Presidentvalg i hjertet av Sentral-Asia

På 2000-tallet fikk Sentral-Asia internasjonal oppmerksomhet grunnet dens geografiske beliggenhet og krigen i Afghanistan. Amerikanske militærbaser ble opprettet i Usbekistan og Kirgisistan og ble sentrale for krigføringslogistikken. Nå er det andre stormakter som markerer sine interesser i regionen.

Den store naboen i nord, Russland, jobber med å innlemme landene i sin økonomiske union (EAEU). Naboen i øst, Kina, holder på å bygge ut infrastruktur i regionen i forbindelse med sitt gigantiske OBOR-prosjekt (One Belt, One Road) som skal gjenopplive handel langs den gamle silkeveien. Tyrkia, naboen i vest, har også nylig vært på besøk på jakt etter støttespillere i sin kamp mot religiøs ekstremisme. Regionen blir stort sett alltid sett gjennom sin relevans for andre, men fortjener også å bli sett som viktig i seg selv. De tidligere Sovjetstatene er rike både på historie fra de gamle sivilisasjonene, viktige naturressurser som olje og gass, og ekstravagante makteliter.  Året som har gått har vært preget av elitens stadig tettere grep rundt maktapparatet og gir en pekepinn for den videre utviklingen av regionen. På søndag ble det avholdt presidentvalg i Usbekistan og den opplagte vinneren Sjavkat Mirzijojev offisielt overtar styring i den mest folkerike land i regionen.

Rundt halvparten av regionens befolkning på rundt 60 millioner bor i Usbekistan. Landet er en av verdens største produsenter av bomull, har rike gass- og olje-forekomster og er regionens største militærmakt. Samtidig har landet noen av de dårligste resultatene på frihets- og menneskerettighetsindekser. Landets første president, Islam Karimov, ledet landet i 27 år og hans regime ble kritisert for brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, utrydding av den politiske opposisjonen, bruk av tortur og tvangsarbeid. Usbekistan er det eneste landet som grenser alle de andre sentral-asiatiske republikkene og har ført en aggressiv politikk mot sine naboer.  

Karimov styrte landet med jernhånd og hans bortgang ble objekt for rykter og spekulasjoner. I slutten av august meldte myndighetene om helseproblemer hos den 78 år gamle presidenten. Samtidig annonserte opposisjonelle medier hans bortgang og meldte om begravelsesforberedelser. En drøy uke etter at de første ryktene begynte å spre seg ble det offisielt annonsert at Karimov hadde død på grunn av hjerneblødning. Sammen med nyheten om Karimovs illebefinnende begynte også spekulasjoner om presidentens etterfølger. Tidligere var det antatt at den eldste datteren, Gulnara Karimova, skulle overta farens post, men hun hadde falt i unåde hjemme. Gulnara Karimova er kjent for sine mange talenter og har gjort karriere både av å være ambassadør, forretningskvinne, parfymedesigner, og popstjerne som blant annet har lagt hitlåter med Gerard Depardieu. Hun er mest kjent i Norge gjennom sin tilknytning til de store korrupsjonsskandalene i telemarkedet hvor både VimpelCom som er delvis eid av norske Telenor og den svenske TeliaSonera betalte millioner for adgang til det Usbekiske markedet.

Siden Karimov ikke etterlot seg en klar etterfølger, ser det ut til at landets skjebne ble avgjort i Tasjkents korridorer mens presidenten ble holdt kunstig i live. Mirzijojev som har vært statsminister de siste 13 årene kom tidlig opp som en av potensielle arvtagerne. Antagelsene ble bekreftet under Karimovs begravelse. Alle de viktigste kandidatene til maktovertagelse var medlemmer av begravelseskommisjonen, med Mirzijojev som komitéens leder. I følge sovjetiske tradisjoner er den som begraver også den som overtar. I tillegg ble Mirzijojev rett etter begravelsen utpekt som fungerende president frem til valget, selv om oppgaven i følge konstitusjonen skulle tilfalle parlamentets leder. Dermed ble det tidlig klart hvem som skulle bli landets neste leder.

Les mer om den nye lederen og regionens utvikling i Troscenkos fullstendige kronikk i BT her: Regimeskifte i Usbekistan