En businessmann i Det hvite hus

I høstens utgave skrev andreårsstudent og ansvarlig redaktør Ingfrid J. T. Tørresdal artikkelen «En businessmann i Det hvite hus». Høstens Kula Kula-utgave er tilgjengelig på SV-fakultetet og på Institutt for sosialantropologi. Her kan du lese artikkelen i sin helhet.

En businessmann i Det hvite hus

Tekst: Ingfrid J. T. Tørresdal

Hva skjer om en businessmann får nøklene til det hvite hus? Hvor langt vil han da ta det for at den amerikanske økonomien skal gå for egen vinning og ikke for en felles global vinning? Hvordan kan et land ha en nåværende president som er for globalisering og en global økonomi seriøst vurdere det stikk motsatte av en eventuell ny leder? Det er en reel risiko for at om Donald Trump skulle bli valgt som president så vil han kunne reversere globalisering. Igjennom å se på ulike utsagn fra den republikanske kandidaten kan en sette spørsmålstegn til hvorvidt globalisering har en sjans mot mannen i gulltårnet.

Den 22. juli 2016 klokka 04.48 norsk tid aksepterte Donald Trump nominasjonen som republikanernes kandidat for å bli USAs neste president. I talen hans på landsmøte i Cleveland åpnet han med å si at han «ydmykt og takknemlig aksepterte nominasjonen» og skal ha blitt møtt av jubel fra publikum som ropte «USA, USA, USA» [1]

I samme tale ytret han også noen av tankene han hadde for landet fremover, «Americanism not globalization will be our credo. We (the US.) will never-ever sign bad trade deals». Han ytret også at globalisering resulterte i at den amerikanske middelklassen forsvant. Og med dette startet frykten i flere å dukke opp. David Roche, president og global strateg hos Indenpendent Strategy sa som følger om ytringen hans «He could reverse globalization wich is the part of the bedrock of financial market returns because it speaks directly to how equitics will operate» Med dette mente han og at Trumps plan var en real risk for markeder i hele verden. [2]

I flere intervjuer og taler har Trump singlet ut individuelle land, de som oftest blir tatt opp og beskylt for en rekke ulike ting er Kina og Mexico. I en tale holdt i juni beskylte han Kina for å drive tyveri av intellektuell eiendom. Han kritiserte og demokratenes kandidat Hillary Clinton for å tilbe globalisering over amerikanisme og mente at å støtte frie handelsavtaler vil ende amerikansk produksjon. [3]

Ikke bare Kina men også Mexico får skylden for mye i Trumps taler og intervjuer. I et intervju med Senator Marco Rubio forklarte Trump økonomien rundt den velkjente mur-planen sin. Amerika taper rundt 58 milliarder dollar i året på avtaler med Mexico og pga. dette forklarer Trump at Mexico selv må betale muren som skiller dem fra USA. Muren vil koste mellom 10-12 milliarder dollar å sette opp. Han legger også til at et trekk Mexico har gjort er å sette ned verdien på sin egen valuta slik at amerikanske firma ikke har mulighet til å konkurrere med mexicanske firma. Dette resulterer og i at arbeiderne i amerikanske firma mister jobbene sine. [4]

TPP (Trans-pacific partnership) er en handelsavtale mellom tolv land som tilhører Stillehavet. Blant de tolv er Australia, Brunei, Japan, Vietnam og Peru med i avtalen. I et intervju med Senator Rand Paul forklarer Trump sin mening om TPP, ved å ytre at TPP er en grusom avtale som ble laget for at Kina skulle komme seg inn gjennom bakdøra og utnytte alle (ikke spesifisert hvem alle er). Avtalen skal være på 5,600 sider som Trump mener er for lang for at noen skal gidde å lese den. Han mener at Kina manipulerer valutaen sin og kan derfor vinne på avtalen mens USA da taper rundt 500 milliarder dollar i ubalansen med Kina. Senator Rand Pauls respons på dette var å legge til at Kina ikke er en del av TPP. [5]

Trump vinner på uvitenhet og fremmedfrykt. Tapet på produksjonsjobber begynte allerede i 1979, lenge før Kina ble en stor handelspartner av USA. Dette tapet på arbeidsplasser kan hovedsakelig begrunnes i teknologisk utvikling og fremgang hvor flere og flere domener ble automatisert. Selv om avtalen med Kina påvirket arbeidsplasser i USA ligger økonomien rundt kinesisk import stabilt an. Så når individer mister arbeid gjelder det ikke bare å skylde på Kina men heller å se på politikk og regulering innad i de ulike statene for å finne nye jobber. Globaliseringens økning har påvirket arbeid, fabrikker har blitt maskinert og arbeid blir sendt til andre land. Men USA tjener fortsatt på import og på å sende egne firma til andre land hvor produksjon er billigere. Trump vinner på å falsk anklage handel med Kina for økonomisk nedfall i USA, og på fremmedfrykt. Gjennom å se på hvem som faktisk hovedsakelig stemmer på Trump er ikke dette mennesker som blir hardest påvirket av globaliseringen, eventuelle økonomiske problemer eller automatisering. Det er mennesker som har lite eller ingen erfaring med handelsavtaler og immigrering. Det blir altså da lettere å skylde på andre land enn å se på politikken innad. [6]

Så om flere faresignaler lyser opp, hvorfor stemmer da Trumps følgere på han uansett? «The Atlantic» gikk ut i august 2015 og spurte hva stemmerne ønsket, et av svarene de fikk kom fra en 29 år gammel liberal ateist som tidligere stemte på Obama i 2012. Dette individet ytret at det som gjorde at Trump appellerte mest var hans utsagn om at Amerika ikke lenger vinner, at verden reiser seg opp mens Amerika faller. Individet mener at Amerika er på vei ned en økonomisk fallgruve hvor jobbene forsvinner og bare den globale økonomien økes.

Trumps følgere assosieres ofte med rasisme, kjønnsdiskriminering, homofobi og andre negative merkelapper. Individet identifiserer seg ikke med slike merkelapper men mener heller at ny teknologi og sosiale medier har gjort det umulig for mennesker å ytre sine meninger uten å bli eksponert, gjort til latter på internett eller bli ødelagt både sosialt og profesjonelt. Trump blir en slags inspirasjon fordi han viser selvtillit og tar den evige kritikken. Mange mennesker har en tendens til å stemme på «The underdog» så pga. medias endeløse angrep på kandidaten har Trump fått en slags sympatisk figur for flere amerikanske stemmere. Trump kommer fra en generasjon som var stolte av å kunne kalle seg amerikanske, men nå er mange redde for å bli assosiert med USA. Stadig mindre jobber blir tilgjengelige og landet blir hult ut, økonomisk statistikk rettferdiggjør ikke realiteten, noe som den gjennomsnittlige amerikaneren vet å være sant. Trumps følgere føler at en selvsikker og sterk leder er det som trengs for at snu om på dette nedfallet landets økonomi har slitt med i to tiår. Individet som svarte på «The Atlantic» sine spørsmål mener selv at Trump er det eneste håpet for dette valget om Amerikas økonomi skal snu rundt. [7]

Å spille på uvitenhet og fremmedfrykt er klart en taktikk Trump har brukt om ulike saker for å drive valgkamp i USA. Det kan høres ut som å isolere seg kan være den forteste og letteste måten å drive et land på, men i realiteten vil Amerikas økonomi tape på denne måten fordi, det virker som at, verken Donald Trump eller hans følgere vet hvor mye landet vinner på å ha noen åpne handelsavtaler. Det er klart at mye har skjedd siden «The Atlantic» i august 2015 gikk ut og fikk svar på hvorfor Trump har den støtten han har. De fleste som stemmer på han har vist seg til å være individer som verken blir mest rammet av handelsavtalene eller vinner mest på dem heller. Dette er såkalte «blue collar workers» som er redde for at middelklassen i Amerika skal forsvinne og hører på han som sier at det letteste å gjøre er å stenge grensene. Om Trump vinner kan han reversere globalisering, drive verdens største eksempel på proteksjonisme og prøve å bokstaveligtalt bygge en mur for å skille to land.

[1] https://www.nrk.no/nyheter/-trump-aksepterte-nominasjonen-1.13054128

[2] http://www.cnbc.com/2016/08/02/trump-could-reverse-globalization-says-strategist.html

[3] http://www.cnbc.com/2016/08/02/trump-could-reverse-globalization-says-strategist.html

[4] http://www.ontheissues.org/Celeb/Donald_Trump_Free_Trade.htm

[5] http://www.ontheissues.org/Celeb/Donald_Trump_Free_Trade.htm

[6] http://www.cato.org/blog/trump-supporters-are-not-losers-globalization

[7] http://www.theatlantic.com/politics/archive/2015/08/donald-trump-voters/401408/