– Tradwifes fungerer som moderne husmorskoler

Flere kvinnelige innholdsprodusenter i sosiale medier har blitt populære ved å vise frem matlaging fra grunnen og husmorliv på sosiale medier. Fenomenet kalles tradwifes, og en del av kvinnene har fått millioner av følgere ved å vise surdeigsbaking, ysting og vasking, ofte med barn løpende i bakgrunnen.

Kommentatorer og politikere har manet til forsiktighet og advart om at fenomenet kan lokke norske kvinner ut av arbeidslivet. Sosiologiprofessor Lise Widding Isaksen tror de misforstår fenomenet.

Hør UiB Popviten: Tilbake til kjøkkenet her.

Gammel debatt

– Dette er en husmordebatt som dukker opp med jevne mellomrom, uten at vi ser noen tendens til at kvinner forlater arbeidslivet, sier hun.

Forrige husmordebatt i Norge fant sted tidlig rundt 2010-tallet. Da ble cupcakes og fargerike 50-tallsklær populært og beskyldt for å være antifeministisk.

– Denne gangen ser det litt annerledes ut. Tradwifes er opptatt av sunn mat som lages fra grunnen av og grønne verdier. Men debatten er den samme. Den ligner også på debattene vi har hatt om kontantstøtte, hvor man har vært redd for at kvinner skal ta med seg kontantstøtten og forsvinne tilbake til hjemmet. Men sysselsettingen blant norske kvinner er høy og stabil, sier Isaksen.

Hun tror ikke tradwife-fenomenets popularitet skyldes at kvinner ønsker seg bort fra arbeidslivet. Derimot tror hun at det kan forklares med sviktende kunnskapsoverføring, hektiske familieliv og en urolig verden.

Alene på kjøkkenet

Under fremveksten av det moderne industrielle samfunnet i midten av forrige århundre flyttet mange til byene, og kvinnene tok ansvar hjemme mens mennene arbeidet i industrien. Tradwife-begrepet spiller på et bilde av en tradisjonell husmor fra denne tiden.

– Det var store krav til hva husmødrene skulle kunne, samtidig som at de flyttet fra de gamle storfamiliene hvor man delte erfaring og ansvar på tvers av generasjoner. Husmoren ble stående alene i hjemmet. Det forklarer fremveksten av husmorskolene på samme tid, forteller Isaksen.

I 1947 hadde Norge 56 offentlige husmorskoler, og fire ganger så mange søkere som plasser. På husmorskolene fikk man opplæring innen matlaging, husarbeid og barneoppdragelse.

– Også i dag ser vi at kvinnene har hovedansvaret for både maten og kosen i hjemmet. Man kan kanskje si at unge mødre i dag har noe til felles med 50-talls husmoren. Dagens kvinner møter en lang rekke krav. Samtidig har de yrkesaktive mødre som er opptatt med sine egne liv. Derfor må de søke veiledning andre steder. Istedenfor husmorskoler søker mange informasjon i sosiale medier, sier Isaksen.

Ikke bekymret

Widding Isaksen ser ingen grunn til å være bekymret over at tradwife-fenomenet.

– De som følger disse kvinnene er yrkesaktive. Og tradwifes selv er jo også dyktige innholdsprodusenter i full jobb. Vi bør nok heller se på dette som et uttrykk for en verden som kan oppleves utrygg og hvor kravene til familiene er høye.

Hun tror mange finner ro i å se på den koselige husmoren som baker fra grunnen og alltid har tid.

– Og vi vet jo at matlagingen er noe som må løses i familien. Hvis man kan finne inspirasjon som gjør det hyggeligere ser jeg ikke noe problem ved det, sier hun.