Hverdagsliv i en Vestlandsk Industribygd: En etnografisk undersøkelse av hverdagspraksiser i endring

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2021.

Av: Tuva Elise Takvam Helland
Veileder: Professor Olaf Smedal

Denne avhandlingen omhandler hverdagspraksiser i Høyanger kommunes tettsted. Tettstedet er lokalisert innerst i Høyangerfjorden i Sognefjorden, hvor kommunens sentrum ligger. Gjennom deltakende observasjon og samtaler har jeg utført en undersøkelse som omfatter de potensielle endringene i det kulturelle rammeverket, som har oppstått som følge av industriens nedgangstider, som startet på 1970-tallet. Avhandlingen er delt opp i 4 forskjellige tematiske kapitler, som undersøker problemstillingen: "Har industriens rolle i Høyanger blitt mindre? Og da industrien er bygdens fundament, blir det kulturelle rammeverket og hverdagspraksiser påvirket av industriens minskende rolle?"

Oppgavens fokus hviler først på relasjonen mellom befolkningen og landskapet, som viser seg å ha stor betydning for handlingsmønstre for hvardagspraksiser. Det understrekes med Keith Basso sitt arbeid at "kunnskapen sitter i landskapet" (1996), og at mye av orienteringen i samfunnet skjer der etter. Som en konsekvens av industriens minskende rolle oppstår det uenigheter og spenninger mellom "pensjonistgenerasjonen", og generasjonen: "unge voksne" da det foreligger uenigheter om hva som skal reproduseres av det kulturelle rammeverket. For å undersøke dette har jeg benyttet meg av Sherry Ortner sitt arbeid om "agency" (2005; 2006). Videre viser jeg til kafeen som en sentral sosial arena, og jeg har tatt i bruk Ilana Gershon (2019) sitt arbeid om "porøse grenser" for å vise til hvordan situasjonsbestemte grupperinger daglig dannes og oppløses. Handlingsmønstre blir da i lys av dette synlig, og jeg understreker at den sterke kafekulturen kan ha hatt sitt opphav fra det tidligere fabrikkmiljøet, og de sosiale handlingsmønstrene på kafeen speiler resten av samfunnet. Til slutt understreker jeg med innspill fra Marianne Gullestads bok "Livsstil og likhet: Om nærmiljøet i byen" (1986) at det kulturelle rammeverket den dag i dag inneholder verdier som ble etablert for lenge siden, og til tross av store endringer i bygdens helhet, ligger mye av det etablerte grunnlaget fortsatt til grunn for hverdagslige- og sosiale praksiser.