Årets nordiske migrasjonskonferanse: “The Politics of Mobility and Precarity – and the Alternatives”

Med nesten 40 paneler, workshops og hovedinnlegg, utforsket konferansen hvordan migranter og ulike etniske grupper opplever prekariat både fra subjektive og strukturelle perspektiver, og hvordan dette former måten de navigerer sine hverdagsliv.

Migranter og flyktninger, både de som er på flukt og de som er i ferd med å bosette seg i sine nye land, opplever usikkerhet i deres navigering av forskjellige velferds- og migrasjonssystemer. Dette påvirker deres familieforhold og deres muligheter til å ta kontroll over sine egne liv.

Uforutsigbarhet og usikkerhet

Begrepet prekaritet, "generelt brukt for å påpeke at livsverdener preges av uforutsigbarhet og usikkerhet, (...) kan bidra til å utdype vår forståelse av hvordan migranters bevegelser og tilstedeværelse er forankret i og formet av asymmetriske, historisk utviklede maktstrukturer og relasjoner som opererer på forskjellige nivåer", sier Synnøve Bendixsen, leder av Institutt for sosialantropologi ved UiB, og medlem av konferansens akademiske komité.

Styring av migrasjon og mottak av asylsøkere skaper ofte systemer som karateriseres av ulikhet, og migranters prekariat er en effekt av arbeids- og økonomiske relasjoner og dynamikk både i det globale sør og det globale nord.

"Prekariatet påvirker folk forskjellig avhengig av rase, klasse, juridisk status, migrasjonsbakgrunn, kjønn og utdanning. Ved å fokusere på mobilitet og prekariat ønsker vi å åpne for en bred diskusjon om statsborgerskap, migrasjon, flyktningpolitikk og kontroll."

“Expat” eller migrant?

Konferansen utforsker et bredt spekter av temaer, inkludert hvordan arbeidsmarkedet påvirker migranter, deres hverdagsliv, og sosiale relasjoner. Kan prekaritet også føre til nye former for agens, inkludert å skape grunnlag for aktivisme?

Andre paneler tok for seg rollen som regjeringer, internasjonale organisasjoner som FN og EU, ikke-statlige organisasjoner og private selskaper spiller. Hvilken rolle spiller borgernes holdninger for hvordan relasjonen mellom mobilitet og prekaritet utspiller seg?

Hvordan vi forstår folks mobilitet, påvirkes også av hvordan vi snakker om dem. For eksempel ser vi ofte på mobiliteten til eksperter i et positivt lys, mens migranter noen ganger blir sett på som et problem.

"Vi håper at denne konferansen kan bidra til videre refleksjon om sammenhengen mellom mobilitet og prekaritet før, under og etter migrasjon", sier Bendixsen.

"Vi er veldig fornøyde med at IMER Bergens juniornettverk klarte å organisere en svært vellykket pre-konferanse. Dette skapte et rom for juniorforskere til å møtes og diskutere relevante spørsmål med hovedinnledere og andre seniorforskere på egne premisser", sier førsteamanuensis Kari Hagatun, leder for IMER Bergen, som har organisert konferansen.

Konferansen hadde i tillegg til de mange panelene, tre inviterte hovedinnlegg. Professor Bridget Anderson, Universitetet i Bristol, argumenterte i sin åpningstale for en de-nasjonalistisk tilnærming til hvordan vi tenker på migrasjon og prekaritet.

Professor Ayhan Kaya, Istanbul Bilgi Universitet, snakket om gjestfrihetspolitikk og prekariat etter den syriske masseutvandringen i 2011. Og professor Shahram Khosravi, Universitetet i Stockholm, snakket om hvordan integreringspolitikk bidrar til prekaretisering.

Mer enn 250 migrasjonsforskere fra hele verden fylte Terminus Hall under åpningen av konferansen.

Foto/ill.:

UiB