Fargerike Korea

Jeg har alltid likt å reise, smake ny mat, møte folk fra forskjellige kulturer og generelt se hvordan folk lever utenfor Norge, og jeg har vært interessert i Øst-Asia siden slutten av barneskolen. Senere utviklet denne interessen seg til et mer spesifikt ønske om å lære så mye som mulig om Korea, alt fra historie og språk, til matkultur og musikk.

Så, da jeg fant ut at UiB hadde en utvekslingsavtale med Seoul National University, ble dette derfor ganske åpenbart noe jeg hadde lyst til å prøve ut.

Fokus på koreansk språk

Her ved SNU tar jeg 15 koreanske "credits", som tilsvarer 30 norske studiepoeng. Jeg tar tre fag som gir meg 3 credits, i tillegg til et koreansk språkkurs som gir meg 6 credits. Språkkurset er derfor det jeg bruker mest tid på, også fordi det er dette jeg er mest interessert i av alt jeg studerer her. Slik har begge semestrene mine vært oppbygd, nettopp fordi jeg vil lære så mye koreansk som mulig.

Når det gjelder forelesninger, minner disse mye om de jeg har hatt hjemme i Norge, men en stor forskjell er fokuset på oppmøte. Dette blir registrert i hver forelesning, og er som regel en stor del av karakteren du får. Alt er med andre ord obligatorisk, noe jeg ikke er vant til fra UiB. Dette fører til at jeg tilbringer mesteparten av dagen på campus, men det gjør ingenting, for campus er stort og inneholder mange fine kaféer, restauranter og kantiner. Dermed er det alltid noe å finne på, alltid noe godt å spise og drikke, så jeg kjeder meg sjeldent.

Langt unna hjemme

For meg er det å være langt unna familie og venner i Norge det mest utfordrende. Det å vite at hvis det skulle skje noe der hjemme, så er jeg mildt sagt langt unna. Men, med dagens teknologi er det ikke så altfor vanskelig å holde seg oppdatert, og til tross for tidsforskjellen er det heller ikke vanskelig å ringe hjem om man skulle føle på savnet.

Utenom dette er språkbarrieren en utfordring man ofte støter på, men dette avhenger jo så klart av hvor man velger å reise. Jeg valgte å reise til Korea, et land der mange ikke snakker engelsk (noe som forsåvidt også er en god unnskyldning til å lære seg koreansk), men om man drar til England, for eksempel, vil ikke språkbarrieren nødvendigvis være like utfordrende.

Vennskap fra hele verden

Det har vært (og er fortsatt) utrolig lærerikt å være alene i et annet land enn det jeg er vant til. Det å måtte finne ut av ting selv, i et land der man ikke kan språket så godt, der man skiller seg ut fra majoriteten på alle slags måter, er både skremmende og spennende. Man lærer mye om seg selv, og om andre, i slike situasjoner.

Jeg har også truffet og blitt kjent med folk fra mange forskjellige land gjennom SNU sitt fadderprogram for utvekslingsstudenter, noe jeg setter veldig stor pris på. Så, samtidig som jeg har lært mye om koreansk kultur og samfunn, har jeg også tilegnet meg kunnskap om andre kulturer og samfunn. Det å ha venner fra alle slags kriker og kroker i verden er utrolig gøy, og så klart, lærerikt!

Dra eller ikke dra?

Dra. Bare gjør det! Jeg har ennå ikke møtt en eneste utvekslingselev som har angret. Utenom dette ganske åpenbare rådet, vil jeg oppfordre til å gjøre deg kjent med stedet du skal til før du drar. Let etter folk på internett som selv har vært utvekslingselever i det aktuelle landet (og eventuelt ved det samme universitetet), som kanskje har skrevet blogg om oppholdet, laget videoer eller lignende. Dette hjalp meg utrolig mye med forberedelsene, og generelt sett tror jeg det er en god idé å sette seg inn i kulturen man skal inn i før man reiser.

Spesielt om landet du skal til har spesifikke etikette-koder som er viktige å opprettholde for å unngå å fremtre som respektløs. Mitt siste råd vil være å prøve å lære deg språket når du kommer til utvekslingsdestinasjonen (eventuelt før, om du vil være ekstra forberedt), om du ikke allerede kan språket. Jeg lover at dette kun vil ha positive konsekvenser for deg og ditt utvekslingsopphold. But alas, mitt største råd er og forblir: dra! Bare gjør det.