Notat om den vitenskapelige fremgangsmåte, en begrepsanalystisk tilnærming.
Kan en rekonstruksjon av de grunnleggende prinsipper bak de to kunnskapssynene "rasjonalisme" og "empirisme" gi oss svar på hvorfor så mange av dagens diskusjoner innen både politikk og akademia er preget av uklare og/eller mangelfulle definisjoner av sitt objekt?
Hovedinnhold
Det er et uomtvistelig faktum at det ordskiftet som føres, i politikken så vel som i akademia, er plaget av uklare og/eller mangelfulle definisjoner av sitt objekt.
Det henger kanskje igjen sammen med den økende tendens til at faglig argumentasjon og vurdering av alternative prinsipper erstattes av tilfeldig oppståtte følelser, uverifiserte antagelser og/eller opphausete stemningsbølger, som grunnlag for politiske valg.
På bakgrunn av dette har jeg funnet det interessant å forsøke å rekonstruere (produksjons)prinsippet i de to grunnleggende forskjellige kunnskapssyn, som kalles henholdsvis ”rasjonalisme” (matematikkens konsensus metode) og ”empirisme” (øvrige vitenskapers konsensus metode), og som utgjør de to viktigste, meg bekjente svar som har blitt gitt på det grunnleggende epistemologiske spørsmål, i løpet av de 2500 år filosofihistorien vår går tilbake.
Det første svar er antikkens, og siden Descartes kun brukt sporadisk.
Det siste er modernismens, brukt systematisk fra og med Descartes.
Hensikten har vært å undersøke om rasjonalismens prinsipp eventuelt kan gi oss klarere definisjoner enn dagens. Men også rett og slett å sammenligne disse to, forhåpentligvis veldefinerte størrelser, og se på forskjelle og likheter i kvalitetskrav og dermed på fordeler og ulemper ved bruk av dem begge.
