutiner. 

Dette formatet anbefales for alle studieprogammene ved MedFak.  

For medisinstudiet har MedFak et samarbeid med NTNU om en database hvor vi har vår egen “samling” av FVO. Her skal nye spørsmål legges inn, og fra denne velger semesterstyrene spørsmål til eksamen. Spørsmålene overføres til Inspera (administrator av eksamen). Samarbeidet funger slik at for hver oppgave som man lager selv vil man få anledning til å benytte en oppgave fra databasen.  

Flervalgsdatabasen ved NTNU finner du HER og du logger inn med FEIDE dvs brukernavn og passord for UiB.  

De andre studieprogrammene på Med Fak anbefales å følge samme mal, men er foreløpig henvist til å lage spørsmålene direkte i Inspera Assesment.  

Poenggivningen ved bruk av FVO  

Vi anbefaler å bruke 1 poeng for rett svar og 0 poeng for galt eller manglende svar. Saken er at når man har 4 svaralternativ og ett rett svar så vil man få 25% rett ved tilfeldig avkrysning. Det betyr at man har halvparten rett ved en skår på 62,5%. Man kan også se det slik at man måler positive prestasjoner mellom 25% og 100%. 

Kortsvaroppgaver 

Det er anbefalet å bruke kortsvarsopppgaver i kombinasjon med flervalgsoppgaver. Kortsvarsoppgaver kan fokusere mer på vurdering og klinisk tenkning. En veileder i bruk av kortsvarsoppgaver finner du HER (også fra NTNU)  

Praktisk eksamen 

OSKE (Objektiv strukturert klinisk eksamen) 

OSKE brukes nå både i 6 termin og i 12 termin, formatet er det samme, men eksamen varer lenger i 12 termin og gir mulighet for å gå mer i dybden med problemstillingen. Se HER 

Det er utarbeidet en veileder (pdf) for utarbeidelse av OSKE oppgaver og gjennomføring av OSKE eksamen ved UiB. Se HER 

Veilederen for OSKE eksamen ved NTNU er også nyttig. Se HER 

Alternative eksamensformer 

• Mini klinisk eksamen (Mini CEX). En fokusert klinisk eksamen, gjerne med pasient, hvor det sentrale ofte er en spesiell ferdighet eller et spesielt funn. Hele eksamen tar kortere tid enn våre “gamle” muntilige eksamener. Se HER 

• NTNU har laget en veileder Se HER 

 Anbefalt litteratur: 

• Arild Raaheim: Eksamensrevolusjonen: Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (2016) 

Mappevurdering 

Endret paragraf i universitetets grads-og studieforskrift vedtatt i universitetsstyret 20.10.16: 

§6.2.5 Særskilt om mappevurdering  

(1) Mappevurdering er det når ett eller flere arbeider, herunder aktivitet eller prestasjon, leveres/utføres i løpet av den tiden emnet pågår eller samlet mot slutten av emnet. Innholdet i mappen vurderes som en helhet. Prosess og progresjon kan inngå i denne vurderingen. 

(2) Ved mappevurdering skal det i emnebeskrivelsen gis regler om forhold som nevnt i punkt a) –d) nedenfor. Det som er nevnt i punkt e) -i) fastsettes i emnebeskrivelsen eller i en særskilt plan som skal foreliggesamtidig som undervisningsplanen:  

a) hva mappen skal inneholde og hva som skal inngå i vurderingsgrunnlaget  

b) arten og omfanget av de enkelte arbeidene  

c) hvordan prosess og progresjon skal inngå i vurderingsgrunnlaget for mappen som helhet  

d) rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, evt. om studenten selv kan velge rekkefølgen  

e) veiledningens form og omfang 

f) innleveringsfrist for de enkelte arbeidene  

g) hvordan de enkelte arbeider skal leveres/utføres, herunder om det er tillatt eller påbudt at ett eller flere arbeider blir utført av flere studenter i fellesskap  

h) hvordan valget skal foregå dersom bare utvalgte arbeider skal danne grunnlag for karakteren  

i) hvilke kriterier som gjelder for vurdering av arbeidene som inngår i vurderingsgrunnlaget og av mappen som helhet  

§7.6 Begrensninger i klageretten 

(1) For klagebehandlingen vises til reglene i universitets-og høyskoleloven §5-3, nr. 1 og nr. 2. 

(2) Mappen gis en samlet karakter som kan påklages. 

 Valg 

• Forskriften innskrenker valgfriheten din 

• Det er en del ting du må gjøre/avklare: 

-Det som skal inn i emnebeskrivelsen (a-d) 

-Det som skal inn i undervisningsplanen (e-i) 

-Bare én klageordning (§7-6 (2)) 

•Forskriften sier ikke: 

-Hvilke elementer du skal bruke i mappen 

-Hvor mange elementer  

-Hva som skal være arbeidskrav vs. vurderingsgrunnlag 

-Hvordan prosess og progresjon skal vektlegges 

Handlingsrom 

•Du har frihet til å gjøre mange valg 

•De valgene styres av andre hensyn enn de juridiske 

•De valgene må du gjøre 

•Du må velge med vett 

•Et par overordnede hensyn: 

-Pedagogikk 

-Logistikk 

-Organisering 

 Hvorfor mappevurdering? 

•Gir rom for faglig forståelse og modning 

•Helhetlig felles vurdering av ulike (typer) arbeider 

•Styrker bevisstheten om sammenhengen mellom arbeid og læring 

•Gir en opplevelse av læring som prosess 

•Innsats underveis i semesteret gir resultat 

Motivasjon til faglig innsats gjennom hele semesteret 

•Kan romme mange ulike arbeidsformer 

•Arena for ulike læringsstiler 

Mappens innhold 

 •Skriftlige arbeid: oppgaver, essay, rapporter, tester 

•Diskusjoner, diskusjonsinnlegg 

•Filmer: studentens produkt, foredrag, konsultasjoner, sceneopptreden  

•Lydfiler: musikk  

•Bilder av prosjekt, gjenstander, kunstinstallasjoner   

•Tilbakemeldinger: muntlige og skriftlige 

•Hverandre-vurdering (fagfellevurdering) som del av vurderingen 

Vurdering av prosess og progresjon 

•Viktig med tilbakemelding underveis og uttalte kriterier for vurdering 

•Reviderte versjoner på bakgrunn av tilbakemeldingene  

•Utvelging av arbeid: Refleksjon, refleksjonsnotat (begrunnelse for utvalg, selvvurdering/ipsativ vurdering) 

•Helhetsvurderingen vil baseres på skjønn 

Praktiske tips 

•Tydelig informasjon om frister, rutiner og forventninger 

–Hva forventes av arbeidet studentene skal levere inn? 

–Hva forventes av en god studentkommentar/fagfellevurdering?  

–Hva kan studentene forvente av tilbakemeldinger og hvordan skal de bruke dem i revisjonsarbeidet? 

–Tenk gjennom praktiske problem: Hvordan håndteres sykdom, utsettelser osv.? 

•Skriv vurderingsnotater underveis! 

 Mapper og ekstern sensur 

 •Faglærer skriver vurderinger underveis  

•Sensor leser alt  

eller 

•Sensor leser systematisk på kryss og tvers i mappene 

–Fungerer som revisor og nivåkontrollør 

–Sikrer at karakteren er rimelig i forhold til kvaliteten på de arbeidene sensor selv har lest og faglærers vurderinger 

–Sikrer at samme faglige nivå utløser samme karakter 

 Ressursbruk 

•Mappevurdering er en kostbar vurderingsform 

•MEN, mappevurdering er først og fremst en undervisningsform