"Skal man virkelig forstå hva det vil si, må man ha opplevd det". En empirisk undersøkelse av morsrollen, av det å ha små barn og håndtering av sosiale relasjoner i og utenfor åpen barnehage

Masteroppgave levert ved Institutt for sosialantropologi, våren 2014.

Av: Benedicte Øvsthus Bruvold
Veileder: Professor Anne Karen Bjelland

Tidligere studier har vist hvordan småbarns mødre ofte opplever depresjon eller”tap” av personlig identitet og individualitet i forbindelse med overgangen til morskapet. Likeså har det å bli mor blitt beskrevet som å representere en ugjennkallelig overgang til en ny tilværelse.

Oppgaven argumenteter for at etnisk norske mødres erfaringer springer ut fra det kulturelle idealet omkring ”den gode mor” hvor mors følelsesmessige, ekspressive og totale hengivenhet til barnet sitt fremheves og vektlegges. Oppgaven har dermed som mål å utforske utvalgte sosiale aspekter ved mødrenes tilværelse som mødre sett i lys av den fysiske og sosiale overgangen fra barnløs til å være mor.

Mødrenes forståelse og håndtering av sosiale relasjoner i fire forskjellige hverdagslige situasjoner og kontekster fremheves. To av dem kan sies å ta utgangspunkt i en generell daglig setting, mens de to resterende situeres innenfor rammen av en åpen barnehage ettersom det er en unik sosial møteplass for mødre i det norske samfunnet. Første kontekst som undersøkes er omstillingen i det å ta seg av barn som helt eller delvis ikke kan tilfredsstille egne eksistensielle behov i fysiske og praktiske termer. Dette leder videre inn i hvordan mødrene sosialt håndterer situasjoner hvor en slik fysisk og praktisk omstilling blir eksplisitt. Den andre konteksten som belyses omhandler hvordan mødre forstår og kategoriserer sosial interaksjon. Mødrenes forutsetning for å samhandle sosialt kobles til deres kroppslige erfaring av fødselen og relasjonen til sitt eget barn. I den tredje sosiale konteksten er vi i den åpne barnehagen og utforsker dens duelle fokus på mor og barn gjennom dens eksplisitte og implisitte fysiske og sosiale organisering. Barnehagens formelle pedagogiske tilbud til barna og ingen regulerende formål ovenfor de voksne er en gjennomgående tematikk. Til slutt utforskes det hvordan mødre gjør bruk av de formelle strukturene i institusjonen som fremhever orden på lekegulvet, og barnas frie lek som skaper uorden på lekegulvet, til å få litt egentid og samvær med andre voksne. Da fremheves det hvordan samspillet av det formelle og det uformelle gir sosiale muligheter for mødrene ved at de ”avlaster” hverandre i morsrollen.

Gjennomgående i oppgaven brukes ulike teorier for å belyse de forskjellige kontekstene. Oppgaven inngår i en kvalitativ forskningstradisjon, og baserer seg hovedsaklig på deltagende observasjon som metode.