Klimasatsing ved UiB

Med utgangspunkt i klimaregnskapet har Universitetet i Bergen iverksatt en rekke tiltak for å redusere egne klimagassutslipp. Det samlede målet er at utslipp fra scope 1 og 2 skal reduseres med 89% innen 2030, og det er vedtatt delmål innen scope 3.

Universitetsstyret har vedtatt følgende konkrete delmål:

• Utslipp fra energibruk skal reduseres med 30 % innen 2025
• Utslipp fra reiser skal halveres
• UiB skal jobbe systematisk med å redusere utslipp fra kjøp av varer og tjenester

Det jobbes med å øke målbarheten av og å sette egne konkrete mål innenfor innkjøp.

Målene er satt med 2018 som basisår.

Overordnet strategi

Universitetet i Bergen sin overordnede strategi for 2023-2030 ble lansert i februar 2023. Strategien gir retning når det gjelder institusjonen sine verdier, mål og planer for de kommende årene, og er UiBs fremste verdidokument.

I strategien formuleres en visjon om at: «UiB skal være blant Europas fremste universiteter, internasjonalt kjent for høy kvalitet i forskning og utdanning. Som samfunnsinstitusjon skal vi bidra til en bærekraftig og demokratisk utvikling og være et attraktivt og inkluderende studie- og arbeidssted». 

Her kan du lese UiBs strategi for 2023-2030

Handlingsplan for klimarbeidet

Handlingsplan for klimaarbeidet ved UiB 2023 - 2026 gir føringer for UiBs mål og aktiviteter innen ytre miljø-arbeid.

Styringsgruppe for klimaarbeid ved UiB

Sentralt i UiBs systematiske miljø- og klimaarbeid, står styringsgruppen for klimaarbeid ved UiB. Styringsgruppen skal: 

• følge opp Handlingsplan for klimaarbeidet ved UiB og øvrig arbeid knyttet til klimaarbeid ved UiB  
• fatte vedtak på saker utredet fra klimasekretariatet 
• rapportere til Universitetsstyret årlig 

De oppnevnte medlemmene i styringsgruppen: 

• Per Arne Foshaug, avdelingsdirektør, Økonomiavdelingen
• Camilla Brautaset, dekan, Det humanistiske fakultet 
• Rebekka Frøystad, stipendiat, Institutt for geovitenskap, Bjerknessenteret for klimaforskning 
• Kjartan Nesset, avdelingsdirektør, Eiendomsavdelingen 
• Anne Line Grepne, avdelingsdirektør, Kommunikasjonsavdelingen 
• Ingve Bergheim, Seksjonssjef, Seksjon for Arbeidsmiljø og organisasjonsutvikling, HR-avdelingen
• Studentrepresentant 1, Studentparlamentet
• Studentrepresentant 2, Studentparlamentet 
• Vara til studentrepresentant 1, Studentparlamentet 
• Vara til studentrepresentant 2, Studentparlamentet 
• Representant for UiBs Bærekraftpiloter
• June-Vibecke Knudtsen Indrevik, universitetets hovedverneombud 

Miljøkoordinator ved UiB fungerer som gruppens sekretær.

Miljøkontakter

UiB har egne miljøkontakter som skal støtte ledelsen i Miljøfyrtårnarbeidet. Miljøkontaktene ved UiB skal: 

• Være rådgivere og pådrivere i fakulteters/avdelingers miljøarbeid 
• Følge opp miljøaktiviteter ved fakulteter og i avdelinger 
• Bidra til at miljøarbeidet integreres i den løpende lederopplæringen 
• Koordinere underliggende enheters kartleggingsarbeid av deres ytre miljø-påvirkning og stimulere til gode miljøtiltak 
• Bistå miljøkoordinator ved oppfølging av tiltak knyttet til klimaarbeidet ved Universitetet i Bergen 
• På vegne av fakultetsledelsen eller avdelingsdirektøren føre tilsyn med og koordinere underliggende enheters miljøarbeid
• Sammenstille resultater av miljøarbeidet ved enhetene og rapportere til miljøkoordinator
• Være informert om universitetets miljøarbeid og ha kompetanse i miljøledelse

Bærekraftspilotene ved UiB

Skal vi nå våre mål er det svært viktig at studentmassen involveres og lyttes til. Ansettelsen av bærekraftspiloter er et initiativ fra universitetsledelsen for å bidra til nettopp det. 

Bærekraftspilotene har en selvstendig rolle, og løfter sine studentperspektiver inn i UiB sitt arbeid med bærekraft og klimaarbeid ved UiB. De har faste møtepunkter med universitetsledelsen, og høsten 2024 jobber de med hver sin mentor innen områdene Grønt studentliv, Fag og forskning, og klimaarbeid ved UiB. Bærekraftspilotene bidrar også til å motivere og engasjere både studenter og ansatte til en felles klima– og bærekraftsdugnad.

Universitetet i Bergen sine klimautslipp måles gjennom årlige klimaregnskap. Målene for UiBs klimasatsing ble sist revidert av universitetsstyret i november 2024.

Klimaregnskapet gir en oversikt over de samlede klimagassutslippene som er direkte eller indirekte knyttet til UiBs virksomhet. Rapportene utføres av Asplan Viak AS på oppdrag for Universitetet i Bergen.

Siden 2018 har Universitetet i Bergen hatt et komplett klimaregnskap som inkluderer både direkte utslipp (scope 1), indirekte utslipp fra kjøp av energi (scope 2) og innkjøp av varer og tjenester (scope 3).

• Uibs klimaregnskap for 2023
• UiBs klimaregnskap for 2022
• UiBs klimaregnskap for 2021
• Uibs klimaregnskap for 2020
• Uibs klimaregnskap for 2019
• Klimarapport for 2018

Klimagassutslipp ved UiB skal reduseres med 89 prosent innen år 2030.

Foto/ill.:

Ole M. Kvamme, UiB

UiB har ca. 95 bygg, som samlet utgjør et areal på rundt 415 000 kvadratmeter. I tråd med Masterplan for areal arbeides det systematisk med å utvikle en klimanøytral eiendomsportefølje, med de begrensninger rehabilitering av en eldre og verneverdig bygningsmasse gir. 

Arbeidet er sentrert rundt tiltak som sikrer god arealutnyttelse, vesentlig lavere netto energibruk og en stadig økende lokal, fornybar energiproduksjon. I årene som kommer vil også UiBs bygningsmasse effektiviseres og rasjonaliseres betraktelig. Dette vil bidra til en mer hensiktsmessig eiendomsportefølje som skal bidra til mindre klimagassutslipp fra våre bygninger. Du kan også lese mer om UiBs energitiltak på denne siden. 

Solceller

UiB skal ha rundt 11 000 solcellepaneler på sine tak i løpet av 2025. Det betyr at så godt som alle tak på UiB sine bygg vil være fylt av solcellepaneler. Satsingen på solcelleanlegg på campus startet i 2020, da de første anleggene kom på plass på takene av Odontologibygget og Alrek Helseklynge. Når alle solcelleanleggene er på plass, vil de produsere to til tre gigawattimer strøm i året.

Halverer energibruken i renovert signalbygg

Nygårdsgaten 5 (NG5) er UiBs første bygg som har en omfattende miljøsertifisering. Rehabiliteringen var ferdig i 2023, og bygget bruker nå halvparten så mye energi som før det ble rehabilitert. Hele UiBs sentraladministrasjon er samlet i bygget. 

Til oppvarming av NG5 henter UiB fjernvarme til varmepumper fra Puddefjorden. I tillegg er bygget knyttet til BKKs fjernvarmeledning, og både tak og grunn er godt isolert. Det er solceller på takene, og man fikk en stor miljøgevinst ved å bruke eksisterende bygningskropp samt gjenbruk av teknisk utstyr og interiør. Les mer om prosjektet i På Høyden.

Nytt kontrollsystem

Et nytt system for sentral driftskontroll gir sanntidsoversikt over blant annet temperatur, CO2-nivå og luftfuktighet i UiBs bygg. Slik kan en styre inneklimaet ned på rom-nivå, til beste for studenter, ansatte og miljøet. Systemet tar hensyn til blant annet værvarsel og bruksmønster. Anslag viser at det nye systemet kan gi en energisparing på 5 til 10 prosent.

Nærvarmeanlegg 

UiB opererer per i dag et nærvarmeanlegg som er en svært viktig del av energiforsyningen til UiBs bygninger på Nygårdshøyden. Dette anlegget øker Eiendomsavdelingen stadig utnyttelsen av, bl.a. gjennom å oppgradere energisentralene i byggene som er tilknyttet. I 2022 ble det startet opp nye varmepumper i Christies gate 12, og nye varmepumper kom på plass i U.Pihls hus og i Nygårdsgaten 5 i 2023.

Det planlegges også for et helt nytt varmepumpeanlegg i Realfagbygget, som skal spare 8 mill. kWh i året. Det nye anlegget blir viktig for å oppnå klimanøytralitet ved å redusere dagens forbruk av fjernvarme. I tillegg vil det bidra med svært energieffektiv kjøling til byggene på Nygårdshøyden sør.

Byggeprosjekter

UiB jobber tett med leverandører og samarbeidspartnere for å sørge for at våre byggeprosjektet har et så redusert klimaavtrykk som mulig. Gode regler for innkjøp og materialbruk, samt fokus på fornybare energi- og oppvarmingssystemer er viktige virkemidler. Universitetet har også et omfattende gjenbruk av interiør og teknisk utstyr.

UiB ble i 2016 det første av de større universitetene i Norge som i sin helhet er sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Hovedprinsippene i ordningen er at virksomheten må dokumentere at den oppfyller en rekke bransjekrav.

Eksempler på krav for å bli Miljøfyrtårn:

• Virksomheten skal ha oversikt over hvilke av sine aktiviteter, varer og tjenester som kan påvirke klima, miljø og arbeidsmiljø, og vurdere hvilke av disse som er vesentlige.
• Virksomheten skal ha satt seg mål for å forbedre sine vesentlige påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø. Virksomheten skal ha tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.
• Ledelsen skal årlig vurdere virksomhetens arbeid for å nå målene innen klima, miljø og arbeidsmiljø. 

I april 2023 ble Universitetet i Bergen resertifisert som Miljøfyrtårn for den neste treårsperioden.

Alle UiBs avdelinger, ansatte og studenter skal produsere så lite avfall som mulig. Avfall som blir produsert skal avhendes på en sikker og forsvarlig måte. Les mer om avfallshåndtering ved UiB her.

Å resirkulere er et enkelt valg, likevel blir bare 40 % av det vi kaster på UiB resirkulert. Det skal vi bli bedre på! Støttet av Klimafondet startet Bærekraftspilotene ved UiB en resirkuleringskampanje våren 2023. Les mer og bli med på dugnaden her.

Resirkulering av IT-utstyr

Med over 4000 ansatte er det mye IT-utstyr i bruk på Universitetet i Bergen. Ved å gjenbruke PC-er, mobiltelefoner og harddisker, kan UiB både redusere klimaavtrykket og støtte opp om sirkulærøkonomien.

Det er fem års garanti på IT-utstyr ved UiB. I tillegg har UiB en avtale med Foxway AS som leverandør for ombruk og gjenvinning av IT-utstyr. Avtalen skal legge til rette for økt grad av gjenbruk av IT-utstyr, som eksempelvis datamaskiner, skjermer og mobiltelefoner - noe som både vil føre til reduksjon i CO2-utslipp, og at komponenter og utstyr kan få nytt liv. Les mer om avtalen her.

Universitetet i Bergen kjøper varer og tjenester for rundt 1,7 milliarder kroner i året. Innkjøp utgjør med det en vesentlig del av UiBs budsjett. UiB vedtok i 2020 ny anskaffelsesstrategi for perioden 2020-2024. Det er vektlagt at denne skal understøtte virksomhetens hovedstrategi, og blant annet støtte arbeidet med å nå overordnede mål innen miljø og klima.

Det settes søkelys mot tiltak for å redusere innkjøp generelt. Dette reduseres ved at UiB legger til rette for gjenbruk, økt produktlevetid og mer rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser.  

Anskaffelser og forbruk av møbler

Universitetet har utarbeidet en egen møbelguide for ansatte, for å gjøre det enklere å gjøre bærekraftige innkjøp av møbler og inventar. Særlig er det et ønske om at ansatte skal gjenbruke møbler heller enn å kjøpe nye, og UiB legger til rette for dette med "bytteteam" og eget lager for brukte møbler. 

UiB har i august 2023 inngått avtale med Helse Bergen om et prøveprosjekt for ombruk av møbler. Både Helse Bergen og UiB har lagerløsninger med brukte møbler, og det er mulig å lage et felles bruktmarked på tvers av organisasjonene. Et slikt bruktmarked vil bidra til økt ombruk av møbler, og på den måten redusere klimagassavtrykket på møbelanskaffelser.

Rammeavtale for gave- og profileringsmateriell

UiB har rammeavtale med tre ulike leverandører av profilerings- og gaveartikler med hvert sitt unike produktsortiment, i tråd med vedtak i Styringsgruppen for klimaarbeid. Vedtaket sier at rammeavtalene kun skal inneholde kvalitetsprodukter som er mest mulig klimavennlige, og UiB skal ha en målsetning om å redusere forbruket med 20 %. Med bakgrunn i dette, er det vurdert som mest hensiktsmessig med utfyllende internkataloger som inkluderer det totale sortimentet. 

Produktsortimentet består blant annet av kortreiste og økologiske mat- og drikkevarer, som f.eks. eplemost fra Hardanger og honning fra Sotra. Tekstilproduktene ivaretar både miljømessige og sosiale hensyn, ved at de er sertifisert i henhold til Nordic Ecolabel, Fairtrade og GOTS.

Gaver med stor symbolverdi er også ivaretatt i sortimentet; som f.eks. treugle og skjærefjøl av trevirke fra Fløyen i Bergen, produsert av vekst- og attføringsbedriften Nordnes Verksteder. Les mer om avtalen med Nordnes Verksteder i På Høyden.

Byggeprosjekter

Framfor fokus på null-utslipp fra bygge- og rehabiliteringsprosjekter velger UiB å fokusere på å bygge med så lave utslipp som mulig. Dette gjøres ved å benytte universitetets miljøprogram og oppfølgingsplan (MOP) som grunnlag for miljøstyring og dokumentasjon av prosjektets klimaavtrykk. Hensikten er at byggene skal bli mer klimavennlige og effektive i et lengre perspektiv.

Et viktig bidrag for å sikre lavere klimagassavtrykk på byggeprosjekter ved UiB, er bruk av BREEAM-NOR. Dette er en norsk variant av den mest brukte sertifiseringsordningen på byggeprosjekter i verden. Bruk av BREEAM-NOR handler både om å få sertifisert større byggeprosjekter, og i mindre prosjekter ta i bruk metodikken som blant annet innebærer økt bevissthet med tanke på valg av byggematerialer ut fra klimagassutslipp, og måling av CO2-avtrykket som byggeprosjektet representerer.

Byggematerialer

På bestilling fra UiB har Asplan Viak utarbeidet et dokument som omhandler registrering av materialbruk for alle leverandører på rammeavtaler innenfor byggfagene. Hensikten er både å bidra til økt kunnskap, samt en reduksjon i klimafotavtrykk fra våre byggematerialer. Dette arbeidet vil også gi bedre datagrunnlag for livssyklusanalyse (LCA) og for fremtidige klimaregnskap. 

Cateringavtalen ved UiB innebærer at det skal være enkelt å velge miljøvennlige alternativer. Avtalen er basert på vegetarmat som normalverdi, sesongbaserte, økologiske råvarer og etisk levering. Avtalen er inngått som følge av et vedtak i universitetsstyret i november 2019. Her ble det besluttet at vegetarmat skal være normalverdi ved kjøp av catering, men at det skal være mulig å aktivt velge både kjøtt og fisk, samt veganske alternativer. 

I anbudsrunden for avtalen ble det også vektlagt at leverandørene skal ha etablerte rutiner for minimering av matsvinn, at maten er produsert på en økologisk, bærekraftig og rettferdig måte og at leverandørene kan tilby sesongbaserte og kortreise matvarer.

Når det gjelder catering har UiB rammeavtale med fire leverandører; Sammen, Godt Brød, Safari catering og 4service Catering (tidligere Søtt + Salt).

Mer informasjon om de forskjellige rammeavtalene finner man i avtaleportalen ved UiB. Ved bestilling minnes det her om at «Universitetsstyret har bestemt at vegetarmat skal være førstevalg ved bestilling av mat til universitetet. Ved alle bestillinger av catering bes det følgelig om at man bestiller mat uten kjøtt (vegetar). Alle leverandørene har et betydelig vegetar-sortiment som skal legge til rette for at bestillere kan gjøre valg i tråd med Universitetsstyrets bestemmelse». 

UiBs reisepolicy, vedtatt av universitetsstyret i november 2019 er et skritt for å få et strukturert og mer bevisst forhold til reisevirksomheten internt ved institusjonen. Det gjelder både for utslipp, antall reiser og mulighet for å frigjøre tid til annen aktivitet. 

Mindre reising generelt og færre flyreiser spesielt, vil ikke bare ha en positiv innvirkning på miljø og klima, men også føre til økonomiske og tidsmessige besparelser. Les mer om reisepolicyen ved UiB her 

I september 2021 ble Universitetet i Bergen offisielt sertifisert som «Norges første sykkelvennlige universitet». Sertifiseringsprosessen ble gjort i samarbeid med Syklistenes Landsforening, og bestod blant annet av befaringer rundt på alle UiBs lokasjoner for å kartlegge dagens sykkelfasiliteter, samt en reisevaneundersøkelse blant studenter og ansatte.

Universitetet har fulgt opp med en rekke tiltak, blant annet oppgradering av eksisterende sykkelhus med trygg lading for el-sykler, servicestasjon, bedre belysning, sikkerhetskamera og innbruddsalarmer. 

• Her finner du oversikt over UiBs sykkelfasiliteter.

Arbeidet vil fortsette de kommende årene, med mål om at UiBs rundt 20 000 studenter og 4000 ansatte velger miljøvennlige reiser til jobb og studier.

I samarbeid med Syklistenes Landsforening har UiB laget en sykkelrute kalt UiB-milen, som går innom de fleste lokasjoner på campus. Kartruten finner du her.

Universitetets klimafond ble vedtatt opprettet i 2020. Fondets formål er å finansiere tiltak som skal engasjere ansatte og studenter i arbeidet med å redusere universitetets klimaavtrykk. 

Fondet har finansiert en rekke tiltak for blant annet redusert reisevirksomhet og forbruk, grønne arrangementer, og prosjekter innenfor nyskaping og innovasjon. Klimafondet er på 2 millioner kroner årlig. Fondet forvaltes av styringsgruppen for klimaarbeid. Les mer om Klimafondet

De kommende årene skal totalt 11 000 solcellepaneler på plass på UiBs tak.

Foto/ill.:

UiB

Universitetet i Bergen jobber aktivt med å bli mer klima- og miljøvennlige på egen campus, men også ved å delta aktivt i nettverk med fokus på klima og miljø. 

• UIB har vært en viktig del av Norsk klimastiftelse sitt råd siden 2010. Stiftelsen sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. I 2012 etablerte vi sammen forskningsformidlingsprosjektet <2°C - der hensikten er å nå ut med viktig klimakunnskap til allmennheten. I dag involverer prosjektet både et skolemagasin, løpende ekspertintervjuer og temanotater.
• UiB er partner i Klimapartnere Vestland, et privat-offentlig samarbeidsnettverk med formål om å redusere klimagassutslippene hos partnerne.
• Nordic Sustainable Campus Network (NSCN) er et nettverk av nordiske universiteter som ønsker å styrke satsningen sin på bærekraftig utvikling i forskning, utdanning og drift.
• UiB har bidratt til etableringen og er selv partner i #plastsmart-nettverket som ledes av Bergen Næringsråd.
• UiB er medstifter av Klimafestivalen Varmere Våtere Villere.