Arbeidslivspanelet er på plass!

Hva blir man egentlig god til etter å ha studert sosialantropologi? Hvilken kompetanse sitter man på, og er det jobb å få? Hvilke typer stillinger kan man søke? Er det mulig å bygge bro mellom antropologi som akademisk disiplin og samfunnet for øvrig? Disse spørsmålene skal arbeidslivspanelet hjelpe instituttet med å besvare i tiden fremover. Medlemmenes arbeidserfaringer dekker det meste fra helsevesen til integrering, og det i både privat, offentlig og frivillig sektor. En onsdag tidlig i september var det duket for oppstartsmøte.

Hva skal panelets mandat være?

Det kan være lett å glemme, men kun en liten del av studentene som leser om ulike former for kapital, overgangsritualer og maktstrukturer er fremtidige akademikere. Den store majoriteten vil bruke sin antropologiutdanning i en annen type jobb, hvor relevansen ikke alltid er like åpenbar. Stillingsutlysninger søker sjelden kandidater med bakgrunn spesifikt innen sosialantropologi. Desto viktigere er det at studenter gjøres bevisst det store behovet for antropologisk kunnskap utenfor akademia og, ikke minst, at antropologer faktisk jobber i ulike deler av samfunnet.

De var ikke vonde å be, disse tidligere studentene som brenner for å gjøre det lettere å krysse broen mellom akademia og arbeidslivet forøvrig. Ved første møtet stilte instituttet med tre fra ledelsen, to studiekonsulenter og en studentrepresentant fra Fagutvalget, mens fem av seks medlemmer av arbeidslivspanelet var til stede. Målet var å bli kjent, sette i gang en idemyldring, og formulere noen konkrete mål om panelets mandat fremover.

Sosialantropologi og omverdenen

Etter en lyngjennomgang av instituttets 50-årige historie i tall og statistikker, fikk forsamlingen se en av tre filmersnutter fra hjemmesidene. En reaksjon fra panelets medlemmer var det overveiende fokuset på feltarbeidet. Myten om den hvite mann som må reise langt vekk for å bli skikkelig antropolog er kanskje motbevist innad i fagmiljøet, men den finnes fortsatt der ute i gaten. Dette ble pekt på som et av kjerneproblemene, hvordan antropologi blir snakket om utenfor faglige kretser og ikke minst formidlet i media. 

- Hvorfor er det ikke lenger antropologene journalister ringer til når de skriver saker om kulturell forståelse eller om globale samfunnsutfordringer? sa Agnete Wiborg, seniorrådgiver ved SIU. Det virker å være liten bevissthet rundt hva antropologer driver med. Antropologisk kunnskap behøves for å øke folks forståelse på samfunnsutfrodringer. - Vi trenger en bergensversjon av Thomas Hylland Eriksen! utbrøt en, etterfulgt latter rundt bordet. 

Antropologi bør være faget som har eierskapet til "kulturforståelse", til det å se andres perspektiver. Panelet var enige om at nettopp dette er kompetanse som er enormt etterspurt, og som blir det bare mer og mer aktuelt. Region- og språkkunnskap etter feltarbeid utenfor Europas landegrenser kan selvfølgelig være avgjørende i en stilling i internasjonale bedrifter eller utenfor Norge, men antropologisk analyse er også mye mer. Det finnes et mangfold av kulturer, som arbeidskultur, organisasjonskultur, kompetanse i forbindelse med samhandling, arbeidsmiljø og så videre. 

Konkrete tiltak og veien videre

Å få i gang arbeidslivspanelet er et av flere tiltak som instituttet har på agendaen, et annet er det årlige Alumnusarrangementet. Et praksisemne med bruk av internship ble diskutert med panelet som et ledd i å forberede studenter for et arbeidsliv utenfor akademia. En utfordring kan være den praktiske gjennomføringen, for studentene må være en ressurs og få oppgaver hvor nettopp antropologibakgrunnen får dem til å bidra positivt inn i bedriften eller organisasjonen. 

– Jeg tar gjerne to studenter i morgen, jeg! sa Kim Sperstad, ved Haraldsplass diakonale sykehus. Han la vekt på at mange arbeidsplasser opplever større omstillinger og endringer av ulik art. Også Veslemøy Selvik, avdelingsleder i Manpower, så positivt på bruk av internship. Hun har lang fartstid i bemanningsbransjen og bred erfaring med blant annet karriereutvikling, rekruttering og omstillingsprosesser. Veslemøy sa seg mer enn villig til å holde jobbsøkerkurs for antropologistudenter, noe som ble første konkrete tiltak instituttet ikke nøler med å følge opp.

Institutt for sosialantropologi er glade for å ha fått dette dyktige arbeidslivspanelet på plass, og ser frem til fortsettelsen!