Med antropologisk verktøy i arbeidshverdagen

Stadig flere møter personer med en annen språk- og kulturbakgrunn i sin arbeidshverdag. Språklige barrierer, ulike kulturelle koder og sosiale normer kan bidra til misforståelser og - i verste fall - konflikter. 

Janne, Hildegun, Jayanthini og Anne Grete er blant deltakerne på kurset SANT660 Flerkulturell forståelse og kommunikasjon. Dette deltidsstudiet i sosialantropologi tilbys første gang våren 2018, og vi tok en prat i vårsolen under den andre helgesamlingen. 

Erfaringsutveksling og praksisnær læring

- Kurset gir meg mulighet til å sette ord på erfaringer fra mitt arbeid med ungdommer i skolen , sier Janne G. Tjåland som er lærer ved Johannes læringssenter i Stavanger. Mange av elevene kom til landet som enslig, mindreårig flyktning. - Jeg ønsker å få mer tilgang til den tause kunnskapen de sitter med. Som lærer vil jeg gjerne ha mer innsikt i deres erfaringer, verdier og bakgrunn. Rett og slett forstå dem bedre.

SANT660 har som mål å gi deltakerne nyttige verktøy i sitt daglige virke, både for å unngå potensielle misforståelser og konflikter, samt fremme integrering. Hovedfokus på regionene Afrika og Midtøsten, samt Norge som innvandringsland. Tematikker som blir gjennomgått i et antropologisk perspektiv er blant annet kjønn, familie, religion, makt, samfunnsorganisering og migrasjon. 

Studentkullet er alt fra jordmødre og pedagoger til konsulenter. De jobber i helsevesenet, politiet, barnevernet og integreringssektoren. De fire deltakerne er enige om at de helhetlige, antropologiske perspektivene sammen med konkrete eksempler og erfaringsutveksling er gull verdt. 

Mennesker i sårbare situasjoner

Jayanthini Murugesh og Anne Grete Arvidson er jordmødre. Førstnevnte jobber på Kvinneklinikken og Solheimviken helsestasjon, og sistnevnte på Indre Arna helsestasjon. Mange av kvinnene Jayanthini og Anne Grete møter befinner seg i en ekstra sårbar situasjon. - I tillegg til å være gravide og i en fremmed kultur har noen kanskje ikke fått oppholdstillatelse. De vet ikke om de får bli eller ei, sier Anne Grete. 

- Jeg vil gjøre mitt for å gi de gravide trygge rammer for en god og trygg fødsel, sier Jayanthini. Som jordmødre opplever hun og Anne Grete at mange av kvinnene har behov for veiledning og kontakt utover det å bære frem et barn. - Det er fascinerende hvordan de ser på oss som autoritetspersoner og noen som gir dem omsorg, fortsetter Jayanthini. - Ja, de åpner seg opp for oss om helt andre ting, bekrefter Anne Grete.

Bedre rustet for kommunikasjon og forståelse

Hildegun L. Haugan er lærer ved Nygård skole, en skole som underviser voksne innvandrere i norsk språk og samfunnskunnskap.  Hildegun erfarer også at kompetanse utover det rent faglige er viktig. - Jeg er mer oppmerksom på den reisen våre elever har foretatt. Mange kommer som analfabeter fra jordbrukssamfunn og blir kastet rett inn i "våre rammer", sier hun. 

Kurset har allerede har gitt de fire deltakerne mange aha-opplevelser. Motivasjonen for å delta var gjerne å få mer kunnskap om andre kulturer og tankemåter, men de får minst like mye øynene opp for møtet med det norske. - Man blir oppmerksom på det vi tar for gitt, alt som sitter i ryggmargen som vi ikke tenker over, sier Janne. Hildegun peker på de utallige små tingene som er helt sentrale for å forstå det norske, uskrevne normer og regler. To menn som leier på gaten gir helt andre assosiasjoner for nordmenn enn hva det betyr i Pakistan eller Somalia. - Og tid er et et godt eksempel: hva er egentlig tid, og hvordan forholder vi oss til det? Hvorfor kommer mange elever alltid for sent? sier Hildegun og ler.

Anbefalinger til kolleger og bekjente

Jayanthini har allerede booket emneansvarlig Iselin Å. Strønen til Jordmordagen 4. mai, hvor hun skal presentere kurset. - Ja, jeg skal jo rekruttere alle jordmødrene! ler Jayanthini. De fire deltakerne konkluderer med at de gjerne skulle hatt denne kunnskapen for lenge siden, og anbefaler det til alle de kjenner. Så bærer det inn igjen for ny forelesning, denne gangen om maskulinitet i Nord-Afrika.