Fredrik Barth – en banebrytende sosialantropolog ved veis ende

Professor Fredrik Barth som døde 24. januar i år vel 87 år gammel, har hatt en internasjonal posisjon som svært få andre norske samfunnsforskere. Han er blant de mest siterte norske samfunnsforskere, med sterk innflytelse i det norske så vel som det internasjonale antropologiske fagmiljøet. Han spilte en sentral rolle i etableringen av sosialantropologi som universitetsdisiplin i Norge; i særlig grad fra han i 1965 ble utnevnt til professor i sosialantropologi – det første samfunnsvitenskapelige professorat ved Universitetet i Bergen. Han gjorde også sin faglige og organisatoriske kapasiteter gjeldende som drivkraft i opprettelsen av andre samfunnsvitenskapelige institutter ved Universitetet i Bergen.

Professor Barths faglige innflytelse var betydelig også utenfor Institutt for sosialantropologi; blant annet ved et aktivt, kritisk engasjement i relasjon særlig til filosofer og andre samfunnsforskere i de intense fagkritiske brytningsårene rundt 1970. Hans karismatiske faglige lederskap og sterke engasjement internasjonalt ga instituttet allerede i startfasen et navn – The Bergen School of Anthropology. Gjennom sin grunnforskning la Barth en solid plattform for utviklingsforskning innenfor en global ramme ved instituttet. Dette ble et viktig utgangspunkt for etablering av anvendt orientert forskning rettet mot problemer knyttet til utvikling og globalisering ved Universitetet i Bergen, som etterhånden ble et av universitetets hovedsatsingsområder.

Fredrik Barths forskning røper en sjelden evne til å kombinere grensesprengende teoretiserende fremstøt på flere forskningsfronter med å skjøtte den vesentlig kulturhistoriske oppgaven det er å avdekke variasjonsbredden i menneskelige kultur- og samfunnsformer innenfor en global ramme. Han gjennomførte et ualminnelig stort antall langtids etnografiske feltarbeider i høyst forskjelligartede kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger (Darfur i Vest-Sudan, Kurdistan i det nordlige Irak, Baluchistan i Pakistan, Swat i Nord-Pakistan, Basseri i det sydlige Iran, Sohar, Bali, Bhutan, Ny Guinea, Kina og Norge). Han la særlig vekt på å erfare menneskers eksistensielle dilemmaer gjennom å leve deres liv. Han lot forsøket på å forstå slike dilemmaer være en hovedutfordring i arbeidet med en teoridannelse som kan tjene til å avdekke ulike dimensjoner i det komplekse samspill mellom kulturelle betingelser og sosiale prosesser som former menneskers livssituasjon.

Spennvidden i Barths vitenskapelige innsats kan i all korthet oppsummeres slik: Spill-teoretiske fremstillinger av politiske formasjoner; teoretisering av etniske relasjoner ved anvendelse av økologiske perspektiver; utvikling av en meget innflytelsesrik tilnærming til studiet av etniske grupper og grenser; utvikling av det teoretiske grunnlaget for analyse av økonomiske sfærer og, i vid forstand, entreprenørskap; utvikling av den generative prosessanalyse som representerte et paradigmeskifte i relasjon til strukturfunksjonalistisk analyse; en videreutvikling av prosessanalysen for studie av systemer av ulike skala og av samfunnsmessige mikro-makro relasjoner, kunnskapsteoretiske analyser av kosmologier og rituelle praksiser.

Med i denne imponerende bredden hører også antropologiens klassiske tema: studie av slektskap, familie og ekteskap. Mange av Barths monografier gir på dette felt viktige bidrag, slik som The Social Organization of the Marri Baluch. Boken skrev han på grunnlag av Robert Pehrsons etnografiske feltnotater (han døde under sitt feltarbeid) og sitt eget oppfølgende feltarbeid, som han fant uomgjengelig nødvendig for å kunne gi mening til de etterlatte feltnotatene. Han brukte dette ofte som eksempel på hvor avgjørende det etnografiske feltarbeid er i den antropologiske forskningsprosessen. For øvrig gir denne boken et utmerket demonstrasjon av den generative prosessanalyse som Barth utviklet. Når det gjelder hans studier av slektskapsforhold, skal for øvrig nevnes en helt spesiell perle av en artikkel: Role Dilemmas and Father-Son Dominance in the Middle East.

Barths analytiske tilnærming ledet ham tidlig til dekonstruksjon av konvensjonelle begreper som kultur og sosial struktur. På interessante måter foregrep han således noe av postmodernismens sentrale bidrag.

Professor Barths tallrike publikasjoner inkluderer en serie vektige monografier, hvorav flere er blitt klassikere i faget. Political Leadership amongst the Swat Pathans, som han selv satte meget høyt, demonstrerer på en eminent måte hvordan et samfunn kan fungere uten sentral politisk ledelse. Dette var innsikter han mye senere la til grunn for sin kritiske diskusjon av Vestens involvering i Afghanistan – som har en betydelig befolkning kulturelt og språklig nært relatert til de pathanerne han hadde studert på den pakistanske side av grensen – og av krigføringen mot Taliban. I boken Afghanistan og Taliban diskuterer han kulturelle og sosio-politiske betingelser for at Taliban-bevegelsen utviklet seg så sterkt og hvorfor al-Qaida og Bin Laden fikk stor innflytelse i landet.

Monografien Nomads of South Persia representerer en helt spesielt velskrevet fremstilling av et nomadefolk (Basseri) i det sydlige Iran. Boken har hatt stor betydning som et kulturøkologisk bidrag. Den fremstår som en viktig kommentar til tesen om ‘allmenningens tragedie’ i det den gir en overbevisende fremstilling av kulturelle, organisatoriske og økonomiske betingelser for økologisk balanse i et nomadesamfunn basert på husdyrhold under allmenningsbetingelser. Generelt bidro Barth sterkt til å øke vår innsikt i nomadiske samfunns kultur og sosio-politiske virkemåte, spesielt i Midt-Østen. Dette var for øvrig den sentrale etnografiske region for hans vitenskapelige virke, skjønt også Ny Guinea, Sør-Øst Asia og Sør-Asia etter hvert ble viktige. Hans mer politisk betonte engasjement i forhold de folk som han har arbeidet med, reflekteres i hans æresmedlemskap i Commission for Nomadic Peoples.

På en forbilledlig måte kombinerte Barth grundig etnografisk dokumentasjon med stringente analyser som ga vektige teoretiske bidrag over et bredt spekter av antropologiske forskningstema. Dette kommer også godt til uttrykk i en lang serie artikler i de høyest rangerte internasjonale tidsskrifter. Mange er blitt stående som milepæler i fagets historie over de siste 60 år. Barths innflytelse, også utover antropologiens grenser, eksemplifiseres ved Ethnic Groups and Boundaries som har vært av grunnleggende betydning for etnisitetsforskningen, med sitt fokus på det dynamiske ved etniske grenser og med kritikk av tingliggjørende fremstillinger av etniske grupper. Dette representerer en konseptualisering av etnisitet som er høyaktuell i relasjon til den pågående, massive innvandringen til Europa. Boken har i flere år har vært blant de hundre mest siterte publikasjoner innen samfunnsvitenskap internasjonalt.

Barth var også en betydelig formidler av faget. Det er knapt noen som har sittet under hans kateter og ikke latt seg sterkt inspirere av hans brilliante forelesninger. Som fremragende popularisator, formidlet han faget langt utover akademia. I særlig grad i form av levende fortellinger om mennesker i høyst forskjellige livsverdener, som han selv hadde erfart. Svært mange vil huske hans TV-programmer om Andres liv og vårt eget som senere kom i bokform – en fin folkeopplysningsinnsats om kulturell variasjon. Den populærvitenskapelige boken Vi mennesker – fra en antropologs reiser representerer et nyere bidrag hvor han bringer leserne med seg inn i høyst ulike livsverdener som han kjente fra innsiden.

Barths betydning i det internasjonale forskningsmiljø reflekteres i en serie æresdoktorater, æresforelesninger og medlemskap i vitenskapsakademier i en rekke land. Han ble i 2008 utnevnt til Kommandør av Den Kgl. St. Olavs Orden, og er også tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. I 2015 etablerte Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen den årlige Fredrik Barth Honorary Lecture.

Fredrik Barth ble født i Leipzig i 1928 og hans fulle navn var Thomas Fredrik Weybye Barth som sin far – en betydelige professor i geologi ved Universitetet i Oslo, kjent som Tom Barth (1899–1971). Mange av sine barneår tilbrakte Barth i USA, hvor hans far var knyttet til University of Chicago (1929–36). Etter examen artium (1946) i Norge vendte han tilbake til USA for studier i paleoantropologi og allmenn kulturhistorie (arkeologi) og fikk etter hvert tilknytning til den kulturantropologiske miljøet ved University of Chicago, med kjente skikkelser som Fred Eggan, Sol Tax og Robert Redfield. Han tok sin mastergrad i antropologi her. Med deltakelsen i arkeologiske utgravninger i det sørlige Kurdistan, Irak, bød anledningen seg til å gjøre et antropologisk feltarbeid. Det ga et etnografisk materiale som resulterte Barths første sosialantropologisk monografi, Principles of Social Organization in Southern Kurdistan (1953).

Deretter dro Barth til England hvor sosialantropologien sto meget sterkt, og hvor han kom under innflytelse av Raymond Firth og i særlig grad Edmund Leach, som han ofte fremholdt som sin utvilsomt viktigste læremester. Etterat han – med Leach som veileder – hadde avlagt doktorgraden ved University of Cambridge i 1957, ble han tildelt forskningsstipendium og arbeidet ved Universitetet i Oslo frem til han i 1961 ble knyttet til Universitetet i Bergen som dosentstipendiat.

Barth ble, som nevnt, utnevnt til professor i sosialantropologi i 1965 og virket ved Universitetet i Bergen frem til 1974. Han fikk da professoratet i etnografi ved Etnografisk Museum, Universitetet i Oslo. Han søkte avskjed fra dette professorat i 1985 i det han ble tildelt et statsstipendium for å kunne bruke mest mulig av sin tid til forskning. På denne tiden vendte han dessuten tilbake til Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i bistilling som professor II, i en årrekke. I 1989 ble han kallet til Woodruff Distinguished Professorship ved Emory University, U.S.A.; deretter virket han som Professor of Social Anthropology ved Boston University.

Tallrike kollegaer og tidligere studenter i inn- og utland minnes i disse dager med glede og takknemlighet Fredrik Barth for hva han har betydd for dem. Dette gjelder ikke minst ved Universitetet i Bergen.